Kina har 20 prosent av verdens befolkning, men bare ni prosent av verdens dyrkbare mark. Landet er verdens største produsent av ris, hvete og te, likevel sliter bøndene med å få endene til å møtes og mange flytter til byene. Men noen kinesere flytter andre veien.
Med tordentaler mot «vestlige verdier», et velsmurt propagandamaskineri og en aggressiv utenrikspolitikk skal Xi Jinping lose Kina gjennom en vanskelig tid.
Klønete uttalelser fra de kinesiske myndighetene har gjort sommeren het og gitt de internasjonale finansmarkedene hjertebank. Men markedenes kortsiktighet lar oss ikke forstå hva som skjer i Kina.
Verdens fremste eksportør er avhengig av dollar for sin internasjonale handel. Denne økonomiske og politiske underordningen vil kineserne gjerne kvitte seg med. På mindre enn fem år har yuanen blitt verdens femte mest brukte handelsvaluta, skriver den kinesiske regjeringsrådgiveren Ding Yfan.
Hvert år blir flere tusen filippinske og indonesiske hushjelper i Hongkong ulovlig oppsagt, fordi de er blitt gravide. Landet vil ha arbeidskraften deres, men nekter dem å stifte familie. Når de står uten jobb, har de to uker på å pakke kofferten.
Flere hundre tusen hongkongere demonstrerer i gatene og har sperret finansdistriktet Central med krav om allmenn stemmerett. De kinesiske lederne godtar det, men kun hvis de får velge kandidatene.
En ny aktør i den globale vinindustrien. Det drikkes mer rødvin i Kina enn i noe annet land. Både kinesiske myndigheter og utenlandske selskaper satser stort på kinesiske vinmarker.
Kina har over 2000 tv-kanaler og 400 millioner tv-er, men påfallende lite mangfold. Seerne er velvillige ofre i kampen mellom statlig sensur, tilpassede vestlige show og militærpropaganda.
I Kina har de eldre i tråd med konfusiansk tradisjon bodd med barna sine. I dag har barna flyttet inn til byene. Nå bor 54 prosent av de 185 millioner kineserne over 65 år alene.
Kinas store sprang framover innen atomvåpen og romfartsteknologi bekymrer det amerikanske forsvaret. Utviklingen kan få Obama til å gå bort fra målet om å redusere USAs atomvåpenarsenal.
Ulikeverdige avtaler i Pireus. Kinesernes overtakelse av to tredjedeler av havnedriften i Pireus gleder greske redere og EU-kommisjonen. Det gir dystre utsikter for framtiden.
Kina står ved et veiskille. Hvis landet fortsetter med sin ressursjakt og ikke
klarer å dempe den oljetørste bilindustrien, vil det begynne å ligne stadig
mer på tidligere tiders kolonimakter.
Kinas politiske elite står foran den største utskiftingen noensinne før partikongressen i høst. Men maktkampen foregår bak lukkede dører. Fra topp til tå er Kommunistpartiet preget av disiplin, streng skolering og nepotisme.
Enkelte kommentatorer mener avsettelsen av Bo Xilai som leder i provinsbyen Chongqing er en fillesak. «Det er litt som Strauss-Kahn-saken i Frankrike,» forklarer en kinesisk venn. «I mange år forberedte Bo seg på å bli leder på nasjonalt nivå, og så falt han på grunn av skandale.» Kona hans er dømt til døden for å ha drept en engelsk forretningsmann, og sønnen lever på stor fot i London.
Konfucius har blitt brukt instrumentelt i Vesten så vel som Kina opp gjennom historien. I dag er det en konservativ lesning som skal fungere som fundament for «den sosialistiske markedsøkonomien».
Kineserne reiser som aldri før. I 2011 var det 13 ganger flere kinesere som krysset en grense enn i 1997. Også de kinesiske myndighetene omfavner turismen for utvikling av landets fattigere deler.
Stemmerett? Dette vil DET KINESISKE SAMFUNNETS MIDDELSJIKT, de som ifølge det offisielle uttrykket har en «liten formue», framtvinge, sies det fra alle hold. Men erfaringer fra Sør-Korea og Taiwan indikerer at denne «middelklassen» er langt mindre progressiv.
Kina vil passere USAs økonomi i løpet av tjue års tid. Mens Kina forurenser for at USA skal spare penger, kjøper Kina amerikanske statsobligasjoner slik at USA kan bruke gigantbeløp i Irak og Afghanistan. Å gjenopprette maktbalansen mellom de to landene vil bli en av de viktigste oppgavene i det kommende tiåret.
Samtidskrim skrevet av innbyggere i Kina er sjelden vare. Under Mao ble forbrytelse ansett som «borgerlig» tankespinn. Og fortsatt i dag preges sjangeren av sensuren. Kinesisk krim gir et fascinerende innblikk i et samfunn der en forbryter er en som forstyrrer den sosiale orden.
Det er fortsatt diplomatisk stillstand mellom Taiwan og Kina etter at den kinavennlige presidenten Ma Ying-jeou ble gjenvalgt 14. januar. Men den økonomiske integrasjonen øker. Nesten 20 prosent av Taiwans yrkesaktive jobber nå i Kina. Høytutdannede krysser Taiwan-stredet for å få bedre jobber og en høyere lønn. Le Monde diplomatique har besøkt den historisk prøvede øya.
I over tusen har Kina vært avhengig av kull. Nå er avhengigheten i ferd med å bli en hemsko for landet. Global oppvarming som følge av drivhusgasser og sosiale problemer knyttet til kullutvinning, gjør at myndighetene nå jakter på nye energikilder.
Et utskjelt USA som ikke lenger har den beste karakteren i (kapitalist-) klassen; Et Kina som bes fylle kassene og skape global vekst. Selv i sine mest vanvittige nasjonalistiske drømmer ville de kinesiske lederne aldri forestilt seg en så spektakulær historisk vending.
En demografisk bonus, som følge av befolkningspolitikken, har gitt Kina en svært stor befolkning i yrkesaktiv alder. I nær framtid vil bonusen forsvinne, og en raskt voksende andel pensjonister vil måtte integreres i økonomien.
Dårlige levekår og en jernhard disiplin, har fått stadig flere kinesiske arbeidere til å legge ned arbeidet for å kreve bedre lønninger og arbeidsforhold. Men protestene har også andre og mindre kjente utløp.
