
Privat eller statlig krypto?
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
De intellektuelle er i harnisk over Kaczynski brødrenes nye Lov om lustrasjon. Gamle sår ripes opp. Polakkene skal nå «angi» seg selv for mulige synder i fortiden. Man kan merke en ideologisk ubalanse i det polske mediemarkedet. Vi besøkte avisen Gazeta Wyborcza–i dag det mest kritiske mediet til brødrenes politikk.
Hvordan blir man foretningsmann? Er det ikke staten som i prinsippet skal «temme» den kapitalistiske jungelen, ved å introdusere et minimum av regler og reguleringer, for å skape en balanse i de sosiale relasjonene?
Tiden er inne for forandring. Et tilsynelatende ubetydelig presidentvalg kan påvirke Europas framtid.
Dækningen af verden i Syd fylder ikke meget på de danske tv-kanaler. Faktisk er kun 2-3 procent af sendefladen helliget programmer om verden langt fra vores egen hverdag. Også geografisk er der en skævvridning. Blot 4-14 procent af udlandsdækningen omhandlede Afrika syd for Sahara og store lande som Kina, Indien og Brasilien. Man skal forsøge at ændre holdninger hos seerne, men det kræver mod hos tv-kanalerne at skifte en sikker publikumssucces ud med en alternativ dokumentarfilm.
NRKs mangeårige journalist Bjørn Hansen mener at Dagbladet og VG har bidratt til å ødelegge mye av kvalitetsorienteringen på norsk utenriksjournalistikk.
Ifølge utenriksredaktør Nils Morten Udgaard i Aftenposten er en rekke europeiske land underdekket i norske mediers utenriksdekning–spesielt det sydlige Europa, Spania, Frankrike og Italia. NRKs nyhetsdirektør Gro Holm mener på sin side at man i dag finner en annen type utenriksjournalister når det gjelder synet på bistand, på hjelpeorganisasjoner og på den tredje verden. Journalister er i mindre grad forkjempere for den gode sak. Hun påpeker samtidig at det er en illusjon å tro at selv et medium som NRK kan sette alternative dagsordener over tid.
Viljen til å forby avvikende meninger, umoral og kjetteri strekker seg langt tilbake i historien. Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og forutsetning for demokratiet. Samtidig er straffeforfølgelse for blasfemi fortsatt en realitet i majoriteten av landene i verden. Etter 11. September har en rekke land vedtatt en svært vid definisjon av «terrorisme» som hindrer ytringsfriheten.
Frankrike får 400 000 nye overvektige hvert år. Antall unge mellom 6 og 15 år med urovekkende overvekt er blitt tredoblet de siste 25 årene. 89 prosent av reklameinnslag rettet mot barn er reklame for næringsmidler uten ernæringsmessig verdi. Vil nye «råd» klare å bekjempe fedmeepidemien i Frankrike?
Er den nye polske loven rettet mot kommunisme og homoseksualitet grunnlovsstridig, siden den tvinger borgerne til å «bevise at de ikke har gjort det de ikke har gjort»?
Demonstrantene i København kjempet en hel uke mot politiet etter at Ungdomshuset ble solgt–selve symbolet på den europeiske «undergrunnskulturen». Det hele minnet om et krigsscenario med skrik, flammer, sammenstøt, røyk og blødende ofre. Evakueringen av Ungdomshuset var for politiet en anledning til å teste landets elitestyrker–og en fransk polititaktikk. De opererte utenfor demokratiets rammer. Med den påfølgende rivningen av Ungdomshuset forsvant en essensiell del av dansk arbeiderbevegelses historie–det over 100 år gamle huset har fungert som et viktig sentrum for politisk aktivisme blant fattige arbeidere, og personligheter som Lenin og Rosa Luxembourg har vært der. Ungdomshuset representerte i dag alternative ideer, kulturelle, sosiale og politiske aktiviteter bygget på toleranse, ansvar og solidaritet. Derimot er den nye eieren en fundamentalistisk religiøs gruppe, tilhengere av et «korstog» mot muslimene i Danmark.
