Voksen frykt for ungdomstiden
Netflix-serien Adolescence har blitt hyllet for å ta opp de mange utfordringene dagens tenåringer opplever med en digital verden som blir stadig mer giftig. Men den snakker først og fremst til engstelige foreldre.
Tilbage til naturen
Sondringen mellem natur og civilisation er essentiel i Gonzales-Rubios anden film, dramadokumentaren Alamar. Men heldigvis formår filmen også at levere et varmt portræt af forholdet mellem en søn og en far.
Og Godard gjenskapte filmen
En ny, massiv biografi om Jean-Luc Godard gir et detaljert innblikk i livet og kunsten til den banebrytende filmskaperen som startet sin karriere med å stjele kassabeholdningen fra filmtidsskriftet Cahiers du Cinéma.
En uke som dokumentarist i Port-au-Prince
Hva kan en uke på Haiti fortelle om folkets strev for å komme seg opp etter jordskjelvet. Hvor langt kan man gå som observatør med kamera? Én ting gir seg i alle fall til kjenne: De etablerte elitene holder på makten.
Slemme, slemme snut
Til tross for få glimt av originalitet glimrer Bad Lieutenant: Port of Call New Orleans primært med sitt fravær av Werner Herzogs visjoner.
Rystende korrupsjon og klassekamp
I Haiti–Kuppet, Faldet, Katastrofen gir mangeårige Haiti-boer Jørgen Leth en detaljert innsikt i det politiske spillet som lenge har vært Haitis bane. I sentrum for Haitis skjebne står Aristide, frelseren som ble korrumpert.
Temmelig talentfuldt
Bokssæt fra talentudviklingsprogrammet New Danish Screen give grobund for optimisme på dansk films vegne.
Politisk Polanski
Hva kan en fiksjon om en Tony Blair-skikkelse lære oss? Roman Polanskis filmatisering av Robert Harris? roman The Ghost, får oss til å stille spørsmål ved enkelte statslederes servilitet.
Uddan jer, medsøstre!
Til trods for glimrende skuespil og gennemført scenografi skæmmes helhedsindtrykket i An Education. Det er en film, der er for skematisk i sin fortælling og for banal i sine budskaber.
Fortellinger fra skrekkens Nord-Korea
I de nordkoreanske fangeleirene er drap, voldtekter, gnagende sult og kulde dagligdags. Hvordan kan verdenssamfunnet la denne ekstreme undertrykkelsen fortsatt pågå?
Israels kjønnsapartheid
Under årets filmfestival i Berlin rettet flere filmer rammende kritikk mot Israels undertrykking av palestinerne i Gaza og på Vestbredden. Sterkt inntrykk gjorde dokumentaren Black Bus som viser hvordan israelske jøder også undertrykkes av stadig strengere religiøs praksis.
Konspirasjon og realisme
Både Martin Scorseses Shutter Island og Jacques Audiards En profet tematiserer innesperring og frihetsberøvelse. Mens Scorsese beveger seg ut i et filmunivers som sår tvil om bildenes og fortellingens sannferdighet, gir Audiard et brutalt innblikk i kampen om makt og verdighet i franske fengsler.
Blod gir liv
Park Chan-wook tøyer vampyrsjangeren og drar på intelligent vis nytte av vampyrfigurens erotiske fascinasjon. Men ha kunne godt ha unngått filmens avsluttende tredjedel.
Livet etter undergangen
Framtiden er her, tømt for det meste.
«You really moved me!»
Hva skal til for at offentligheten virkelig tar ansvar overfor Gaza og gjør noe med denne rå maktutøvelsen som krever så mange liv? Når skal også Vesten få nok av Israels krigsforbrytelser? Dokumentarfilm er i det minste et bevegende virkemiddel, og spesielt filmen som nå kommer om Mads Gilbert.
Desillusjonert avantgarde
Guy Debords Skuespillsamfunnet var en begivenhet da den først kom ut for over førti år siden. Endelig foreligger den på norsk. Har tidens tann tæret på dens radikale potensial?
Form og følelser
Alain Resnais er i sitt åttiåttende år en forbløffende vital filmskaper. Etter to velspilte og billedskjønne, men middels minneverdige filmer på 2000-tallet, er det gledelig å se at hans nye film – og aller første romanadaptasjon – Les Herbes folles, har noe av den samme dristigheten som de tidlige mesterverkene Hiroshima, min elskede og I fjor i Marienbad.
Overgivelse til lyst
Partir illustrerer på skræmmende omend lidt selvsmagende vis, hvordan kvinder fortsat er dybt afhængige–også på en negativ måde–af deres mænd.
Virkelighetens kopier
Filmfotofestivalen Camerimage i Polen er nærmest eneste i sitt slag blant 370 filmfestivaler verden over. Både festival og by imponerte meg. Men hvor i all verden kommer denne ubotelige trangen til å se stadig flere bilder fra?
Fire postkort: Cities on Speed
Også i år samlet Copenhagen International Documentary Film Festival (CPH:DOX) en imponerende vifte af film. I år har man, ikke overraskende, satset på klimafilm. Men det er et beslægtet tema om urbane landskaber i forandring, om megabyer i vækst, der imponerer, vækker til eftertanke og sætter de klimamæssige og miljømæssige spørgsmål ind i en interessant ramme.
Pasolinis sinne
Pier Paolo Pasolini var en rasende samtidskommentator. En ny rekonstruert film gir oss nå et innblikk i mye av hans kritikk–om krig, medier, skjønnhet, arbeidet og religionen. Selv om han også ble hatet og latterliggjort, kan han fremdeles berøre oss.
Den sidste rejse
Yojiro Takitas japanske Oscar-vinder Depatures er en fredfyldt og værdig film, der på elegant vis mimer det på engang makabre og dog smukke arbejde, filmens hovedperson bestrider. Sentimentalitet og patos truer dog filmen og gør den indimellem en anelse selvsmagende.
Bånd og røtter
Michael Hanekes Det hvite båndet presenterer seg som en allegori over årsakene til nazismens utbrudd i Tyskland, der det lutheranske disiplineringsregimet gir stoff til en besynderlig krimgåte.
Manifest for miksefest
Opphavsretten drepes sakte av medienes utvikling. Nå kaster også filmskapere seg på samplebølgen.
Forførelse på fransk
Franske filmer har i år oversvømt norske kinoer, etter noen år med påfallende fravær. Vi har sett på noen av de nye franske filmene som kommer på kino i november. Har fransk filmkunst blitt mer aktuell?