Default thumbnail

Uten horisont

Slutten på æraen med konkurrerende samfunnssyn og horisonter, der et system med konkurranse som kardinaldyd ble stående igjen uten konkurrenter, endret maktbalansen mellom samfunnsgruppene snarere enn å oppheve forskjellene.

Default thumbnail

Det tomme sentrum

De tyske sosialdemokratene har ikke lenger noen alternativ å tilby, og langt ute på høyresiden drømmer Alternative für Deutschland og de nye høyreradikale bevegelsene om å bli den store kulturelle og politiske motmakten

Default thumbnail

Sentrumspopulisme

En stadig tilbakevendende retorisk øvelse i sentrum av både norsk og vestlig politisk debatt, er å forsøke å koble ytre høyre til venstre-siden. Den seneste varianten er å forene dem via ordet populisme.

Default thumbnail

Tidskjøpet

Det franske politiske establishmentet, og EU, har kjøpt seg litt tid, men lite tyder på at de vil bruke den godt.

Default thumbnail

Det utenkelige

Partiene er i oppløsning, i likhet med tilliten til det politiske systemet. Etter Trump og brexit er det utenkelige ikke lenger fullstendig usannsynlig i Frankrike.

Default thumbnail

Utenfor systemet

Emmanuel Macron er et uttrykk for sentrumvenstres store problem i Europa de siste tiårene. En majoritet i befolkningen vil ha en annen politikk, og særlig en annen økonomisk politikk, men ingen troverdig koalisjon vil føre denne politikken.

Murer og våpen

På nesten alle kontinenter reises det nye murer og grensebarrierer, og militærutgiftene øker like ufortrødent.

Default thumbnail

Antipolitikk

Etter flere tiår med økende ulikheter, fallende lønninger og en stadig mer arrogant elite har mange amerikanere åpenbart villet sprenge hele systemet med en dynamittkubbe kalt Donald Trump. Valgresultatet skriver seg inn i en lang rekke «proteststemmer» både til venstre og høyre – fra Syriza i Hellas, Podemos i Spania og entusiasmen rundt Bernie Sanders

Default thumbnail

Under vann

Ganges-Bramaputra-deltaet er et av verdens mest fruktbare områder. Da India mistet to tredjedeler av elveområdene etter delingen, begynte landet å irrigere delstatene Bihar, Haryana i Punjab og Uttar Pradesh. I dag tappes Ganges over kapasiteten, noe som fører til katastrofale tap av dyrkbar jord nedover i regionen. Bare åtte kilometer nord for Bangladesh har Farakka-demningen

Default thumbnail

Fritidsindustrien

Inntil begynnelsen av 1900-tallet var det bare enkelte deler av overklassen som kunne reise ut og utforske verden. Utenlandsreisen har ikke nødvendigvis mistet dette kallet, men feriereiser er ikke lenger de rikes privilegium. Internasjonal turisme er blitt en industri med massive folkeforflytninger, slik som i Kina (se«[->12673]»). Har fritiden dermed mistet sitt frigjørende løfte (se «[->12671]»)? En seiglivet myte sier at vestlige ferierende – på jakt etter en illusorisk men komfortabel autentisitet (se «[->12674]») – bidrar til å utvikle landene i sør. (se «[->12672]»).

Default thumbnail

Midt i mellom

Middelklassen blir tilskrevet svært motstridende sosiale funksjoner, enten som stabiliserende i parlamentarisk-kapitalistiske samfunn eller som mer eller mindre smygrevolusjonær i autoritære framvoksende land som Kina.

Default thumbnail

Sosialt underskudd

Den 1. april trådte Det europeiske medborgerinitiativet (ECI) i kraft. Med en million signaturer fra statsborgere i minst en fjerdedel av medlemslandene kan EU-borgere be Europa-kommisjonen foreslå lovhandlinger innenfor de områdene medlemslandene har gitt EU makt. En rekke initiativ er allerede under utarbeiding, blant annet mot genmodifiserte organismer, for innføring av skatt på finanstransaksjoner, for endring av opphavsretten.

Default thumbnail

Insourcing

Hva skal vi leve av i framtiden? Spørsmålet stilles stadig og som oftest med retorisk intensjon om å skape skremselsbilder. Etter flere tiår med utflytting av produksjon til lavkostland har denne outsourcingen nå blitt et sentralt stridstema i presidentvalgkampene i USA og Frankrike. Insourcing er hovedbudskapet, industrien skal hentes hjem for å reparere skadene etter at finansindustrien utløste den økonomiske krisen i Vesten (se Gérard Duménil og Dominique Lévys artikkel på side 12–13).

Default thumbnail

Arbeidets pris

Lønningene er under press i Europa med den tyske modellen. Og massearbeidsledighet er blitt et stadig mer dominerende fenomen. Tiden er inne for å drøfte arbeidets sosiale og omfordelende rolle.

Default thumbnail

Gjeldens makt

Relasjonen kreditor-debitor er med finanssektorens vekst blitt den sterkeste maktfaktoren i vårt samfunn. Men den er på ingen måte ny. Gjeld som maktmiddel har vært der siden tidenes morgen. Gjeldens historie er pengenes historie, for kreditten fantes lenge før kontantene.

Default thumbnail

Akkumulasjonens byrder

Som grekerne får erfare finnes det to typer penger, de som brukes til å kjøpe allerede eksisterende produkter, og kapitalen som legger beslag på deres framtid.

Default thumbnail

Amerikansk skuffelse

Obama gikk til valg på «endring», uten å presisere hva det gikk ut på. Når hans første periode nå går mot slutten, er det ikke mange tegn til endring. En annen bevegelse har imidlertid dukket opp i skuffelsen over tingenes tilstand i amerikansk politikk og samfunn.

Default thumbnail

Den tragiske forskjell

Einmal ist keinmal, heter det. Det må en andre gang til for å innstifte første som realitet. Sommeren 2011 ligner en gjentakelse av 2008. Igjen faller børsene, det snakkes om «nervøse» markeder og advares om resesjon.

Default thumbnail

De bokstavelige metaforene

For fire år siden ringte en kollega i finsk radio meg. En 18-åring hadde nylig gått amok på en skole og drept åtte personer. Kunne dette skjedd i Norge? Jeg klarte ikke å svare annet enn at jeg ikke kunne forestille meg det, det virket utenkelig. Alt står jo så bra til her, økonomien er bunnsolid, arbeidsledigheten nesten ikke-eksisterende. Kanskje Finland hadde større sosiale problemer? spurte jeg usikkert tilbake. 22. juli 2011 ble rollene snudd om. Utenlandske kolleger undret seg hva som foregikk i Norge, et land med en økonomisk og sosial modell som mange misunner oss. Hvordan kunne dette

Default thumbnail

Reelt demokrati

Noe er råttent i EU. Stéphane Hessel, motstandsmannen som var med å bygge opp den franske velferdsstaten etter andre verdenskrig og utarbeide FNs menneskerettighetserklæring, har gitt navn til bevegelser som langt overskrider den lille pamfletten Indignez-vous!