Levende død
Angående Khalid Sheik Mohammeds tilståelse: Vi må helt tilbake til middelalderen for å finne en tid da tortur var en offentlig forestilling, en ærefull måte å teste en verdig fiende på.
Sami, Soros og Støre
Lukkede samfunn opererer etter det gammeltestamentlige, der fiender er nyttige redskaper for å legitimere egen makt. 5000 slike «fiender» sitter nå fengslet i USA uten dom.
Hele verden er en scene
«? I dette Imperiet hadde Kartografkunsten oppnådd en slik Perfeksjon at Kartet for én eneste Provins la beslag på en hel by, og Kartet over Imperiet en hel Provins. Med tiden ble disse Umåtelige Kartene utilfredsstillende og Kartograflauget tegnet et Kart over Imperiet i samme størrelse som Imperiet, et kart som sammenfalt punkt for punkt med det.»
– Jorge Luis Borges (1)
Oppskrift på muslimsk borgerkrig
En liten jødisk stat med 5.5 millioner jøder, omgitt av to hundre millioner arabere, gjør hele den arabiske verden til sin fiende. Det finnes ingen garanti for at en slik stat kan overleve. Å redde palestinerne betyr derfor også å redde Israel. Men USA har de siste tiårene aldri tatt hensyn til arabiske og muslimske interesser. De har hatt sine egne motiver for å sikre en stabil oljeforsyning og demonstrere sitt hegemoni som den eneste supermakten. Følgen er at den amerikanske katastrofen i Irak har gitt Iran nye muligheter til å lede den arabiske motstanden under islamsk flagg. Kan dette være grunnen til at den amerikanske presidenten og hans visepresident har åpnet for muligheten til å bruke atomvåpen? Eller kan Saudi-Arabia og Gulf-landene, Egypt, Jordan, kurderne, irakiske og libanesiske sunnier og palestinske fatah-tilhengere med støtte fra USA og Israel, motvirke innflytelsen til det sjiadominerte Iran, alawitedominerte Syria og deres allierte i Libanon, og Hamas i Palestina? For å oppnå en fornuftig løsning må vestlig ledere forstå at Al-Qaida, Baath, Hamas, Syria og Iran ikke kan puttes i den samme kategorien − «ondskapens akse».
«Anti-amerikansk propaganda»
Tre aktuelle regissører reflekterer over krigsmaskineriet–Steven Soderberghs film The Good German, Robert de Niros The Good Shepherd og Clint Eastwoods Brevene fra Iwo Jima og Flags of our Fathers. Vietnamiseringen av filmen på 1960-tallet frambrakte en strøm av blodige, skitne og istykkerrevne bilder. Dagens irakiseringen frambringer bilder av lammelse, avmakt og tortur. I Eastwoods film åpenbarer krigen selv sitt maskinelle vesen; hos De Niro reproduserer CIA seg selv og blir en utvidelse av maskinen; og Soderbergh lar ikke noe menneske være i stand til helt å gjennomskue nettverket av interesser figurene beveger seg i.
Konspirasjonsteorien om 11. september
Alexander Cockburns artikkel Om konspirasjonsteorier i norske Le Monde diplomatique januar 2007 (i Frankrike desember 2006) påpeker at konspirasjonsteorier kan være en distraksjon fra reelle politiske spørsmål. Av 9/11 Truth–bevegelsen blir artikkelen oppfattet som et massivt angrep. Fra deres synsvinkel er kritikken mangelfull i nærmest enhver forstand.
Cockburn kaller David Ray Griffin en av bevegelsens «yppersteprester», og mener den ikke baserer seg på fakta, og derfor kan sammenlignes med en religiøs bevegelse. Griffin tilbakeviser Cockburns kritikk blant annet ved å henvise til at bevegelsen består av både vitenskapsmenn, ingeniører, piloter, krigsveteraner, politikere, filosofer, tidligere flygeledere, tidligere forsvarsministre og tidligere CIA-analytikere.1
Presidentsystemets natur
Hvordan har parlamentarismen stått gjennom fransk nyere historie? Med Frankrikes etablering av Den fjerde republikken kom atskillelsen av stat og kirke, innføring av inntektsskatt, opprettelsen av et arbeidsdepartement, og innføring av de viktigste velferdslovene. Langt senere, med grunnloven av 1958 skulle man angivelig få kontinuitet i maktforholdene, av hensyn til politisk effektivitet. Presidenten utøver nå sitt mandat, uten å bli kontrollert. Eneveldig utnevner han sin regjering, framfor å bli formelt innsatt av nasjonalforsamlingen. Det paradoksale er at Den femte republikkens grunnlov, som hadde til hensikt å ivareta statens gjennomslagskraft, har gjort det lettere for de globale økonomiske og finansielle interessene å underlegge seg den politiske makten. Parlamentet er i dag redusert til rollen som et underdanig og ensartet rom for protokollføring.
