
Voksen frykt for ungdomstiden
Netflix-serien Adolescence har blitt hyllet for å ta opp de mange utfordringene dagens tenåringer opplever med en digital verden som blir stadig mer giftig. Men den snakker først og fremst til engstelige foreldre.
Netflix-serien Adolescence har blitt hyllet for å ta opp de mange utfordringene dagens tenåringer opplever med en digital verden som blir stadig mer giftig. Men den snakker først og fremst til engstelige foreldre.
I Origins er en ambitiøs, men også alvorligt rodet og rodløs science fiction-film, der både ønsker at være romance, thriller, videnskabskritik og sikkert også noget fjerde.
For kinesere flest er Deng Xiaoping kommunistlederen som åpnet landet for velstand og kapitalisme. Dette bildet gjør landets ledere alt for å holde fast på. Det siste er en overraskende populær tv-serie.
Få filmer fra begynnelsen av forrige århundre framstår i dag som en treffende kommentar til det 21. århundret, bortsett fra filmene til en grenseløs klovn.
Utstillingen A Grin Without a Cat på Kunstnernes hus i Oslo viser et reflektert historisk vitnesbyrd over de revolusjonære bevegelsene på 60- og 70-tallet gjennom kameralinsen til den franske filmskaperen Chris Marker.
Silvered Water, Syria Self-Portrait er en poetisk skildring av syrernes lidelser.
Solveig Melkeraaen har med Flink pike skabt en personlig og intelligent formet dokumentarfilm om sin depression.
Christian Clavier bidrar med den gemyttlighet en jovial komedie trenger. Det kommer godt med, når avsmaken for de andre figurene demper trivselen.
I sin siste film spiller Philip Seymour Hoffman en syrlig antiterrorsjef i Hamburg, i filmatiseringen av John Le Carrés spionthriller A Most Wanted Man.
Intet bliver det samme i Tyrkiet efter sidste års protester i Gezi-parken, der satte gang i den største modstandsbevægelse i nyere tyrkisk historie. På festivalen Documentarist kan vi blive klogere på hvilken rolle filmmediet og filmfestivalen som aktivistisk forum spiller i modstanden mot regimet.
KORTFILMFESTIVALEN I GRIMSTAD. Stadig flere billedkunstnere beveger seg inn på filmens arena. Innen filmkunst og den frie kortfilmen finner man stadig flere interessante måter å forholde seg til virkeligheten på. Men noen ganger er det problematisk.
Rodet plot, ujævn dramaturgi og en sødladen reklamefilms-æstetik gør teknologi-kritiske Transcendence til en yderst broget oplevelse.
Samarbeidet mellom Bret Easton Ellis og Paul Schrader er en fryd for øyet. Men The Canyons ligner tidvis en parodi på dem begge. Schraders karriere har langt mer å by på.
Fortiden har det med at trænge sig på og melde sin ankomst, når man mindst venter det. I Alexander Paynes vellykkede Nebraska sker det på underspillet og lavmælt facon.
Den forholdsvis unge regissøren Xavier Dolan må fremdeles også kalles lovende, på godt og vondt. De mer sympatiske trekkene i filmene hans gir imidlertid håp om noe bedre.
Mesterlige kompositioner snarere end fortællingen om den tøvende nonne driver Pawel Pawlikowskis Ida fremad.
Wes Andersons The Grand Budapest Hotel er en parade av morsomme påfunn og glimrende skuespillere. Men snart er det vel på tide at han lager en ordentlig voksen film.
Den smertelige Sorg og Glæde fuldender en lang og glorværdig karriere for danske Nils Malmros. Den er en yderst vellykket film, fordi den forbliver usentimental om en skæbnesvanger dag i instruktørens liv.
Eskil Vogts Blind er en unorsk og overraskende film, som tematiserer en rekke aspekter ved moderne privatliv, og norsk politisk kulturs definitive uskyldstap.
Her kan ligne science fiction med sitt forhold mellom mann og operativsystem, men uten så altfor hardt trykk på science. Og hvor fiktivt opplegget er, må nesten overlates den enkeltes tro på hovedrollens innlevelsesevne.
Kim Ki-Duks Moebius er en voldsom oplevelse, men inde i al dens bestialitet finder vi en tankevækkende fortælling om køn, smerte og seksualitet.
Med de siste 40 års filmhistorie i betraktning, minner Scorseses filmer om gutten som ropte ulv når det trengtes – og fortsatte. Miljøet i hans nye film, The Wolf of Wall Street, er litt annerledes, anekdotene er mer vulgære, men formelen kan vi.
Liesel kommer til München som adoptivbarn. Her skal hun via mange skjebnens luner utvikle en stor leseglede som leder henne til å stjele eller tyvlåne bøker. Men hun lever i farlige tider.
Filmkunsten blev opfundet så Tarkovskij kunne lave Stalker, skriver Dyer i Zona. A book about a Film about a Journey to a Room. Ifølge Dyer er Stalker en film der handler om hvad det vil sige at lære at se og derfor er den en film om hvad kunst overhovedet er.
Paolo Sorrentinos siste, Den store skjønnheten, føyer seg til en imponerende filmografi, hvor en livstrøtt, til tider suicidal verdensanskuelse får en paradoksalt vital formulering. Tematikken er makt, status og tapsfornemmelser, samt transaksjonene der i mellom.