Latin-Amerika– Side 13

I løpet av 90-tallet gikk Mellom-Amerika fra å være landbruksdominert til å bli «maquilera» – preget av eksportfirmaer i frisoner. Fordi Maquila-bedriftene importerer råvarene, og ikke betaler skatt, bidrar de ikke til statskassen. Og arbeidsplassene er både ustabile og dårlig betalt. I USA har holdningskampanjer overfor forbrukerne om arbeidsforholdene i maquila-fabrikkene, kombinert med press fra fagbevegelsen, tvunget de fleste store selskapene (GAP, Liz Claiborne, Nike, Reebok, osv.) til å innføre en adferdskodeks. Disse forsøker å få underleverandørene sine til å fremstå i et mer fordelaktig lys. Men det er fortsatt svært vanlig at arbeiderne i frisonene utsettes for fysisk vold, lovstridige oppsigelser, seksuell trakassering, uendelige arbeidsdager, samt manglende overtidsbetaling.

Situasjonen i Latin-Amerika preges mer av usikkerhet og fare for kaos, enn fremvekst av virkelige alternativer. Når 225 millioner menneskerlever i fattigdom, sitter regjeringene på tikkende bomber. De nye påtvungne frihandelsavtalene omfatter utover rent økonomiske spørsmål og saker som statsadministrasjon, arbeidslovgivning, åndsverk, miljø, natur- og energiressurser, samt helse og utdanning. Men dårlig skjult nykolonialisme får befolkningene i Latin-Amerika til å tordne. Det første toppmøtet mellom Den søramerikanske unionen og Den arabiske liga, som ble avsluttet i Brasil 11. mai, markerte det latinamerikanske kontinentets ønske om uavhengighet fra USA.

We want Freedom. A Life in the Black Panther Party, av Mumia Abu-Jamal, med forord av Kathleen Cleaver
South End Press, Cambridge, Massachusetts, 2004, 292 s.

I mai 2004 mistet 103 unge innsatte livet da fengselet i San Pedro Sula brant. Tragedien er bare toppen av isfjellet. Honduras har erklært krig mot gjengkriminalitet, og resultatet er utenomrettslige henrettelser av barn og unge.

Zbigniew Brzezinski, George Soros, Benjamin Barber og Michael Moore har en ting til felles–de har alle skrevet bøker om Bush.