CIAs hemmelige flygninger
Hemmelige bortføringer av mennesker som senere blir torturert blir akseptert av demokratiske europeiske regjeringer som Sverige og Tyskland. Hva har skjedd?
USA som rasistisk forbilde
På veggen i sitt private kontor hadde Hitler et stort bilde av Henry Ford, og Mein Kampf er full av ideer og sitater fra Fords antisemittiske bok The International Jew. Både Joseph Goebbels og Alfred Rosenberg nevnte boka som en viktig inspirasjonskilde til det tyske nazipartiets ideologi.
De siste oljereservene
OLJEINDUSTRI: Er de gode dagene slutt for gigantselskapene? I slutten av desember slo Statoil og Norsk Hydro sammen offshoreaktivitetene sine «for å imøtekomme oljeindustriens utfordringer». De står overfor fusjon. Internasjonalt forsøker Kina og India å koordinere sin ekspansjon for å finne nye jaktmarker for det svarte gull. I dag deler en håndfull aktører verdens olje- og gassreserver mellom seg. Ifølge PFC energy, et innflytelsesrikt internasjonalt konsulentfirma, tilhører 77 prosent av verdens olje og gass nasjonale selskaper, det vil si den offentlige sektor–selv om de samarbeider med privat næringsliv gjennom produksjonsdelingsavtaler. Den nye nasjonaliseringsbølgen i oljesektoren til Caracas har spredd seg til Ecuador, Peru og Bolivia. Og i dag har russiske Gazprom en tredjedel av verdens naturgassreserver. Hva er fremtiden for olje- og gass-industrien?
Krig og fred på museum
Hvordan står det til med Japans fredssentre, fredsmuseer og krigsmuseer? På «Peace Osaka» informeres det om at 1.2 millioner mennesker–halvparten av befolkningen–døde av den amerikanske bombingen mot slutten av Annen verdenskrig. Men Japan var også en aggressiv stormakt i Asia. Ifølge Keiji Yamamoto, generaldirektør for Jacar:–Da japanerne kolonialiserte andre asiatiske land, tok de over etter europeiske forgjengere, som aldri har unnskyldt seg offentlig for sin framferd i Asia.
Forutinntatt journalistikk
Vestlige journalister i aviser og tv-kanaler formidler det fordomsfulle og deformerte bildet av den arabiske verden og Midtøsten: Frykten, mistenksomheten, hjernevaskingen, korrupsjonen og den overlagte ødeleggelsene av menneskelige ressurser, av selvtilliten og av offentligheten. Vokabularet gir inntrykk av at demokratier og politistater nærmest fungerer på samme måte, med et parlament, en president og «valg»… Normalt øker man presset på de palestinske selvstyremyndighetene for at de skal bevise at de «gjør noe for å bekjempe volden», mens man så å si aldri spør den israelske regjeringen om de «gjør nok for å bekjempe okkupasjonen». Man utrykker at Hamas «hater» Israel, mens ingen israelsk leder eller parti noen sinne «hater» palestinerne.
Lærdommen fra Vietnam
David Petraeus ble sendt til Irak for å lede USAs og de alliertes styrker. Han er kjent for sin lærebok om opprørsbekjempelse i Vietnam. Finnes det en likhet mellom USAs posisjon i Irak og landets situasjon i Vietnam for 35 år siden?
Det nye offentlige rommet
Det tradisjonelle skillet mellom det offentlige og det private ser ut til å være utdatert. I dag omgjøres offentlige rom til kjøpesentre og gated communities. I privatiserte rom bestemmer innehaveren over tilgjengeligheten og kan stenge ute uteligger og andre befolkningsgrupper. Byen er samtidig et tett rom av data, der det foregår en kontinuerlig utveksling av data gjennom radiobølger, blåtann eller andre trådløse teknologier.
Inn bak egne kulisser
På mange måter kan det være vanskeligere å tenke uavhengig og kritisk, å gå mot strømmen i dagens demokratiske Norge enn det var i Polen før 1989.
