Hvor mye energi bruker KI?
Kunstig intelligens bruker mye energi. Men de store tek-selskapene som presser på for å integrere sine løsninger i alle deler av samfunnet, vil ikke oppgi nøyaktig hvor mye.
Lunkne når temperaturen stiger
Grønne partier er i ferd med å innta regjeringskontorene i Tyskland og andre europeiske land for å endre systemet fra innsiden. Men så langt har maktutøvelse endret miljøpartiene mer enn de har forandret systemet.
Miljøfiendtlig digitalt skifte
Den «immaterielle» dataindustrien har lenge framstått som en naturlig alliert i kampen mot global oppvarming. Denne illusjonen er nå i ferd med å briste, for industrien har enorme miljøkostnader, og de vokser raskt.
Planetarisering av historien
Det finnes kanskje ingen planet B, men vet vi egentlig hva det betyr å bo på planet A? Der «det globale» på godt og ondt gir assosiasjoner til enhet og totalitet, finner en rekke tenkere en åpning mot mangfold i «det planetære».
Hypermarkedifiseringen av Frankrike
På 1960-tallet var franske butikkjeder pionerer innen stormarkeder og hypermarkeder i utkanten av byene. Det har satt stort preg på byutviklingen i landet.
Verdens ende eller framtidens begynnelse
Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.
Vestlige plastproblemer i Sørøst-Asia
Mens vestlige forbrukere oppfordres til å levere plastavfall til resirkulering, har mye av plasten havnet i grøfter og på bål i Sørøst-Asia etter at Kina stanset importen i 2018. Nå har mottakerlandene gått lei og ber avsenderne finne en reell løsning på plastproblemet.
Etter pandemien
Åpenbart må fossil energi skrotes for å unngå en løpsk global oppvarming, men miljøkrisen krever noe annet enn bare en grønn New Deal.
Oljeselskaper erobrer Afrikas nasjonalparker
Oljeselskapene må ut på stadig større, og dyrere, dyp for å finne olje. Men det finnes et billig alternativ på land: nasjonalparker og verneområder i Afrika.
Uansvarlig optimisme
Kampanjene for å vekke folk og politikere med fakta, følelser og mørke framtidsscenarier har skapt en motkraft. Den nye anti-alarmismen benekter ikke klimaendringene. I stedet tilbyr den et vell av optimistiske argumenter for at vi er på rett kurs, og at det er klimatiltakene som er farlige.
Kinas autoritære økologi
Hvor dypt stikker retorikken om Kina som foregangsland for en «økologisk sivilisasjon»? En ny bok av Judith Shapiro og Yifei Li legger vekt på Kinas autoritære tendenser, men forfatterne øyner likevel håp om en forsinket miljøoppvåkning i øst.
Skogens gåtefulle verden
Lever skogen? Hva føler trærne? I et århundre har miljøbekymringer gitt opphav til slike spørsmål i populærvitenskapelige bøker. Hvor leder denne tilnærmingen?
Bolivias døende breer
Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti årene og truer nå jordbruket, kraftproduksjonen og vannforsyningen til millioner av mennesker.
Full stans for flyindustrien
Flybransjen opplever nå sin største nedgang noensinne. I april falt inntektene til verdens flyselskaper med 94 prosent, og i horisonten lurer klimakrisen. I den franske regionen Occitanie frykter man at hjørnesteinsindustrien skal kollapse, samtidig som mange håper på en grønn omstilling.
Parasittens perspektiv
Verdenssamfunnet har reagert på koronapandemien som langt mer enn et praktisk problem. Mens viruset invaderer oss som en hensynsløs gjest, demonstrerer det indirekte prinsipper om solidaritet – og symbiose.
Flytende framtid i Miami
Vannet stiger i Miami og truer luksusvillaene i vannkanten, men presser også opp prisene i de strøkene som ligger en meter eller to høyere. For her har spekulantene gått fra klimafornektelse til klimagentrifisering med et magisk ord: resiliens.
Framtiden starter nå
Kriser er en anledning til å stake ut en ny kurs. I dag kan vi velge en ny økonomi som ikke bare dekker reelle behov, men også reparerer og respekterer planetens økologiske balanse.
En forsmak på klimakrisen
Som en miniatyrmodell for kommende klimaproblemer viser koronakrisen at kostnadene vil øke stort for hvert år vi utsetter å kutte vår avhengighet av fossil energi.
Vippepunktet som vendepunkt
Verdenssamfunnet må endres radikalt innen ti år for å unngå at klimaet løper løpsk med uforutsette vippepunkter. Hvor raskt er det tenkelig at alt kan forandres? Et panel av klimaforskere håper på samfunnsendringer som sprer seg epidemisk, mens radikale økonomer setter sin lit til en krise som kan bli til et vendepunkt.
Fossile skylapper
Amazons Jeff Bezos har lovet ti milliarder dollar til kampen mot klimaendringene. Men Amazon er en av verstingene i en dataindustri som både hjelper oljeselskaper med å pumpe opp mer olje og selv forbruker enorme mengder ikke-fornybare ressurser.
Koronavirusets kilde
Tap av habitat truer ikke bare med å utrydde mange dyrearter. Det er også en av hovedgrunnene til at stadig flere mikrober krysser artsbarrieren og blir til dødelige virus.
Ville planer for planeten
I en tid der naturens framtid er mørklagt av klimaendringer og masseutryddelse av arter, byr regenerativ økologi og rewilding på en håpefull ny historie. Men er det mennesket eller naturen som er hovedpersonen?
Utvidelse av offersonen
I skjulte og fjerne soner blir naturens framtid ofret nesten uten reaksjoner fra verdenssamfunnet. Nye dokumentarer gjør oss til vitner til naturmord, og mens vi venter på nye lovverk, leter vi forgjeves etter en global ordensmakt vi kan henvende oss til.
Mål uten miljøgevinst
Selv om plast er et enkelt materiale å lage nye produkter av, gjenvinnes bare ni prosent på verdensbasis. Giftige kjemikalier og manglende lønnsomhet hindrer sirkelen i å sluttes.
Hvem eier Amazonas?
Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.