Enkelte kommentatorer mener avsettelsen av Bo Xilai som leder i provinsbyen Chongqing er en fillesak. «Det er litt som Strauss-Kahn-saken i Frankrike,» forklarer en kinesisk venn. «I mange år forberedte Bo seg på å bli leder på nasjonalt nivå, og så falt han på grunn av skandale.» Kona hans er dømt til døden for å ha drept en engelsk forretningsmann, og sønnen lever på stor fot i London.
Konfucius har blitt brukt instrumentelt i Vesten så vel som Kina opp gjennom historien. I dag er det en konservativ lesning som skal fungere som fundament for «den sosialistiske markedsøkonomien».
I år fullfører India stengingen av grensen til Bangladesh. Med 3286 kilometer er det den lengste geopolitiske barrieren i verden. Men gjerdet er ikke så ugjennomtrengelig som inderne tror. Folk, språk, kveg, hvitløk, sarier, krydder, hostesaft, kjøkkenutstyr og 4000 år med bengalsk historie passerer daglig gjennom.
De vestlige styrkene skal trekkes ut av Afghanistan i 2014. Situasjonen i landet virker ikke bedre nå enn da Sovjetunionen erkjente nederlaget og trakk seg ut for 23 år siden. Da som nå var krigen ikke bare en konflikt mellom et folk og en invasjonshær, men også mellom by og land, modernisering og tradisjon.
Ganges-Bramaputra-deltaet er et av verdens mest fruktbare områder. Da India mistet to tredjedeler av elveområdene etter delingen, begynte landet å irrigere delstatene Bihar, Haryana i Punjab og Uttar Pradesh. I dag tappes Ganges over kapasiteten, noe som fører til katastrofale tap av dyrkbar jord nedover i regionen. Bare åtte kilometer nord for Bangladesh har Farakka-demningen i 35 år tvunget storparten av den mektige Ganges over i Hooghly-elva for å skape en naturlig mudring av havna i Kolkata, hovedstaden i Vest-Bengal. Dette vanstyrte, overdimensjonerte prosjektet tømmer grunnvannsreservoarene og øker saltinnholdet i jorda i hele det sørvestlige Bangladesh. Ifølge Joint Rivers Commission, et felles forvaltningsorgan opprettet i 1972, har demningen halvert vannføringen i nedre del av Ganges. Ikke bare har vanningen og avledningen av deler av Ganges redusert vannmengden for Bangladesh, men overraskende nok har det også ført til flom og erosjon. Elvestrømmen er ikke kraftig nok til å rense vekk sedimenter, noe som gjør elveløpet uforutsigbart og ødeleggende. Enkelte mener erosjonen er Bangladesh’ verste svøpe etter korrupsjonen, på grunn av skadene den påfører hele landet. Befolkningstettheten og de små høydeforskjellene gjør Bangladesh ekstra sårbart for vannets luner. En studie utført av Irrigation Support Project for Asia and the Near East (ISPAN), finansiert av USAID, anslår at 70 000 innbyggere må flykte hvert år fra Ganges-Bramaputra-bassenget. Mange flykter til India i håp om et bedre liv. «Jeg vurderer å dra over til India,» forteller 15-åringen Faharul. «Der er jorda stabil og mulighetene flere.» I fjor delte en flom landsbyen hans i to og sendte 600 boliger ut i elva. Da vannet trakk seg tilbake, var hele området dekket av et sandlag som gjorde jorda udyrkbar. Bøndene i Allatoli må nå krysse denne ørkenen for å komme til de nye parsellene sine, som knapt egner seg til å dyrke linser. «Farakka har skylden,» sier en gammel landsbyboer som har opplevd to ødeleggende flomkatastrofer. Av de 59 store elvene som renner gjennom Bangladesh, er 44 først innom India. Et stort indisk vannkraftprosjekt vil demme opp de fire største elvene bare ti kilometer fra grensa. «Bangladesh er vann, vann er Bangladesh,» sier bangladeshiske Chowdury Sarwar Jahan, en hydrolog som har spesialisert seg på grunnvannsrestituering. «Demningen Tipaimukh som skal bygges på elva Barak, vil få like store skadevirkninger som Farraka. Jeg er redd historien gjentar seg.» I likhet med det som var tilfellet da Farraka ble bygd, nekter de indiske myndighetene å konsultere nabolandet om prosjektet. Oversatt av L.H.T.
Kineserne reiser som aldri før. I 2011 var det 13 ganger flere kinesere som krysset en grense enn i 1997. Også de kinesiske myndighetene omfavner turismen for utvikling av landets fattigere deler.
Øst-Timor har en tung gjenoppbygging foran seg, med store forventninger å innfri. Men det går riktig vei: forventet levealder, lesekyndighet og BNP per innbygger øker. I juli er det valg til nasjonalforsamlingen i landet.
Stemmerett? Dette vil DET KINESISKE SAMFUNNETS MIDDELSJIKT, de som ifølge det offisielle uttrykket har en «liten formue», framtvinge, sies det fra alle hold. Men erfaringer fra Sør-Korea og Taiwan indikerer at denne «middelklassen» er langt mindre progressiv.