Iran i norsk presse
Informasjonskrigen rundt sannheten om Irans atomprogram raser. Enn så lenge bruker USA, Israel og Iran retorikk som våpen–og pressen spiller en sentral rolle som formidler. Hvordan fremstilles i Iran og iranere i norske medier? Er norsk presse et talerør for amerikanske eller «vestlige» interesser? Og hvordan føler iranere bosatt i Norge seg representert av og fremstilt i den norske pressen? Norske journalisters manglende kunnskaper fører til et forenkelt og noen ganger direkte feilaktig bilde, fastslår flere Iran-eksperter Le Monde diplomatique har snakket med. Per i dag finnes ingen beviser for et iransk atomvåpenprogram. Likevel omtaler en rekke norske riksdekkende aviser og lokalaviser Irans atomprogram som et atomvåpenprogram. Det norske samfunnet er farget av det bildet mediene gir av Iran.
Permanent unntakstilstand
I dagens marked finner vi en lang rekke produkter som er blottet for sitt ondartede element: kaffe uten koffein, krem uten fett, øl uten alkohol? Hva med virtuell sex som sex uten sex, Colin Powell-doktrinen om krig uten ofre (på vår side, naturligvis) som krig uten krig. Eller vår tids nye forståelse av politikk som kunsten å utøve ekspertforvaltning som politikk uten politikk. Friedrich Nietzsche fornemmet at den vestlige sivilisasjonen var i ferd med å bevege seg i retning av «Det siste menneske»–et apatisk vesen blottet for lidenskap og engasjement. Vi i Vesten er omsluttet av våre små daglige gleder, mens radikale muslimer er villige til å sette alt på spill i sin nihilistiske kamp, inntil det selvutslettende. Motsatt er Vestens liberale krigere så oppsatt på å bekjempe anti-demokratisk fundamentalisme, at de ender med å avvise friheten og demokratiet selv. Filmen Menneskenes barn går direkte inn i dette temaet.
Talkshow som politisk arena
Norsk offentlighet har opplevd en rystelse. Valla-saken gir grunn til å rette søkelyset mot rollen mediene inntok i dramaet. Blant annet til å konstatere at Fredrik Skavlans halvintellektuelle talkshow står igjen på slagmarken som en ny sentral arena for nyheter og politisk debatt. Et fjær i hatten til showets koselig lumske vert. Han klarte å gjøre seg uunnværlig i den store nyhetssulten. Hvordan kunne det skje? Da hemmeligheten om mobbing i Norges største og mektigste arbeidstakerorganisasjon (LO) eksploderte over hodene på oss, ville man trodd at pressens politiske redaktører i ren ryggmargsrefleks ville kaste seg over skandalen. Hadde vi grunn til å tro noe annet? Allerede i startsskuddet kom tvilen. Ingunn Yssen, en sterk Ap-kvinne med lang ledererfaring og innsikt i maktens irrganger, velger å si opp LO-jobben gjennom pressen. Oppsiktsvekkende i seg selv. Men det er mer: Hun går verken til NRK eller Aftenposten, Dagsavisen eller Dagbladet. Hun går til VG. Yssens valg sier trolig like mye om situasjonen i mediene, kan hende om redaktørenes uformelle bindinger til makten, enn om hennes påståtte ønske om billig hevn. Hevnen hadde vært like søt uansett hvem som offentliggjorde saken. Ingen kan regne med at Yssen vil uttale seg om dette før hun blir pensjonist. Hun virker troverdig når hun sier at hun ikke ønsker å gi ammunisjon til politiske motstandere. Hun er heller ikke tjent med å terge de innflytelsesrike redaktørene. For spørsmålet er: Hadde hun en sjanse til å få offentliggjort oppsigelsesbrevet hos andre? Så kom debattene i tv og radio. Politiske kommentatorer innhentes til NRK fra Bergen, Stavanger og Trondheim. De store Oslo-avisene glimrer stort sett med sitt fravær. Bortsett fra VGs Olav Versto, som hadde satt den svimlende nyhetskarusellen i gang. Et sentralt navn i NRKs debattprogrammer sier seg hjertens enig i at de politiske redaktørene skulle vært mer på banen. Vi spør om NRK forsøkte å invitere dem. Kanskje de sa nei? – Nei, vi forsøkte det ikke, er svaret vi får. Se det… Den tradisjonelle vaktbikkjerollen overfor makten virket eter alt å dømme mindre attraktiv denne gang. Kanskje skulle Arbeiderpartiet og LO skånes