En ny utstilling i Napolis arkeologimuseum viser hvordan imperiebyggeren Aleksander den stores erobringer ble startskuddet for en kulturell utveksling som endret sivilisasjonene i Europa, Asia og Afrika.
Mens russiske leiesoldater med hakekors-tatoveringer hevder at de driver med «avnazifisering» i Ukraina, brukes også historien som våpen i de vestlige parlamentene.
De siste årenes oversvømmelser og tørke bærer bud om at store vannkonflikter vil utspille seg mellom landbruk, industri, borgere og stater etter hvert som den globale oppvarmingen øker. Forvaltningen av vannet ligger an til å bli vår tids store stridsspørsmål.
Mens de europeiske landene intensiverer grenseovervåkingen for å stanse migranter, holdes grensene åpne for handel uten hensyn til sosial dumping. Begge problemene kan løses med gjeninnføring av tollmurene, som nærmest har blitt fjernet siden slutten av 1980-tallet.
Mathjelp var i utgangspunktet tenkt som et nødtiltak, men er nå blitt vanlig i vestlige land på grunn av arbeidsledighet, økonomiske innstramminger, koronapandemien og en brutal inflasjon.
Å forstå ildens gåter er blitt en akutt filosofisk utfordring, så vel som en øvelse i økologisk nødverge. Problemet med å kontrollere forbrenningen og energiforbruket berører selve kjernen i vårt vesen som mennesker – og det samme gjør drømmene om nye kraftkilder.
Dokumentarseriene Hakim’s Odyssey og Still Alive retter kraftig kritikk mot flyktningpolitikken i Europa og Australia gjennom enkeltpersoners fortellinger. Bøkene er sterke vitnesbyrd fra mennesker som ofte forsvinner i nyhetsstrømmen.
Lykken er ikke alle forunt. Nye lykkemålinger viser at mellominntektslandene er i ferd med å bli lykkeligere enn de rikeste landene.
Det blir stadig vanskeligere å skille mellom Silicon Valleys hype rundt kunstig intelligens og advarslene mot en ny kald krig, denne gang med Kina. Tech-selskapene jobber iherdig for å overtale USAs generaler til å gi dem enda mer penger for å vinne kappløpet med Kina.
Hvilken betydning vil arrestordren mot Putin få for Den internasjonale straffedomstolen? Fire mulige scenarioer for internasjonal strafferett.
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina har vist uretten i dagens geopolitiske styrkeforhold. Samtidig benekter ingen land behovet for regler for staters atferd. Men hvordan folkeretten, de internasjonale lovene og reglene skal tolkes, er et permanent stridsspørsmål der de mektigste ofte vinner fram.
På begynnelsen av 1900-tallet ville den tyske arkitekten Herman Sörgel demme opp Gibraltarstredet og Nilen for å gjøre deler av Middelhavet til dyrkbart land og forene Europa med Afrika i ett kontinent, Atlantropa. Ideen ble overraskende godt mottatt i et kolonialistisk Europa på jakt etter nye energikilder.
Kollapsen til Silicon Valley Bank i mars ga en følelse av déjà vu med stupende aksjemarkeder, forsikringer om at det ikke er noen grunn til panikk, statlig redning av skjødesløse investorer og løfter om grundig etterforskning.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
Med stadig mer selektive tildelinger fra de rundt tjue landene som gir penger til humanitært arbeid i verden, blir de vestlige humanitære organisasjonene mer og mer avhengige av private givere, mens de lokale organisasjonene marginaliseres.
Paven er både statsleder, religiøs autoritet og internasjonal megler. Etter Russlands invasjon av Ukraina har han blitt anklaget for å være naiv og for ettergivende overfor Kreml.
I mediene dekkes økonomien ofte på samme måte som værmeldingen. Det meldes om pent og dårlig vær uten at man sier noe om årsakene. Det er særlig tilfellet med valutakurser, hvor en valuta skiller seg ut med evig uvær.
Fremfor at se energi som en begrænset ressource vi skal kæmpe om, bør vi se solens energi som en kilde til en ny politik for generøsitet, samarbejde og opfindsomhed, mener den russiske filosof Oksana Timofejeva i bogen Solar Politics.
Friske verdenshav er blitt en drøm, men det er en drøm verdt å kjempe for, særlig i den globale opphetingens tid. Forskere og aktivister tar del i et kappløp for å trekke politiske lærdommer av industrisamfunnets akselererte plyndring av havet.
Emmanuel Macrons pensjonsreform møter motstand i både folket og pressen, men det synes ikke å plage den franske presidenten.
I 1962 inngikk John F. og Robert Kennedy en hemmelig avtale med Nikita Khrusjtsjov for å redde verden fra atomkrig. Men de måtte holde den skjult for å bevare sine politiske karrierer.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
