Latin-Amerika – Side 11

Kaukasus’ brokete historie

Hvordan fortelle Tsjetsjenias kompliserte historie? Det er den utfordringen Moshe Gammer, en anerkjent Nordkaukasus-ekspert, tar i sitt verk The Lone Wolf and the Bear. Han forteller tsjetsjenernes historie helt fra begynnelsen og til mordet på frihetsforkjemper og president Alsan Maskhadov. Selv om det har vært skrevet flere bøker om dette emnet, har de ofte konsentrert seg om konflikten med Russland i årene umiddelbart etter sovjetunionens fall. Gammers bok er den første som tar for seg dette hardnakkede folkets skjebne over en lang periode, og som tar i bruk alle tilgjengelige informasjonskilder, inkludert det som siden 1991 er blitt publisert i Tsjetsjenia. Erfaringer fra koloniområder fortelles ofte ut fra okkupantenes synspunkt. Lite er produsert av de undertrykte befolkningene selv. I Tsjetsjenias tilfelle har de lokale ressursene blitt systematisk ødelagt. Gammer rekonstruerer hele historien: tsarstyrkenes ankomst, opprøret ledet av sjeik Mansur, massakrene, massedeportasjonene, motstandsbevegelsen … Sovjetiseringen som ikke brakte fred; den påtvungne kollektiviseringen som ble etterfulgt av undertrykkelse av intelligentsiaen. Men den mest dramatiske hendelsen, særlig sett i lys av de konsekvensene den fikk i det lange løp, var at Stalin i 1944 besluttet å deportere befolkningen i sin helhet til Sibir og Sentral-Asia. Mange døde av sult eller kulde. Tsjetsjenske kilder oppgir at 60 prosent omkom, og antyder et folkemord. Skadevirkningen av deportasjonen kaster lys over hva som egentlig ansporer den hardnakkede motstanden mot Russland. Kunne krigen som startet i 1994 ha vært unngått? Ifølge Gammer måtte i så fall Moskva ha endret sin holding til Kaukasus og til Tsjetsjenia. Historikeren Stephen Jones har valgt en helt annen innfallsvinkel for å fortelle Kaukasus’ historie: han analyserer den spesielle rollen det georgiske sosialdemokratiet spilte i området mellom 1883 og 1917, og hva dette har betydd for den europeiske politikkens historie. Den russiske mensjevismen hadde sine dypeste røtter i denne regionen, ikke minst i Georgia. Det var her sosialdemokratenes budskap ble spredt av en liten intelligentsia som rev med seg arbeiderne i byene og klarte å mobilisere bøndene til opprør. Den georgiske sosialdemokratiske bevegelsen oppsto på grunnlag av en nasjonalistisk tankegang. På denne tiden forsøkte georgiske bønder og en svekket adel å finne måter å bedre sine kår på i byen, men den russisk-dominerte administrasjonen hindret dem, samtidig som dørene til handels- og fabrikkeiermiljøet, som stort sett besto av armenere, var stengt for dem. På spørsmål om hvorfor sosialismen ble så populær i Georgia, svarer Jones: «Sosialismen der er ikke noe universelt fenomen, det er et nasjonalt anliggende.» Socialism in Georgian Colors er en betraktelig kilde til lærdom, ikke bare om den politiske historien til det moderne Kaukasus, men også om postkoloniale splittelser generelt. Den skildrer hvordan en europeisk sosialistisk ideologi med bakgrunn i en nasjonal frigjøringsbevegelse utviklet seg. Dette georgiske eksperimentet innebærer også et forsøk på en tredje løsning, som kombinerer lokaldemokrati, privat eiendomsrett og sosialistisk ideologi. Vicken Cheterian. Oversatt av K.S.

februar 2007

«Fedrelandets elskede Generalkaptein»

Augusto Pinochet døde 10. desember uten ha blitt straffet, men også uten ære. Statskuppet mot Salvador Allende i 1973 ble planlagt, finansiert og ledet av USAs utenriksminister Henry Kissinger. Landet ble så en forsøkskanin for Milton Friedmans ultraliberalisme. Etter Pinochet ligger et knust land uten framtid.

januar 2007

Den langvarige tildekkingen

Hva kan tre romaner fra den spanske borgerkrigen fortelle oss om historien’Viljen til å bevare minnet om den spanske borgerkrigen er sentral i disse bøkene. Skriften gir en detaljert beskrivelse av livet i leirene, av «forfallsspiralen». I dag gjør flere organisasjoner et omfattende arbeid for å åpne de gamle massegravene. Men noen fransk anerkjennelse av gjelden de står i til de spanske republikanerne er fortsatt marginal.

desember 2006

Når fangene organiserer seg

Fengslene i Brasil har beveget seg fra å være sosiale katastrofer til en organisert mafia. Organisasjonen «partiet» er et resultat av de ti siste årenes repressive politikk med økte straffer, kriminalisering av mindre lovbrudd og få garantier om rettslig forsvar. I dag anslås antallet «medlemmer» alene til å være 50 000.

