Fra vitenskapen til politikken

Jorda har vært varmere enn i dag og mye kaldere, havene høyere og lavere, Men det var før den huset 7,3 milliarder mennesker. De 196 landene som samles på FNs 21. klimatoppmøte i Paris fra 30. november til 11. desember kan ikke feile. Tiden er knapp.

Geopolitisk isbjørn

Isbjørnen er blitt selve symbolet på et biologisk mangfold truet av klimaendringene. Men det er umulig å skille artsvernet fra de geopolitiske og økonomiske interessene i Arktis – noe miljøvernorganisasjonene ikke alltid synes å være bevisste på.

Klimaendringer skaper krig og konflikt

I november møtes verdenslederne i Paris for FNs 21. klimatoppmøte. Klimaendringene skaper allerede krig og konflikter verden over. De neste tiårene vil klimarelaterte konflikter øke med over femti prosent, ifølge forskere.

/

Grønt alibi for kraftprivatisering

Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?

Skadelig skogsvern

Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.

Grunnlov for fellesgodene

Hvordan forsvare kollektiv eiendom når regjeringer legger offentlige tjenester og naturressurser ut på billigsalg for å «balansere» budsjettene? Begrepet fellesgoder kan overskride ideen om at valget står mellom privat eller offentlig eierskap.

Den store grønne muren

Mens hungersnød herjer på Afrikas horn, er forskere opptatt med å gjenopprette den økologiske balansen. For å hindre ørkenspredning og øke matproduksjonen har flere afrikanske land lansert et prosjekt om en grønn mur tvers over kontinentet.

Miljøteknologiens rekyleffekt

Miljøfordelen ved ny teknologi er forsvinnende liten, og i enkelte tilfeller negativ, av én enkel grunn: rekyleffekten. Om mengden energi det kreves for å varme opp et rom eller transportere en person har blitt drastisk redusert de siste tretti årene, har energibruken økt langt mer.

Under oljesanden

Med skattefritak, mangel på regulering og slapp miljøkontroll har det konservative lederskapet regionalt og føderalt forvandlet det nordlige Alberta til et døgnåpent supermarked for skitten olje. Urbefolkningen så vel som den arktiske skogen ofres for multinasjonale selskapers profitt og nabolandets oljetørst.

Avføring – et helse- og miljøskadelig tabu

Alle gjør fra seg, men ingen snakker om det. Dette tabuet er medskyldig i millioner av unngåelige dødsfall hvert år. 2,6 milliarder mennesker har ikke tilgang på toalett. 133 millioner rammes hvert år av parasitter som følge av elendige sanitærforhold. Med økende urbanisering er håndtering av ekskrementer blitt et livsviktig spørsmål, for helsen så vel som verdigheten.

To hindringer på veien mot København

FNs klimakonferanse i København 7. til 18. desember vekker større bekymring enn håp. I opptakten til møtet har verdenssamfunnet havnet i et blindspor der klimaproblemet er redusert til et handelsspørsmål. Samtidig har de to desidert største forurenserne, Kina og USA, vist liten konkret vilje til å få på plass en avtale.

Smakens fysiologi

De siste tiårene har bevegelsen Slow Food kjempet for å endre vår oppfatning av gastronomien og løsrive den fra feinschmeckerne.

Katastrofen som aldri ender

I desember 1984 slapp flere tonn giftig gass ut av Union Carbides sprøytemiddelfabrikk i Bhopal. 20 år etter står restene av fabrikken fortsatt igjen i byen, som et makabert minnesmerke over en av historiens største industriforbrytelser.

Alltid på etterskudd

Orkanene som herjet i Karibien i september tok hundrevis av menneskeliv, spesielt på fattige Haiti. Konsekvensene av slike «naturkatastrofer» er alt annet enn naturlige. Den humanitære sektoren bør legge om sin tankegang og praksis for å komme katastrofene i forkjøpet.

Klimaendringer sett fra sør

De som bidrar minst til klimaendringer, er de som rammes hardest. Små øystater og andre utkantstrøk er blant de mest utsatte. De stiller nå krav om raske endringer i den globale miljøpolitikken. Kan Kyotoavtalen bli et redskap for dem?

Vaklende motstand mot genmodifisering

Frem til nå har det ikke vært tillatt å plante genmodifiserte organismer i Brasil, men store mengder genmodifiserte soyafrø er i lang tid blitt smuglet over grensen fra Argentina og plantet i de sørlige delstatene i Brasil. Gengiganten Monsanto ser for seg storsatsing i landet, mens regjeringen vakler.