3 måneder for 99,- Bestill her.
0
0

Økonomi– Side 10

·

Regnskapsføringens plutselige aura

Et gammelt ordtak sier at den som vil drukne hunden sin, beskylder den for å ha rabies. Gamle regnskapssystemer var ikke i stand til å tilfredsstille konsernstyrenes og aksjonærenes økende appetitt. Hva aksjonærene angår, kan man spørre seg hva som egentlig er en bedre regnskapsinformasjon. Den nye regnskapsmodellen er faktisk en forlengelse av «Enron-filosofien». Den tillater samtidig en kunstig økning av rikdommer og fortjeneste. En tidlig og mer sjenerøs utdeling av utbytte oppmuntrer også til kortsiktig styring.

november 2005
·

Boligkampens tapere

Dreier det seg i Frankrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker.

oktober 2005
·

Riggs Bank – «ambassadenes favoritt»

USA er raskt ute med å fordømme korrupsjon og hvitvasking når det gjelder stater de ikke liker. De er imidlertid tilbakeholdne med kritikken når det dreier seg om egne allierte. Dette er grunnen til at amerikanske Riggs Bank i flere tiår har kunnet hvitvaske store pengesummer fra Chiles beryktede diktator Augusto Pinochet og despoten Teodoro Obiang Nguema i oljelandet Ekvatorial-Guinea. Anklagene mot banken er nå knusende. På mange måter er diktatorene «utilsiktede ofre» for angrepene 11. september og undersøkelsene som følger av den påfølgende «krigen mot terror». Rapporten om Pinochets hvitvasking av penger avdekker intet mindre enn et «hemmelig nettverk av kontoer» bestående av 125 kontoer i forskjellige banker i USA og i utlandet.

oktober 2005

Eierskap versus fellesskap

Eierskap i form av patenter, opphavsrett, og i noe mindre grad merkevarenavn, innføres på stadig flere felt. De store multinasjonale selskapene, patentbyråene, juridiske spesialister, den amerikanske regjeringen og EU-kommisjonen gjør alt de kan for å ta patenter på medikamenter, programvare, plantesorter, celler og genmateriale. Eierskap og brukerrestriksjoner bidrar til å blokkere en stor del av potensialet for nyskaping. Er det et utopisk prosjekt å skulle justere balansen i fellesgodenes favør? Kampen mot patentering av programvare har vist at samfunnsborgerne kan vinne frem. En finansiering av alles kapasitet til å bidra til fellesgodene, kan for eksempel gjøres gjennom samfunnslønn.

oktober 2005
·

«De svakes stormakt»

Avkoloniseringen på 50- og 60-tallet forandret det internasjonale landskapet. Men etter den kalde krigens slutt ble landene i sør isolert politisk og økonomisk. Nå ønsker G20-landene, med Brasil, India og Sør-Afrika i spissen, å spille en politisk og strategisk rolle som står i forhold til deres befolkningsmessige og økonomiske styrke.

september 2005

En global samfunnskontrakt

Prinsippet «ingen har lov til å være fattig» er velferdsstatens utgangspunkt. Det innebærer å erklære fattigdom for ulovlig, dvs. å oppheve alle lovmessige og administrative forordninger som styrker de mekanismene som skaper og opprettholder fattigdom i verden, også i de «utviklede» landene. En begynnelse er det GATS-frie sonene–som eksempelvis de nå 18 norske kommunene. Man må slå fast at luft, vann, solenergi, skog, kunnskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, helse, hav, frekvenser, utdanning, økonomisk stabilitet og kollektiv sikkerhet er goder og tjenester som man bør ta et kollektivt globalt ansvar for å sikre.-

august 2005
·

Sentralbankens problem

I en lang rekke økonomiske spørsmål utviser EUs lederskap en nærmest slavisk ærbødighet overfor USA. Gjentatte forsøk på å kopiere det antatt «fleksible» arbeidsmarkedet i USA, fremming av risikokapital, og imitasjon av selskapsstrukturene i amerikanske storselskaper, vitner om dette. En sammenligning med erfaringene i USA viser uansvarligheten til sosialpolitiske beslutningstakere i dagens Europa

august 2005

Rettferdige klær

I mai 2000 etablerte det taiwanske selskapet Tainan seg i frisonen San Bartolo. De ansatte etablerte en fagforening, men først etter en langvarig og vanskelig kamp fikk de egne rettigheter.