desember 2006

Den sosiale bevegelsen i Oaxaca

Da dommerne i den føderale valgdomstolen utpekte Felipe Calderón som Mexicos neste president, førte dette til en folkebevegelse Mexico aldri hadde sett liknende til. De meksikanske myndighetene svarte med en maktdemonstrasjon–regjeringens politimakt ender som oftest med grove brudd på Menneskerettighetene. Delstaten Oaxaca har siden den 22. mai vært merket av denne sosiale konflikten, og guvernøren har brukt alle midler for å splitte, terrorisere og svekke den sosiale bevegelsen. Opprørerne har inntatt rådhus, statlige byggverk, hoteller og delstatens flyplass. Det foregår en omfattende kampanje preget av fredelig sivil ulydighet. Dette er en av de fattigste regionene i hele landet, men her finnes Mexicos største biodiversitet

november 2006

Paint and draw

Grensene mellom tradisjonelle medier som maleri, tegning og skulptur flyter i stor grad over i hverandre. Maleriet kan ikke i dag deles inn i ulike, etterfølgende kunstbevegelser, epoker eller skoler. To nye bøker gir nå oversikt over henholdsvis maleri og tegning. Selv i disse internett-tider, bruker mange tegning til avkobling, inspirasjon og idéutvikling.

oktober 2006

Revolusjon i revolusjonen

I den bolivarske «prosessen» er folkelig deltagelse det viktigste verktøyet for å endre statsapparatet. Lokale samfunnsråd er en mulig løsning på problemene med byråkrati og korrupsjon. Bare på noen måneder har flere tusen slike samfunnsråd blitt opprettet i hele Venezuela.

oktober 2006

Amerikanske rettigheter

Mumia Abu-Jamal er en forteller. I boken Live fra Death Row gjenskapte han for leseren de innsattes infernalske hverdag. Boken We want freedom tar for seg en annen historie. Det er en avhandling om Black Panthers-partiet, med partiet historiske og politiske forankring samt forfatterens eget vitnesbyrd. Mumia stilte selv i rekkene til Black Panther Party (BPP) i Philadelphia i 1969. Også her får man oppleve forfatterens fortellertalent. Mumia Abu meldte seg inn i organisasjonen som ble partiet til den svarte befolkningen i Amerikas gettoer. Partiet ble opprettet etter den såkalte Free Huey-kampanjen hvor man demonstrerte for løslatelsen av den fengslete BPP-lederen. En storstilt rekruttering skjedde i kjølvannet av drapet på Martin Luther King den 4. april 1968. Fra 1968 til 1971, tok partiet i bruk en retorikk om revolusjon og svart nasjonalistisk selvfølelse. Mot 70-åra begynte oppslutningen å dale helt til partiet til slutt forsvant. The Black Panthers utførte dessuten et sosialt arbeid som gjorde dem populære i de områdene de opererte. BPP ble en indre fiende for FBI. Den amerikanske etterretningstjenesten infiltrerte organisasjonen. Man opprettet mapper på aktivistene og fabrikkerte bevis for å diskreditere dem med propaganda og farseaktige rettssaker. Aktivister ble drept med lokalpolitiets delaktighet. I 1971 ble kontraspionasjeprogrammet Counter Intelligence Programme (Cointelpro) avslørt. Dette var ledet av FBI, i tillegg til at CIA og amerikanske sikkerhetsagenter i utlandet hadde begått overtramp. Avsløringen førte til at Senatet opprettet en granskningskomité. I 1976 stemte Kongressen for Freedom of Information Act (FOIA) – lov om innsyn i offentlig forvaltning – som gir enhver borger rett til å kreve å få se dokumenter omhandlende sin person som ikke er sikkerhetsklassifiserte. I 1978 fikk man igjennom Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA) – lov om kontroll av kontraspionasje – som forplikter etterretningstjenestene og FBI å få utstedt ransakingsordre av en dommer på grunnlag av «sterke indisier». Disse to lovene befinner seg nå i begivenhetenes sentrum siden Bush-administrasjonen har brutt FISA-loven i sin krig mot terror. New York Times-journalisten James Risen fordømmer et presidentskap som baserer seg på hemmelighold og som med vilje ignorerer personvernet som ble opprettet av Kongressen for å begrense overtramp og ulovlig overvåkning i USA. «I dag avlytter de (Bush-administrasjonen) bortimot fem hundre personer i USA. De har tilgang til telefonsamtaler og e-poster til en million mennesker. Alt dette uten en eneste ransakingsordre eller kontroll fra uavhengige instanser». CIA har hemmelige steder, fjernt fra det amerikanske rettsystemet, hvor de holder flere personer fanget. Deriblant innflytelsesrike Al-Qaida ledere som Abu Zubeida og Khaled Sheikh Mohammed, antatt leder for attentatene 11.september. CIA kontrollerer forhørene og har makt over de innsattes liv og død. Et av disse stedene går under kodenavnet Bright Light. En av Risen sine kilder sier at «sendes man til Bright Light, vender man aldri tilbake». Mumia Abu-Jamal var en indre fiende, mens Abu Zubeida er en ytre fiende. Begge befinner seg nå et sted man aldri vender tilbake fra… Marie-Agnes Combesque. Oversatt av C.S.C. 1 Mumia Abu-Jamal, Live from Death Row, Addison Wesley Publishing Company, New York, 1995, 215 s. 2 Mumia Abu-Jamal, We want freedom. A life in the Black Panther Party, South End Press, Cambridge, Massachusetts, 2004, 292 s. 3 Huey P. Newton var én av grunnleggerne til BPP. I et sammenstøt i Oakland, USA, ble en politibetjent skutt og drept, en annen såret. H.P. Newton, som