Bianco, rosso, verde… e azzurro. Mappe e colori dell’Italia politica (Hvitt, rødt, grønt… og blått. Det politiske Italias kart og farger) Av Ilvo Diamanti Il Mulino, Bologna, 2003, 181 sider. Le Nouveau prince (Den nye fyrsten), Av Pierre Musso Editions de l’Aube, La Tour-d’Aigues, 2003, 195 sider. I fjor utkom to nødvendige bøker for den som vil forstå «berlusconismen» og det Italia som ga Silvio Berlusconi makten. Ilvo Diamanti understreker i sin bok fenomenets «kompleksitet», og sier seg dermed enig i Pierre Mussos påstand om at man ikke kan forklare dette fenomenet ved å redusere det til enkle begrep som «telepopulisme» eller «telekrati». Og det er enda mer feilslått å snakke om «telefascisme» eller «elektronisk peronisme».Selv om det er elementer av sannhet i disse forenklede forklaringene, forbigår de det viktigste når de reduserer den utrolige suksessen til Il Cavaliere (ett av Berlusconis kallenavn) til det faktum at han kontrollerer samtlige italienske TV-selskaper. Ifølge Pierre Musso har et «symbolsk statskupp» funnet sted – erobringen av italienernes drømmer og forestillinger. Musso er professor i informasjons- og kommunikasjonsvitenskap, og understreker at «tv-mediet ikke bare er et manipulasjonsredskap», men «først og fremst en sosial forbindelse, det vil si et bånd – for ikke å si et speil – mellom et samfunn og dets forestillinger». Musso vil med sin bok vise hvordan Il Cavaliere utnyttet krisen i de tradisjonelle partiene for å gjøre dette symbolikkens fremste domene til sitt, og etablere sitt «hegemoni» (i den betydningen den marxistiske filosofen Antonio Gramsci gir dette begrepet: politisk og kulturelt herredømme over et samfunn). For å forstå fenomenet Berlusconi må man kjenne til historien om hvordan denne magnaten fra Milano kom til toppen, og det grunnleggende elementet i denne historien er de strategier han satte i verk i forhold til bruken av TV-mediet. Berlusconi går for øvrig også under kallenavnet «forestillingenes manager».I 1990-årenes politiske tomrom – som var et resultat av kombinasjonen av Berlinmurens fall og den italienske antikorrupsjonsoperasjonen «Rene hender» – «investerer Berlusconi på nytt i symbolbruk og i italienernes drømmer». Han gir et bilde av seg selv som en slags ny Kristus som «inkarnerer og forener» de mest populære skikkelsene i Italia («formann i fotballklubben AC Milan, en rik og mektig lykkejeger, fjernsynets og Kirkens største stjerne – en slags pavefigur»). Samtidig gir han «forbrukerborgerne» i Italia «en liberal og konservativ amerikansk drøm, omformet av latinske og katolske tradisjoner», det vil si den drømmen hans tv-kanaler har formet i over to tiår. Med utgangspunkt i situasjonen i Italia tar Musso for seg den grunnleggende forbindelsen mellom politikk og billedbruk, en forbindelse som også har ført til en krise på den franske politiske scene. Har denne modellen et «eksportpotensial», slik Musso hevder? Både hans og Diamantis bok understreker egentlig i hvor stor grad situasjonen i Italia er spesifikk.Ilvo Diamanti, professor i statsvitenskap, undersøker hva som er igjen av de store lokalpolitiske tradisjonene (som i 50 år har preget italienske kommuner, provinser og regioner) i en tid hvor «partiene, fascinert av Berlusconis suksess, foretrekker å satse på kommunikasjon, og da særlig media, og velgerne har en tendens til å fokusere på lederen heller enn partiet». Diamanti har særlig studert rotfestingen til Forza Italia, dette partiet som ble grunnlagt uten særlig rot i virkeligheten av Berlusconi i 1994. Forfatteren konkluderer med at dette partiet er «en ustødig og flytende

Midt i debatten om begejstringsindustrien kommer et nyt manifest fra forfatterne bag Funky Business og drømmen om dot.kommunisme.