Hva skjer når individer ikke lenger er nysgjerrig på annet enn det som angår dem personlig? Eller har mennesket en tvers i gjennom dårlig natur som er spontant overgitt til begjærstilfredsstillelse, til sine egoistiske instinkter? I dag har vi en enorm etterspørsel etter selvrealiseringsteknikker. Men hvem tar ansvar for den sosiale utilfredsheten til individene som ikke er viljesterke nok til «å bli alt det de kan være»?
Historiens første forsøk på å utslette en hel by skjedde i det borgerkrigsrammede Spania for 70 år siden: Den baskiske småbyen Guernica ble lagt i ruiner av en massiv bombestorm. Av fem hundre bygninger ble fire hundre jevnet med jorden. Mer enn tusen av byens seks tusen innbygger ble drept.
Angående Khalid Sheik Mohammeds tilståelse: Vi må helt tilbake til middelalderen for å finne en tid da tortur var en offentlig forestilling, en ærefull måte å teste en verdig fiende på.
Lukkede samfunn opererer etter det gammeltestamentlige, der fiender er nyttige redskaper for å legitimere egen makt. 5000 slike «fiender» sitter nå fengslet i USA uten dom.
«… I dette Imperiet hadde Kartografkunsten oppnådd en slik Perfeksjon at Kartet for én eneste Provins la beslag på en hel by, og Kartet over Imperiet en hel Provins. Med tiden ble disse Umåtelige Kartene utilfredsstillende og Kartograflauget tegnet et Kart over Imperiet i samme størrelse som Imperiet, et kart som sammenfalt punkt for punkt med det.» – Jorge Luis Borges
En liten jødisk stat med 5.5 millioner jøder, omgitt av to hundre millioner arabere, gjør hele den arabiske verden til sin fiende. Det finnes ingen garanti for at en slik stat kan overleve. Å redde palestinerne betyr derfor også å redde Israel. Men USA har de siste tiårene aldri tatt hensyn til arabiske og muslimske interesser. De har hatt sine egne motiver for å sikre en stabil oljeforsyning og demonstrere sitt hegemoni som den eneste supermakten. Følgen er at den amerikanske katastrofen i Irak har gitt Iran nye muligheter til å lede den arabiske motstanden under islamsk flagg. Kan dette være grunnen til at den amerikanske presidenten og hans visepresident har åpnet for muligheten til å bruke atomvåpen? Eller kan Saudi-Arabia og Gulf-landene, Egypt, Jordan, kurderne, irakiske og libanesiske sunnier og palestinske fatah-tilhengere med støtte fra USA og Israel, motvirke innflytelsen til det sjiadominerte Iran, alawitedominerte Syria og deres allierte i Libanon, og Hamas i Palestina? For å oppnå en fornuftig løsning må vestlig ledere forstå at Al-Qaida, Baath, Hamas, Syria og Iran ikke kan puttes i den samme kategorien − «ondskapens akse».
Tre aktuelle regissører reflekterer over krigsmaskineriet–Steven Soderberghs film The Good German, Robert de Niros The Good Shepherd og Clint Eastwoods Brevene fra Iwo Jima og Flags of our Fathers. Vietnamiseringen av filmen på 1960-tallet frambrakte en strøm av blodige, skitne og istykkerrevne bilder. Dagens irakiseringen frambringer bilder av lammelse, avmakt og tortur. I Eastwoods film åpenbarer krigen selv sitt maskinelle vesen; hos De Niro reproduserer CIA seg selv og blir en utvidelse av maskinen; og Soderbergh lar ikke noe menneske være i stand til helt å gjennomskue nettverket av interesser figurene beveger seg i.
