Vrom-vrom – poesiens standhaftighet

Poesi er en sjanger man gjør alt for å se der den ikke er ? i solnedganger, i poesi-slam, i performance-poesi ? og ikke se der den er, nemlig i møtet mellom poeten og språket. Poesiens økonomiske ubetydelighet dømmer den til et liv i skyggen, likevel dukker det stadig opp nye tidsskrifter og nettsteder viet den. Og poesien har fortsatt noen overraskelser på lager til dem som tar seg bryet med å gi seg i kast med den.

Bokas endelikt?

Stadig flere nasjonalbiblioteker kaster seg på bølgen Google startet og digitaliserer sine samlinger. E-boken har så langt vært en fiasko, men ting tyder på dette snart vil snu, og bokas samfunnsmessige og kulturelle rolle vil omdefineres.

Et metafysisk laboratorium

For nøyaktig hundre år siden dukket det opp en artikkel av forfatteren Maurice Renard i tidsskriftet Le spectateur. «Du merveilleux-scientifique et de son action sur l?intelligence du progrès» (Om den vidunderlig-vitenskapelige roman og dens innvirkning på forståelsen av framskrittet) fungerte som rettesnor for alle franske science fiction-forfattere i mellomkrigstiden, før den ble glemt og siden gjenoppdaget på begynnelsen av 1990-tallet. I dag anses den som den første science fiction-teorien. Renard dissekerer den nye sjangerens estetikk og understreker at den må «innføre frivillig i rekken av påstander et eller flere underfundige elementer for å få et vesen, objekt eller en kjensgjerning til å virke vidunderlig (det vil si, som virker vidunderlig for oss i dag).

Fremmedgjøring via kitsch

Milan Kunderas siste bok, Une rencontre, tar bare sporadisk opp politiske problemstillinger, akkurat som hans andre bøker. Men man trekker en altfor rask slutning dersom man benekter den politiske dimensjonen i hans verk.

Beckett og humor som motstand

Humorens politiske modstand består i at stille spørgsmålstegn til den moderne kapitalismens menneskesyn. Den efterspørger noget sandt menneskelig, der ikke behøver at måle sig på egenskaber, kompetencer eller en falsk idé om frelse og belønning. I Becketts berømte dramaer virker humorens styrke netop som modstand.

Magikeren Cortázar

Julio Cortázar (1914?1984) var ? sammen med Borges ? en 1900-tallets store mestere innen fantastisk litteratur. I hans kortprosa kommer hans fantastiske realisme til uttrykk for fullt. Hans brennende politiske engasjement gjorde aldri at han fornærmet leserne med å blande sammen litteratur og pedagogikk. Han så snarere på litteraturen i seg selv som revolusjonær.

Blyårene hjemsøker italiensk krim

Italias oppgjør med opprørerne fra slutten av 60-tallet og 70-tallet ser ikke ut til å ta slutt. På forespørsel fra Silvio Berlusconi truer franske myndigheter nå med å bryte avdøde president François Mitterrands løfte og utlevere det tidligere Brigate Rosse-medlemmet Marina Petrella, slik de gjorde med Paolo Persichetti i 2002. Forfatter Cesare Battisti unnslapp denne skjebnen i 2004, men ble senere arrestert i Brasil og utlevert. Dermed dukker «blyårene» opp igjen. I Italia er kriminalromanen den eneste litterære sjangeren som behandler den urolige tiden.

Ytringsfrihedens eksistensmodus

Er ytringsfriheden ved at blive en undertrykkende ideologi? Den øget ytringsfrihed er mange steder en maskeret frihed der æder sig selv op indefra i kontrolsamfundets tjeneste. Overalt bliver der i abstrakt ideologisk form praktiseret det vi kalder «ytringsfrihed», men der går stadig længere tid imellem at det øger vores formåen, at det reelt gør det muligt for os at gribe erfaringsskabende ind i virkeligheden.

Vargas Llosa, Hugo og «de elendige»

Hva er forbindelsen mellom en forfatters skjønnlitterære fiksjon og de politiske realitetene som inspirerte den? Det var på barrikadene i juni 1848 at Hugo innså det fryktelige i at ens handlinger ikke alltid er i det godes tjeneste, en erkjennelse som gjennomsyrer Les Misérables. Mario Vargas Llosas studie av Hugos mesterverk, The temptation of the Impossible, retter et lidenskapelig og skarpt blikk på forholdet mellom fiksjonens liv og det virkelige livet. Men den peruanske forfatterens lesning unngår ikke sine egne ideologiske forutsetninger.

