Putins krig har kommet ubeleilig for Xi Jinping, bare noen måneder før kommunistpartiets partikongress etter all sannsynlighet vil gi ham en tredje periode som landets leder. Han virker lite interessert i å ofre sine store geopolitiske prosjekter for Putin.
Subkulturen shamate ble raskt et nasjonalt fenomen i Kina etter årtusenskiftet, men også latterliggjort og marginalisert. Hvorfor vekket disse ungdommene så mye hat? Filmskaperen Li Yifan, som har laget en dokumentar om dem, gir noen svar.
Når Kinas ledere og næringsliv bestemmer seg for noe, kommer endringene ofte raskt. I 1995 var det knapt noen som drev med vintersport i Kina. Nå har landet nær 800 skisentre, og i februar skal det arrangere vinter-OL.
Philip S. Golub om Kinas nye strategi.
USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.
De tidligere foraktede kapitalistene tas nå imot med åpne armer i Det kinesiske kommunistpartiet, på betingelse av at de er lojale mot et parti som nå har flere høytutdannede enn arbeidere som medlemmer.
Xi Jinpings kommunistparti har lite til felles med det partiet som ble stiftet i juli 1921 og overtatt av Mao Zedong i 1934. Men helt fra begynnelsen av har pragmatisme og Kinas storhet vært viktigere enn kommunistiske idealer.
Bare fem prosent av de to hundre medlemmene av kommunistpartiets sentralkomité er kvinner. I underholdningsbransjen er diskrimineringen enda mer påfallende. Det viser reaksjonene mot komikeren Yang Li.
I 2014 lanserte Jack Ma AliHealth for å dekke kinesernes ønske om bedre helsetjenester. Mye tyder på at selskapet har en lys framtid foran seg.
Med innsamling av persondata fra kundene og et godt forhold til det kinesiske regimet, har Alibaba blitt en verdensledende aktør innen netthandel, digitale betalingsløsninger og helsetjenester. Nå har de kinesiske lederne satt foten ned for konsernet, som er blitt en systemisk risiko.
President Xi Jinping liker å rakke ned på vestlige verdier. Likevel har kinesiske myndigheter kopiert Harvards utdanningsprogram for offentlige ledere. Over hundre tusen kinesere har tatt mastergraden som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet.
Siden 2007 har Kina fått en rekke sentrale lederstillinger i FN-systemet, men påstandene om at landet har invadert FN er betydelig overdrevet. Kina har snarere vært målbevisst.
Kina er verst i verden på ulovlig, urapportert og uregulert fiske. I denne månedens podkast fra Le Monde diplomatique snakker George Miller med den prisbelønte journalisten Ian Urbina om hans møte med aggressive kinesiske fiskere i Japanhavet og det kinesiske fiskets konsekvenser for planetens synkende fiskebestander.
Ingen vet nøyaktig hvor mange skip Kinas havfiskeflåte består av, men det er ingen tvil om at denne subsidierte armadaen er blitt både en trussel mot verdens fiskebestander og et geopolitisk maktmiddel.
Kinesiske Huaweis forsprang innen 5G-teknologi har fått USA til å vedta drastiske sanksjoner. Selskapets framvekst er en trussel mot USAs etterretningsherredømme, men sanksjonene kan ironisk nok føre til at Kina blir enda mer teknologisk avansert og uavhengig.
Hvor dypt stikker retorikken om Kina som foregangsland for en «økologisk sivilisasjon»? En ny bok av Judith Shapiro og Yifei Li legger vekt på Kinas autoritære tendenser, men forfatterne øyner likevel håp om en forsinket miljøoppvåkning i øst.
Mens flere hundre tusen har dødd av koronaviruset i Vesten, er de offisielle kinesiske tallene under 5000. Men bevisst juks er ikke nødvendigvis den fremste årsaken til de mistenkelig få dødsfallene i Kina.
Store ulykker ved flere av Kinas kjemiske fabrikker viser de menneskelige kostnadene med rask industrialisering i et lukket politisk system.
De kinesiske myndighetene har skiftet strategi fra full undertrykkelse av tibetanernes religiøse og politiske frihet til en begrenset toleranse. Nå frykter mange at kulturen og språket skal gå tapt.
Et lovforslag om utlevering har fått millioner til å innta gatene i Hongkong, men protestene er like mye sosiale som politiske. For Kina kommer de på verst tenkelig tidspunkt, idet USA prøver å svekke Kinas ferd mot global dominans.
Den som ikke vil forsvare Assange bør også tie om kinesernes misbruk av den digitale kontrollen.
De kinesiske lederne presser andre land til å isolere Taiwan internasjonalt, samtidig som de forsøker å lokke vanlige taiwanere over stredet med universitetsplasser, jobber og skattefritak.
USA har overbevist Europa om at Kina, med sine varer, spioner og militærambisjoner, forsøker å endre verdensordenen som ble etablert etter andre verdenskrig. Men hvor reell er den kinesiske trusselen?
Opptil en million uigurer skal ha blitt sendt til omskoleringsleirer, og et skremmende overvåkingssystem holder kontroll med muslimene i Xinjiang, som ikke straffes for hva de gjør, men for hva de kan gjøre.