Alexander Cockburns artikkel Om konspirasjonsteorier i norske Le Monde diplomatique januar 2007 (i Frankrike desember 2006) påpeker at konspirasjonsteorier kan være en distraksjon fra reelle politiske spørsmål. Av 9/11 Truth–bevegelsen blir artikkelen oppfattet som et massivt angrep. Fra deres synsvinkel er kritikken mangelfull i nærmest enhver forstand.
Cockburn kaller David Ray Griffin en av bevegelsens «yppersteprester», og mener den ikke baserer seg på fakta, og derfor kan sammenlignes med en religiøs bevegelse. Griffin tilbakeviser Cockburns kritikk blant annet ved å henvise til at bevegelsen består av både vitenskapsmenn, ingeniører, piloter, krigsveteraner, politikere, filosofer, tidligere flygeledere, tidligere forsvarsministre og tidligere CIA-analytikere.1
Hvordan har parlamentarismen stått gjennom fransk nyere historie? Med Frankrikes etablering av Den fjerde republikken kom atskillelsen av stat og kirke, innføring av inntektsskatt, opprettelsen av et arbeidsdepartement, og innføring av de viktigste velferdslovene. Langt senere, med grunnloven av 1958 skulle man angivelig få kontinuitet i maktforholdene, av hensyn til politisk effektivitet. Presidenten utøver nå sitt mandat, uten å bli kontrollert. Eneveldig utnevner han sin regjering, framfor å bli formelt innsatt av nasjonalforsamlingen. Det paradoksale er at Den femte republikkens grunnlov, som hadde til hensikt å ivareta statens gjennomslagskraft, har gjort det lettere for de globale økonomiske og finansielle interessene å underlegge seg den politiske makten. Parlamentet er i dag redusert til rollen som et underdanig og ensartet rom for protokollføring.
Hemmelige bortføringer av mennesker som senere blir torturert blir akseptert av demokratiske europeiske regjeringer som Sverige og Tyskland. Hva har skjedd?
På veggen i sitt private kontor hadde Hitler et stort bilde av Henry Ford, og Mein Kampf er full av ideer og sitater fra Fords antisemittiske bok The International Jew. Både Joseph Goebbels og Alfred Rosenberg nevnte boka som en viktig inspirasjonskilde til det tyske nazipartiets ideologi.
77 prosent av verdens olje- og gassreserver tilhører statseide selskaper. Nasjonaliseringsbølgen i Venezuela har spredd seg til Ecuador, Peru og Bolivia, mens russiske Gazprom eier en tredjedel av verdens naturgassreserver. Hva er fremtiden for petroleumsnæringen?
Hvordan står det til med Japans fredssentre, fredsmuseer og krigsmuseer? På «Peace Osaka» informeres det om at 1.2 millioner mennesker–halvparten av befolkningen–døde av den amerikanske bombingen mot slutten av Annen verdenskrig. Men Japan var også en aggressiv stormakt i Asia. Ifølge Keiji Yamamoto, generaldirektør for Jacar:–Da japanerne kolonialiserte andre asiatiske land, tok de over etter europeiske forgjengere, som aldri har unnskyldt seg offentlig for sin framferd i Asia.
Vestlige journalister i aviser og tv-kanaler formidler det fordomsfulle og deformerte bildet av den arabiske verden og Midtøsten: Frykten, mistenksomheten, hjernevaskingen, korrupsjonen og den overlagte ødeleggelsene av menneskelige ressurser, av selvtilliten og av offentligheten. Vokabularet gir inntrykk av at demokratier og politistater nærmest fungerer på samme måte, med et parlament, en president og «valg»… Normalt øker man presset på de palestinske selvstyremyndighetene for at de skal bevise at de «gjør noe for å bekjempe volden», mens man så å si aldri spør den israelske regjeringen om de «gjør nok for å bekjempe okkupasjonen». Man utrykker at Hamas «hater» Israel, mens ingen israelsk leder eller parti noen sinne «hater» palestinerne.