Vilkårlig orden
Den regelbaserte internasjonale orden har avgått med døden i Gaza.
En virkelig selvstendig journalistikk
Mens mye av dagens journalistikk går seg stadig mer vill i jakten på klikk med sjokk og sensasjoner, har Le Monde diplomatique holdt stø kurs. Mer enn noensinne trengs det en virkelig selvstendig kvalitetsjournalistikk.
Kynisme på Lampedusa
Sett fra Afrika er den europeiske migrasjonspolitikken hyklersk. Parallelt med en krigersk retorikk oppmuntres det til arbeidsutvandring fra Afrika for å bøte på manglende arbeidskraft i Europa.
Utfordringen fra Brics
Vil USA og Vesten beholde styringen av verden? Eller vil landene i det globale sør lykkes med å endre det internasjonale systemet? Utvidelsen av Brics er et stort skritt i retning av en ny global maktbalanse, men det er fortsatt en lang vei igjen.
En mulig dollar-konkurrent
Dollaren er dominerende i det internasjonale valutasystemet, men den er en nasjonal valuta, underlagt nasjonale interesser og politikk. Flere økonomer mener at løsningen på mange lands finansieringsproblemer ligger rett foran øynene våre: IMFs spesielle trekkrettigheter.
Presse- eller næringsfrihet
I lang tid oppmuntret de franske elitene landets rike til å ta kontroll over informasjonsmidlene. Nå har tonen endret seg.
ITTs spektakulære vekst og fall
Brødrene Behn grunnla International Telephone & Telegraph som et telefonselskap i 1920. Innen få tiår var det blitt et av verdens største konsern. Som med dagens tech-giganter var støtte fra den amerikanske staten uunnværlig for selskapets ville vekst.
Planen for å utslette Tyskland
I etterkrigstiden reiste Vest-Tyskland seg raskt fra ruinene med god hjelp fra USA og Marshall-planen. Men en annen plan fra september 1944 kunne gitt det beseirede landet en langt dystrere skjebne.
Framtiden ligger i lufta
Med sommerens kvelende hetebølger og skogbranner som innhyller storbyer i røyk, blir vi minnet om forholdet vårt til lufta. Både utfordringene vi står overfor, og uløste klimatiske gåter maner oss til en ny bevisstgjøring om atmosfæren som omgir oss.
Hvorfor stormakter kriger
Vesten framstiller ofte sin utenrikspolitikk som drevet av en vilje til å eksportere det liberale demokratiet og rettsstaten til resten av verden. Men forholdet mellom verdens stormakter er i realiteten langt mindre idealistisk, mener John Mearsheimer, en av de fremste teoretikerne innen realismeskolen i internasjonal politikk. Han har blitt mye kritisert for sin bruk av realismeteori på krigen i Ukraina. Men hva går teorien ut på?
Leiesoldatenes tid
Wagner-gruppens kortvarige opprør i juni kom som en overraskelse. Vanligvis adlyder leiesoldater oppdragsgiverens ordre. Det vet Afrika alt om, etter en lang historie med vestlige leiesoldater og russiske militærselskaper.
Gift for samfunnet
Reaksjonene på opptøyene i franske byer de siste tiårene viser i hvor stor grad det politiske landskapet i Frankrike har blitt forflatet av sikkerhetsbesettelse og etnonasjonalisme.
En ny type oljesøl
Når handelsskip forliser, trues det marine miljøet ikke lenger bare av oljesøl. Med stadig større og farligere last fører forlisene til flere typer forurensning, og blant de mest skadelige er plastforurensningen.
Det nye Europa
Meloni-modellen – nasjonalistisk, men pro-europeisk og forankret i NATO – har spredt seg over hele kontinentet etter Russlands invasjon av Ukraina.
Silicon Valleys oppskrift mot utvikling
En gang i tiden krevde det globale sør en «ny økonomisk verdensorden» og aktiv utviklingspolitikk for å bekjempe fattigdom. Nå er direkte pengeoverføringer i ferd med å bli kongstanken for fattigdomsbekjempelse.
Aleksander den store og møtet mellom sivilisasjonene
En ny utstilling i Napolis arkeologimuseum viser hvordan imperiebyggeren Aleksander den stores erobringer ble startskuddet for en kulturell utveksling som endret sivilisasjonene i Europa, Asia og Afrika.
Historien som våpen
Mens russiske leiesoldater med hakekors-tatoveringer hevder at de driver med «avnazifisering» i Ukraina, brukes også historien som våpen i de vestlige parlamentene.
Vann er ikke bare et fellesgode
De siste årenes oversvømmelser og tørke bærer bud om at store vannkonflikter vil utspille seg mellom landbruk, industri, borgere og stater etter hvert som den globale oppvarmingen øker. Forvaltningen av vannet ligger an til å bli vår tids store stridsspørsmål.
To sider av samme grense
Mens de europeiske landene intensiverer grenseovervåkingen for å stanse migranter, holdes grensene åpne for handel uten hensyn til sosial dumping. Begge problemene kan løses med gjeninnføring av tollmurene, som nærmest har blitt fjernet siden slutten av 1980-tallet.
Skammelig sult
Mathjelp var i utgangspunktet tenkt som et nødtiltak, men er nå blitt vanlig i vestlige land på grunn av arbeidsledighet, økonomiske innstramminger, koronapandemien og en brutal inflasjon.
Ildens uregjerlige makt
Å forstå ildens gåter er blitt en akutt filosofisk utfordring, så vel som en øvelse i økologisk nødverge. Problemet med å kontrollere forbrenningen og energiforbruket berører selve kjernen i vårt vesen som mennesker – og det samme gjør drømmene om nye kraftkilder.
Folk som krysser grenser
Dokumentarseriene Hakim’s Odyssey og Still Alive retter kraftig kritikk mot flyktningpolitikken i Europa og Australia gjennom enkeltpersoners fortellinger. Bøkene er sterke vitnesbyrd fra mennesker som ofte forsvinner i nyhetsstrømmen.
Flyktig lykke
Lykken er ikke alle forunt. Nye lykkemålinger viser at mellominntektslandene er i ferd med å bli lykkeligere enn de rikeste landene.