juli 2005

Hul gjeldsslette

11. juni annonserte finansministrene fra G7-landene ettergivelse av deler av den multilaterale gjelden til 18 fattige og sterkt gjeldstyngede land. Avtalen om sletting av deres gjeld blir fremstilt som en «historisk» tjeneste, men innebærer fire lange år med nyliberal tvangstrøye

juli 2005

Økt press på arbeidsledige i USA og Europa

I USA er hovedprinsippet bak workfare at sosiale ytelser ikke er en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til. I Storbritannia er lønningene så elendige at regjeringen har innvilget rundt 250 000 husholdninger kompensasjon for lav inntekt. Gitt de lite overbevisende resultatene kan man spørre seg hvorfor regjeringer både i Europa og USA er så forgapt i aktiviseringspolitikken.

juni 2005
··

En økonomisk traktat

29. mai holdes det folkeavstemning i Frankrike om EU-grunnloven. Debatten i Frankrike har vært glødende, og fremfor alt kretset rundt spørsmål om rettigheter, offentlige tjenester, ideologi og forsvarspolitikk. Vi går her inn på noen artikler i grunnloven.

mai 2005
·

Krigens hemmelige finansiering

Hva var det egentlig som skjedde med jødenes eiendeler, spurte den tyske historikeren Götz Aly seg for noen år siden. 10. mars i år utkom hans studie Hitlers Volksstaat. Raub, Rassenkrieg und nationaler Sozialismus (Hitlers folkestat. Ran, rasekrig og nasjonal sosialisme). I denne studien undersøker han hvordan nazistene i hele Europa overførte jødisk eiendom til statskassene i det skjulte. Gjennom sine arkivundersøkelser har han funnet frem til ny kunnskap om politikken til «Hitler-regjeringen». Krigsfinansieringsteknikken gikk bl.a. ut på å omgjøre privatformuer til statslån gjennom statlig disponerte overførsler. Alys bok er allerede trykket i flere opplag, og overtsetets for tiden til en rekke språk.

mai 2005
·

For en neve dollar

George W. Bush har hittil vært mer interessert i «krigen mot terror» enn i dollarkurs og budsjettunderskudd. I sin andre presidentperiode kan han bli nødt til å prioritere annerledes, så ikke dollarvåpenet vendes mot USA selv.

mars 2005

Rabalder om nobelpris

Det er rabalder omkring «Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel», som sist år gikk til nordmannen Finn E. Kydland. Vitenskapsfolk krever at prisen løsrives fra Nobel-navnet eller legges ned. Nobels etterkommer kritiserer prisen for å være en tilsnikelse.

februar 2005
·

En ende på sulten

Vi bør forpligte os på, at alle mennesker kan blive mætte. Det kræver ændringer i landbrugsproduktionen og en bedre balance mellem markedsideologien, der synes alting er simpelt, og en mere nuanceret opfattelse af en verden, der er kompleks i naturlig, social og politisk henseende. Frankrigs forhenværende landbrugsminister giver her et bud på det 21. århundredes landbrugspolitik.

november 2004

Bistand fra fattig til rik

I femti år har internasjonal bistand vært nært knyttet til givernes og kreditorenes interesser. I praksis gir fattige land bistand til de rike. Bak formler som «fattigdomsreduksjon» og «godt styresett» spøker en bistandsindustri uten demokratisk styring.

september 2004

Frihandel for hvem?

Transnationale selskabers andel af verdenseksporten har været støt stigende op gennem 1990-erne. Det indebærer en demokratisk pris. Men spørgsmålet er, om øget frihandel giver økonomisk fremgang for de fattige lande.

juni 2004
1 … 8 9 10 11