september 2006

Det cubanske bistandsprogrammet

Ikke lenge etter at han ble valgt til Venezuelas president i 1998, undertegnet Hugo Chávez en avtale med den cubanske regjering. Dette var starten på et storstilt offentlig helseprogram kalt «Misión Barrio Adentro». Nå finnes det omtrent 14 000 cubanske leger i Venezuelas fattigstrøk. Internasjonalt sett finnes det i år 25 000 cubanske helsearbeidene utplassert i 68 land. Cuba sender på sosialistisk vis ut hjelp som de selv betaler. Dette er en utplassering av medisinsk personell som selv ikke Verdens Helseorganisasjon (WHO) kan yte. Til sammenligning har organisasjonen Leger uten grenser rundt et par tusen i verden.

september 2006

I morgen, Cuba?

Etter Fidel Castro alene ved makten i 47 år, finnes det misnøye og opposisjonelle. USA vil gjøre Cuba til en koloni og Europa belærer Cuba. Men det er med Cubas forbindelser til Sør-Amerika at det nå snakkes om «sosialisme for det 21. århundret».

september 2006

Turismens coyoter

Mirador i Guatemala anses for å være maya-sivilisasjonens vugge–stedet har de høyeste pyramidene som er reist i Mellom-Amerika. I dag ser stadig flere investorer ser på privatisering av kulturminner som en gullgruve. Vernede steder med uberørt natur er svært etterspurt blant private investorer. Eksempelvis forsøker prosjektet Mar de Cortès i Mexico å lokke til seg amerikanske yachter ved å bygge 24 marinaer med plass til 50 000 private lystbåter. Naturen utnyttes og selges. Myndighetene bestikkes, informasjon holdes tilbake, det gis ingen eller bare latterlige beløp i økonomisk kompensasjon og man fornekter totalt de økologiske og sosiale konsekvensene. Noen steder mister lokalbefolkningen tilgang til jorden, fiskereservene eller vannforsyningen–med andre ord alt de trenger for å overleve.

august 2006

Narkotikatrafikken lar seg vanskelig knekke

I forrige presidentperiode (1994-2000) var man vitne til at mange narkobaroner enten døde eller ble fengslet idet de befant seg på toppen av sin «karriere». Etter at Vincente Fox ble innsatt som president har man kappet hodet av de store kartellene og oppløst nettverket som beskyttet dem under de foregående regimer. I dette nettverket var det både presidentrådgivere, ministre, medlemmer av militærstaben, guvernører og sjefer i narkotikapolitiet. Men en ny type narkohandlere dukker opp i tomrommet de «klassiske» narkohandlerne har etterlatt seg. Man ser ikke lenger baroner med gullkjeder i luksuriøse millionvillaer og med prangende firehjulstrekkere. Men forbruket av kokain i Mexico skyter i været.

Ecuadors dollarbananer

I mars ble det innført unntakstilstand i Ecuador etter store demonstrasjoner mot den planlagte frihandelsavtalen med USA. På bananplantasjene føler ecuadorianske arbeidere globaliseringens konsekvenser på kroppen.

juni 2006

Aksen Caracas — La Paz

Et nytt Latin-Amerika tar ordet. Er det en konflikt mellom to «venstresider»? På den ene siden en «moderat» og «fornuftig» venstreside ledet av Lula da Silva, den chilenske presidenten Michelle Bachelet, Uruguays president Tabaré Vazquez og Costa Ricas president Oscar Arias. På den andre siden den «populistiske» venstresiden som Washington, internasjonale finanskretser, transnasjonale selskaper og mediene raser mot. Denne venstresiden symboliseres av aksen Caracas-La Paz — en akse som strekker seg helt til Havana. Men verken Chávez eller Morales ønsker å innføre den kubanske modellen i sine land — og Fidel Castro var den første som frarådet dette. Kan Brasil framstå som et stabilt punkt som kan garantere stabilitet i regionen?

juni 2006

Den kolombianske konflikten

Geriljaene FARC og ELN ble oppført på USAs liste over terrororganisasjoner i september 2001, og senere på EUs liste. De siste tjue årene har borgerkrigen i Colombia kostet minst 70 000 mennesker livet og resultert i tre millioner internt fordrevne. President Alvaro Uribes er besatt av å seire militært over sin «ondskapens akse», mens geriljaen ikke vil utlevere gisler før hans undertrykkende regjering forsvinner.

april 2006