for offentlig «skittentøyvask». Kanskje hadde redaktørene et problem med å skille mellom hva som er en «intern personalsak», en karakterkamp mellom to kvinner (!) og en samfunnspolitisk sak av viktige dimensjoner. Muligens sto de klare med Var varsom plakaten i hånden for å beskytte Valla, unnskyld Yssen, eller var det Valla likevel, mot egne uttalelser. Klassekampen var seg selv tro og forsvarte Valla åpent. Høyresiden måtte slutte med «politisk hets». Avisen tør si sin mening høyt og klart, og er i så henseende et hederlig unntak i denne sammenheng. Saken er politisk. Det vet alle. Også de som offentlig hevder det motsatte og avslører sådan systemets kollektive forsvarsmekanismer under en politisk krise. ALLE VET OGSÅ at mobbing er galt, ikke bare ulovlig. Dobbelt galt dersom det er arbeidslederen som mobber. En absolutt skandale når det skjer innen en sosialdemokratisk maktstruktur. Verre, om mulig, når den rammer en sårbar person – en gravid eller en sykmeldt. Mobbing av slike dimensjoner er dessuten en nasjonal skam, fordi vår kultur har likhet, konfliktmegling og fredelig dialog som sitt store ideal. Det kunne rett og slett ikke bli verre. Det var i Skavlans Først og Sist vi fikk vite det viktige. Han ble først utpekt som Vallas
Tilbake til Keynes og ITO?
Doha-runden i Verdens handelsorganisasjon skar seg til slutt. I Europa er mange nå stemt for at man går tilbake til proteksjonisme på nasjonalt eller lokalt plan. Men hvorfor ikke tilpasse John Maynard Keynes opprinnelige idé om en Internasjonal handelsorganisasjon, som hadde full sysselsetting og sosiale framskritt blant sine mål, til vår tid?
Energifellen
Mens Norge planlegger forurensende gasskraftverk og oljeanlegg, går Tyskland foran med satsing på fornybar energi. Det har alltid vært klart at oljen en dag ville bli oppbrukt. Direkte eller indirekte bruk av sol-, vind- og vannkraft, biomasse og bølgekraft gir vår planet hver dag–i form av vind, solvarme, osv–15 000 ganger mer energi enn menneskeheten forbruker. Byr fornybar energi på betydelige politiske og økonomiske fordeler. Urealistisk? Hvis utviklingen fortsetter i samme fart, vil elektrisitet fra atomkraft og fossilt brensel være fullstendig erstattet om omtrent 40 år. Utviklingen av hybridbiler gjør det mulig å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff og elektriske motorer med ny batteriteknologi. I Norge har man én stasjon for biodrivstoff, i Sverige nærmere 50.
Det katolske ritualet
Har Benedikt XVI gravd opp stridsøksen i kampen om ritualene innen Den katolske kirke? Han vedtok å gjeninnføre den gamle liturgien. Paven garanterer Den katolske kirkes samhold–det inngår dermed i hans funksjon å føre bortkomne får tilbake i folden. Etter Benedikt XVIs oppfatning kunne ikke messe forrettet på latin være noe grunnlag til splid. Det interreligiøse toppmøtet for fred ble fordømt av tradisjonens vaktbikkjer, som bruker tradisjonen som sitt viktigste våpen i kampen mot sekularisering.
Uten politisk interesse for Norge?
Filmfondets dokumentarfilmkonsulent Bodil Cold-Ravnkile og Fritt Ords filmansvarlige Bente Roalsvig, er begge, men hver for seg, forundret og lettere fortvilet over filmskapernes manglende interesse for eget land.
En allianse mellom sivilisasjoner
Migrasjon, integrasjon og teknologi har brakt ulike raser, kulturer og etniske grupper nærmere hverandre ved å bryte ned gamle stengsler og skape nye virkeligheter. På samme måte er det mange i Vesten som fordømmer islam som en ekstremismens og voldens religion, på tross av en historie med samkvem der handel, samarbeid og kulturell utveksling har spilt minst like stor rolle som konflikter.
En annenrangs journalistikk
I dag har pressens bedriftslederne blitt hypnotisert av «gratisavisene», internett og mulighetene innen mobilteknologi–og reorganisert mediegruppene etter en ide om «flermedialitet» for å tiltrekke seg reklameinntekter. Stadig flere franske aviser sier opp redaksjonelle medarbeidere. Og journalistene svarer med streik.