Forfatterskapet til russisk-amerikanske Ayn Rand (1905–1982) er relativt ukjent i Europa. I ny og ne henviser kapitalsvermerske ungdomspolitikere og andre høyreutopister til henne, men uten den store folkelige appellen. I USA derimot selger bøkene til brutalkapitalismens største apologet fortsatt i bøtter og spann, og ifølge ryktene skal en av dem filmatiseres med Brad Pitt og Angelina Jolie i hovedrollene. Som en forsvarer av de mektige, hadde Rand stor innflytelse i maktens innerste sirkler–Ronald Reagan var en stor beundrer og Alan Greenspan var lenge enn av hennes nære venner. Men har hennes bøker noen som helst polemisk kraft utover den kommunistfryktende 50-tallskonsteksten de er skrevet i?
Julio Cortázar (1914–1984) var–sammen med Borges–en 1900-tallets store mestere innen fantastisk litteratur. I hans kortprosa kommer hans fantastiske realisme til uttrykk for fullt. Hans brennende politiske engasjement gjorde aldri at han fornærmet leserne med å blande sammen litteratur og pedagogikk. Han så snarere på litteraturen i seg selv som revolusjonær.
Italias oppgjør med opprørerne fra slutten av 60-tallet og 70-tallet ser ikke ut til å ta slutt. På forespørsel fra Silvio Berlusconi truer franske myndigheter nå med å bryte avdøde president François Mitterrands løfte og utlevere det tidligere Brigate Rosse-medlemmet Marina Petrella, slik de gjorde med Paolo Persichetti i 2002. Forfatter Cesare Battisti unnslapp denne skjebnen i 2004, men ble senere arrestert i Brasil og utlevert. Dermed dukker «blyårene» opp igjen. I Italia er kriminalromanen den eneste litterære sjangeren som behandler den urolige tiden.
Er ytringsfriheden ved at blive en undertrykkende ideologi? Den øget ytringsfrihed er mange steder en maskeret frihed der æder sig selv op indefra i kontrolsamfundets tjeneste. Overalt bliver der i abstrakt ideologisk form praktiseret det vi kalder «ytringsfrihed», men der går stadig længere tid imellem at det øger vores formåen, at det reelt gør det muligt for os at gribe erfaringsskabende ind i virkeligheden.
Hva er forbindelsen mellom en forfatters skjønnlitterære fiksjon og de politiske realitetene som inspirerte den? Det var på barrikadene i juni 1848 at Hugo innså det fryktelige i at ens handlinger ikke alltid er i det godes tjeneste, en erkjennelse som gjennomsyrer Les Misérables. Mario Vargas Llosas studie av Hugos mesterverk, The temptation of the Impossible, retter et lidenskapelig og skarpt blikk på forholdet mellom fiksjonens liv og det virkelige livet. Men den peruanske forfatterens lesning unngår ikke sine egne ideologiske forutsetninger.
Storbritannias nye terrorlovgivning førte til at Samina Malik ble dømt til ni måneders fengsel for noen bøker og et internettalias.
En ny generasjon forfatter og poeter gjør opprør i Vietnam. De angriper og latterliggjør krigsromantikk og sosialrealismen kommunistpartiet hyller. Og får kommunistpartiet til å framstå som et ambivalent og visjonsløst parti. Den nye generasjonen forfattere konfronterer ideologiske og kulturelle tomrommet de kapitalistisk-marxistiske «nytenkerne» i partiet har skapt. Et samlet og selvstendig Vietnam tvinges til å finne sin plass i en globalisert verden.
I oktober 2006 ba den daværende franske presidenten Jacques Chirac filosofen Régis Debray om å «gjennomføre en granskning på stedet av situasjonen til de forskjellige etnisk-religiøse folkegruppene i Midtøsten». 15. januar 2007 mottok de franske myndighetene et notat fra Debray om Palestina og farene ved den internasjonale politikkens bedragerske retorikk. Dette notatet har senere blitt referert til i flere offisielle rapporter fra institusjoner som Verdensbanken og FN. Selv om teksten tar hensyn til notatsjangerens strenge regler (kortfattet og forsiktig), mener vi at den gir en nøkkel til å forstå den lange utviklingen i gal retning i Midtøsten. Debray påpeker motsetningen mellom den konkrete, tragiske situasjonen i de palestinske områdene og de internasjonale avtalenes retorisk blendende makkverk. LMD bringer her Debrays tekst.
Finkelstein gir en velbegrunnet analyse av Israels kriger.
Den jugoslaviske forfatteren Danilo Kis var en av de mest bemerkelsesverdige forfatterne fra slutten av forrige århundre. Forfattere fra hele verden verdsatte ham på det høyeste–eksempelvis Susan Sontag og Milan Kundera. Forfatterskapet er preget av et typisk sentraleuropeisk livsløp, særlig den konkrete og tragiske opplevelsen av fascismen og stalinismen. Kis maktet å ta for seg tragediene i det 20. århundret med humor og ironi. Fremfor å stille «sannheten» opp mot etablerte løgner, tok han for seg forfalskningens mekanismer. I forfatterskapet finner vi en fascinasjon for virkelighetsflukt, manipulasjon og iscenesettelse av feller.
Ifølge FN lever nå mer enn en milliard mennesker i slumbyene til de største byene på den sørlige halvkule. Fra rønnene i Lima til søppelbergene i Manila kan man si at urbaniseringen har vært avskåret fra industrialisering og økonomisk vekst. I Mike Davis? nylig utgitte bok Planet of Slums er det framtiden til den urbane verden som utforskes. Vi trykker her et utdrag viet storbyen Kinshasa i Kongo: De tradisjonelle samfunnsstrukturen er i ferd med å forvitre. Tallet på pinsebevegelser har eksplodert. Her spres motbydelige kristne videoer som viser «barneheksenes» tilståelser og påfølgende hekseutdrivelser. Barna som i dag beskyldes for å være hekser har alle samme utgangspunkt: De har blitt en byrde for sine foreldre som ikke lenger klarer å fø dem.