De indiske litterære kosmopolittene

India er for første gang invitert som æresgjest ved årets bokmesse i Paris. Den indiske litterære tradisjon er nesten fire tusen år gammel. Sosialt engasjement går som en rød tråd gjennom indisk litteratur, fra Buddha til Raj Kamal Jha. Indisk moderne litteratur utgis i dag på 18 offisielle språk. Sosialt engasjement, iblant også sterk kritikk, kjennetegner denne produksjonen. Valg av språk har også ofte vært et politisk valg som har symbolisert opprør. Også Dalit-poesien vokste ut av denne halsstarrige kampen. Kosmopolitiske når det gjelder litterære og estetiske referanser. Det anglofone språkområdet i India opplever nå en stor blomstringstid takket være produktiviteten og talentet til viktige forfattere som Salman Rushdie, Tarun Tejpal og Arundhati Roy.

En sann revolusjon

En beretning om klarsyn av José Saramago er en bok som ikke kunne ha kommet på et mer beleilig tidspunkt, i forbindelse med valgkampanjen i Frankrike. Det er en foruroligende bok, fordi den river oss ut av vårt intellektuelle velbehag.

At sætte virkeligheden sammen

Dokumentarfilmfestivalen CPHDOX i København har på bare fire år vokset sig til en af Europas store festivaler. Filmen er et led i et internationalt projekt, et oplysningsprojekt, hvor filmfolk er seriøse, researchbaserede mennesker der deltager i en demokratisk samtale. Problemet med den vanlige journalistik er at man ikke kan se og mærke at den har fat i virkeligheden, den er præget af fremmedgørelse, ofte resigneret foragt, og i værste fald kynisme og ligegyldighed. Den traditionelle journalistik får simpelthen ikke fat i virkeligheden.

Modernismens litteraturmuseum

Arkitekten David Chipperfield bygger Tysklands nye templer. Nå åpner det nye museet for modernistisk litteratur på Schillerhøyden i Marbach ? et hjem for modernismens litteratur, for manuskripter, typoskripter, dagbøker, skriblerier og notisesker. Chipperfield har blitt skjelt ut som «pinglete ruin-romantiker». Men ifølge ham selv, gir han avkall på all form for historiefetisj. Han gjør som italienerne som forstår seg på retusjeringskunsten ? de tilpasser det nye til det gamle.

Den lange tidens økonomi

I Frankrike er 60- og 70-tallet det naturlige referansepunktet for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forleggeri. Men utviklingen av denne intellektuelle produksjonen blir stadig mer spesialisert, og har store problemer med å nå et større leserpublikum. Andelen slike lesere (de som faktisk leser mer enn 25 bøker i året) har nesten halvert seg fra 22 prosent i 1973 til 13 prosent i 2003. Bøkene er utsatt for hard konkurranse fra andre medier. Industrikonsentrasjon er en tung trussel mot rikdommen og mangfoldet i fransk forlagsbransje.

Terskelens vakre problem

En samtale med forfatteren Peter Handke om lysten ved å skrive, å våge seg innpå fiksjonen, hva bildene gjør med oss, kampen om oppmerksomhet, om bokhandlere og ungdomsbegeistring. Dessuten om hans besøk hos Milosevic i Haag, om hans forsvar av serberne og hans reise til flyktningene i Serbia. Peter Handke er en av Europas mest kjente, og omdiskuterte, forfattere.

/

Overvektige Bernard-Henri Lévy

Atlantic Monthly hadde fylt opp avtaleboka hans med et helt menasjeri av tegneseriefigurer, eksentrikere og folk som går for å være intellektuelle i dette landet. Bernard-Henri Lévy er flink til å beskrive, men ikke til å forklare. Han har et skarpt øye for interiører og møbler, og ble sjokkert av Samuel Huntingtons syn på meksikansk innvandring.

En engasjert intellektuell

Pier Paolo Pasolini var en intellektuell av den typen som aldri lot seg ufarliggjøre av den dominerende kulturen. Pasolini mente snarere at oppgaven til kunstnere og intellektuelle som vil være solidariske med «jordens fordømte», må være å snu opp ned på rådende verdensoppfatninger og sette dem i krise.

En stor tyrkisk roman

I romanen Snø bruker Orhan Pamuk sitt enorme talent i beskrivelsen av de religiøse og politiske spenningene i hvert individ, de som forklarer personenes tvetydige, motsetningsfylte adferd, redsel og ubesluttsomhet.

1 3 4 5 6