20.-21. mai samles NATO-medlemmene til toppmøte i Chicago. NATO har gått seg vill i de afghanske fjellene og svekkes av kutt i forsvarsbudsjetter. USA har derfor lansert konseptet smart defense: europeerne tar regningen, mens USA beholder førersetet.
Kina vil passere USAs økonomi i løpet av tjue års tid. Mens Kina forurenser for at USA skal spare penger, kjøper Kina amerikanske statsobligasjoner slik at USA kan bruke gigantbeløp i Irak og Afghanistan. Å gjenopprette maktbalansen mellom de to landene vil bli en av de viktigste oppgavene i det kommende tiåret.
Streikebølgen i flere kasakhstanske oljefirma i 2011 ble brutalt slått ned av president Nursultan Nazarbajev. Men regimet har ikke klart å temme arbeidernes sinne. Befolkningen blir stadig mer irritert av rikdommen til landets ledere.
Nepals maoister vant tilbake makten i august i fjor. De har nå satt i gang fredsprosessen på ny. Men i den nye føderale republikken er de nødt til å bli enige med de øvrige politiske kreftene om en grunnlov før utgangen av mai. Og de må vise at de er i stand til å reformere et gjennomkorrupt samfunn.
Samtidskrim skrevet av innbyggere i Kina er sjelden vare. Under Mao ble forbrytelse ansett som «borgerlig» tankespinn. Og fortsatt i dag preges sjangeren av sensuren. Kinesisk krim gir et fascinerende innblikk i et samfunn der en forbryter er en som forstyrrer den sosiale orden.
«Om det ved Tokaimura eller Fukushima skulle skje en ulykke som fører til nedsmelting av atomreaktorene, vil skadene for det japanske samfunn bli tunge å bære,» skrev forfatteren
Natsuki Ikezawa i 1993. Han skriver her om katastrofen i fjor.
Det er fortsatt diplomatisk stillstand mellom Taiwan og Kina etter at den kinavennlige presidenten Ma Ying-jeou ble gjenvalgt 14. januar. Men den økonomiske integrasjonen øker. Nesten 20 prosent av Taiwans yrkesaktive jobber nå i Kina. Høytutdannede krysser Taiwan-stredet for å få bedre jobber og en høyere lønn. Le Monde diplomatique har besøkt den historisk prøvede øya.
Megabyen Seoul er et radikalt billede på et globalt fænomen: Det urbane rum som genstand for en kapitalistisk ekspansion og mobilitet, der dømmer den eksisterende infrastruktur som konstant forældet. I Seoul er hver dag et nyt ground zero.
For seks år siden skulle kolonitidens Strand Road bli et historisk strøk langs elva i Rangoon. I dag er strøket en larmende byggeplass. Neste år skal det bli en gigantisk motorvei for burmesisk eksport. Frieriet til utenlandsk kapital driver også fram gradvise sosiale og politiske endringer.
Etterspørselen etter indisk kunst vokser. Men indiske kunstinstitusjoner nøler fremdeles med å promotere og formidle samtidskunst, og gir ikke kunsten spillerom til å utfordre de religiøse og etniske skillelinjene i landet. Hvis motstand og konflikt gir næring til kunsten har indiske kunstnere gode vekstvilkår, noe vandreutstillingen Indian Highway viser.
Kabul Bank var en av få suksesser i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Helt til sentralbanksjefen avslørte den største svindelen i moderne finanshistorie. Innen tre år skal de amerikanske troppene trekkes ut.
I over tusen har Kina vært avhengig av kull. Nå er avhengigheten i ferd med å bli en hemsko for landet. Global oppvarming som følge av drivhusgasser og sosiale problemer knyttet til kullutvinning, gjør at myndighetene nå jakter på nye energikilder.
Oppildnet av sin verdensmestertittel i mellomvekt har bokseren Manny Pacquiao forsøkt å slå seg opp i politikken. Men løftet hans om å slå knockout på fattigdommen viser seg langt vanskeligere i politikken enn i ringen.
Indias statsminister og hans regjering møter for tiden en bølge av protester mot korrupsjon og sterke reaksjoner på militæroperasjonene mot maoistgeriljaen og stammefolkene i det sentrale India. Til tross for at maoistgeriljaen ofte tyr til vold, støtter stadig flere venstreintellektuelle den.
Et utskjelt USA som ikke lenger har den beste karakteren i (kapitalist-) klassen; Et Kina som bes fylle kassene og skape global vekst. Selv i sine mest vanvittige nasjonalistiske drømmer ville de kinesiske lederne aldri forestilt seg en så spektakulær historisk vending.
Middelklassen stagnerer, mens slumbyene vokser. Indias økonomiske vekst har ignorert den vestbengalske megabyen. Nedgangsfølelsen, sammenlignet med andre byer, ga i mai kommunistene deres første valgnederlag etter 34 år ved makten.