India er for første gang invitert som æresgjest ved årets bokmesse i Paris. Den indiske litterære tradisjon er nesten fire tusen år gammel. Sosialt engasjement går som en rød tråd gjennom indisk litteratur, fra Buddha til Raj Kamal Jha. Indisk moderne litteratur utgis i dag på 18 offisielle språk. Sosialt engasjement, iblant også sterk kritikk, kjennetegner denne produksjonen. Valg av språk har også ofte vært et politisk valg som har symbolisert opprør. Også Dalit-poesien vokste ut av denne halsstarrige kampen. Kosmopolitiske når det gjelder litterære og estetiske referanser. Det anglofone språkområdet i India opplever nå en stor blomstringstid takket være produktiviteten og talentet til viktige forfattere som Salman Rushdie, Tarun Tejpal og Arundhati Roy.
«Kathasaritsagara» (Eventyr-årenes hav) omfatter nesten 100 000 vers og 350 eventyr. Det berømte «Kamasutra» betyr bokstavelig talt «Aforismer om begjær».
En beretning om klarsyn av José Saramago er en bok som ikke kunne ha kommet på et mer beleilig tidspunkt, i forbindelse med valgkampanjen i Frankrike. Det er en foruroligende bok, fordi den river oss ut av vårt intellektuelle velbehag.
Ryszard Kapuscinskis reportager blev et stærkt vidnesbyrd om historien–og et sted hvor man kan åbne sig for den anden.
Frankrike er uten tvil det land i verden som har de beste og mest komplette støtteordningene for litterære utgivelser. Uten småforlagene hadde ikke poesien overlevd i Frankrike. Det er også gjerne hos småforleggerne at bokelskere vil finne vakkert innbundne nyutgivelser av glemte forfattere, sjeldne tekster av store forfattere, bokverk som har påvirket litteraturhistorien eller idéverdenen.
Dokumentarfilmfestivalen CPHDOX i København har på bare fire år vokset sig til en af Europas store festivaler. Filmen er et led i et internationalt projekt, et oplysningsprojekt, hvor filmfolk er seriøse, researchbaserede mennesker der deltager i en demokratisk samtale. Problemet med den vanlige journalistik er at man ikke kan se og mærke at den har fat i virkeligheden, den er præget af fremmedgørelse, ofte resigneret foragt, og i værste fald kynisme og ligegyldighed. Den traditionelle journalistik får simpelthen ikke fat i virkeligheden.
Mer litteratur og film om det fascistiske Spania.
Dette året markerte 100-årsdagen for den politiske filosofen Hanna Arendts fødsel. Vi avslutter markeringen med hennes syn på litteraturen som tenkningens støttespiller. Det nære forholdet til litteratur og diktning er ikke bare et aspekt ved Arendts forfatterskap, det er dets grunntrekk.
Bønder og jegere brukte håndlagde artefakter med
muskelkraft. Den industrielle epoken skapte komplekse maskiner som brukte
kunstig kraft. Elektrisitet, telefoni og samlebånd frambrakte en verden av
masseproduksjon. I dag har vi et nettverksamfunn, med kroppsvare de
myldrende dingsene i vesker og lommer og siden romvare, husvare,
kvartalsvare, byvare, statsvare og globalvare. Et samfunn som måler sin
rikdom ut ifra registrerte digitale erfaringer heller enn, som Marx en gang
sa, ut ifra «primitiv akkumulasjon». I et slikt samfunn vil vår nåværende
trang til å omgi oss med hauger av forbruksvarer bli ansett som en atavisme,
i likhet med mistroen mot papirpenger og surmulende insistering på
gullstandarder. Maskinvaren er irrelevant i den daglige levde erfaringen.
Arkitekten David Chipperfield bygger Tysklands nye templer. Nå åpner det nye museet for modernistisk litteratur på Schillerhøyden i Marbach–et hjem for modernismens litteratur, for manuskripter, typoskripter, dagbøker, skriblerier og notisesker. Chipperfield har blitt skjelt ut som «pinglete ruin-romantiker». Men ifølge ham selv, gir han avkall på all form for historiefetisj. Han gjør som italienerne som forstår seg på retusjeringskunsten–de tilpasser det nye til det gamle.
Etter de mange bokutgivelsene de siste månedene å dømme, er Kina – landet som så lenge ble oversett, nå gjenstand for lidenskapelig interesse i Vesten. Blant denne rikholdige strømmen av bøker, hever John Gittings bok, The changing face of China1 (Kina, et land i endring), seg over gjennsomsnittet. Den tidligere Guardian-korrespondenten i Beijing, som har
I Frankrike er 60- og 70-tallet det naturlige referansepunktet for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forleggeri. Men utviklingen av denne intellektuelle produksjonen blir stadig mer spesialisert, og har store problemer med å nå et større leserpublikum. Andelen slike lesere (de som faktisk leser mer enn 25 bøker i året) har nesten halvert seg fra 22 prosent i 1973 til 13 prosent i 2003. Bøkene er utsatt for hard konkurranse fra andre medier. Industrikonsentrasjon er en tung trussel mot rikdommen og mangfoldet i fransk forlagsbransje.
Det virker som at man glemmer at det egentlige arbeidet til den intellektuelle består i å analysere, og å forstå virkeligheten. Og å skrive bøker. Fondation Saint-Simon oppstod som følge av at de såkalte modernisateurs, modernistene, ble oppløst da den franske venstresiden kom til makten i 1981 og ønsket et «brudd med kapitalismen».