En författning för Europa? Erik Oddvar Eriksen, John Erik Fossum og Agustín Jose Menéndez (red.) Daidalos, Göteborg, 2003, 258 s. I juni 2003 ble det lagt frem et utkast til grunnlov for EU. Grunnlovsforslaget reiser en rekke spørsmål om EUs fortsatte utvikling. Forhandlingene om EUs første grunnlov har ligget på is siden toppmøtet i Brussel i desember (se Bernard Cassen s. 10-11). Initiativet til En författning för Europa? kom fra en forskergruppe ved Universitetet i Oslo, hvis medlemmer bidrar med analyser av ulike sider ved konstitusjonsprosessen i EU. Sammen med juristene Dieter Grimm, Joseph Weiler, Ulrich Preuss og G. Frederico Mancini, samt filosofen Jürgen Habermas, tar de for seg spørsmål som: Hva er en grunnlov og hvilke funksjoner har den? Hvor går unionen? Holder den på å utvikles i retning av en egen stat, eller forblir den et redskap for medlemslandene? Hvordan er forholdet mellom stat og grunnlov? Er en grunnlov et skritt på veien til en statsdannelse, og i så fall hva slags type? Hvordan er utsiktene for en demokratisering av EU? Hvilken rolle spiller i denne sammenheng utarbeidelsen av en grunnlov? Hva er folket, det demos som skal styre seg selv? Finnes det eller kan det utvikles et europeisk demos? Hvilke karakteristikker vil det ha? Slik sett gir boken en utmerket bakgrunn for den som vil sette seg inn i EUs utvikling, uavhengig av om selve grunnloven havner på historiens skraphaug eller faller på plass i løpet av den irske formannskapsperioden frem mot valget til EU-parlament i juni. Obsolescent capitalism – contemporary politics and global disorder Samir Amin Zed books, 2003, 190 s. Kapitalismen er foreldet og i ferd med å seniliseres. Systemets ambisjoner begrenser seg nå til å opprettholde de rikes velstand, mens de fattige, dømt til evig fattigdom, i stadig større grad demoniseres som fienden. Dette er temaet i denne boken, der den Paris-utdannede egypteren Samir Amin presenterer et nedslående bilde av klodens fremtid. Her til lands er han mest kjent for boken Eurosentrismen, men Amin har også vært direktør for IDEP (FNs planleggingsinstitutt for Afrika) fra 1970-80, direktør for Third World Forum i Dakar i Senegal, samt en av grunnleggerne av tankesmien World Forum for Alternatives. Han spår at vi vil få en verden der NATO og såkalte koalisjoner av villige vil ta over for FN, der USAs hegemoni vil være mer eller mindre komplett, og der millioner er dømt til å dø for å opprettholde den sosiale orden som er innført av USA, Europa og Japan. Amins analyse av golfkrigen, krigene i det tidligere Jugoslavia og krigen i Sentral-Asia avslører omfanget av USAs strategiske målsetning. Han hevder den politiske og militære dimensjonen i USAs dominans er like signifikant som USAs økonomiske overmakt når det gjelder å avgjøre den kapitalistiske utviklingens fremtid. Amin setter frem sine teser for å åpne en debatt om jordens fremtid, og trekker selv de mest radikale konklusjoner: Kapitalismen må overvinnes om menneskeheten skal overleve. French Women Philosophers. A contemporary reader. Subjectivity, Identity, Alterity Christina Howells (red). Routledge, 2004, 453 s For første gang presenteres tekster av ledende franske kvinnelige filosofer for et engelsklesende publikum. En rekke temaer innenfor filosofi og teori berøres: etikk, psykoanalyse, juss, politikk, historie, vitenskap og rasjonalitet. Boken består av originale tekster oversatt til engelsk, med en introduksjon for hvert bidrag, hvor forfatteren presenteres. Blant bidragsyterne finner

Er det grunn til å tro at amerikanske myndigheter visste om eller var innblandet i attentatene 11. september? Flere nyutgitte bøker utfordrer den offisielle versjonen av hendelsene.

Det er gått ti år siden zapatisthæren EZLN startet sitt verdenskjente opprør i Mexico. Zapatistene har hatt stor betydning for dagens Latin-Amerika og de kampene som utspiller seg på kontinentet. I tillegg sådde de spiren til dagens verdensomspennende bevegelse for en alternativ globalisering.

Our Word is our Weapon. Selected writings of Subcomandante Insurgente Marcos Subcomandante Marcos Seven Stories Press, 2001, 456 s. Denne store samlingen av zapatistlederen subcomandante Marcos’ tekster, samlet og redigert av Juana Ponce de Leon, og med et forord av nobelprisvinner i litteratur Jose Saramago, kom ut i 2001. Boka bringer et stort utvalg av subcomandante Marcos’ politiske essays, filosofiske og personlige refleksjoner, samt litterære tekster. Disse tekstene ble først trykt i ulike meksikanske aviser og tidsskrifter, og senere spredt hovedsakelig via internett. Denne boka, som fortsatt er en milepæl når det gjelder samling av Marcos’ tekster, viser en «opprørers lidenskap, en bevegelses poesi, og det litterære geni i Mexicos urbefolkning.» Og den viser hvorfor den enigmatiske subcomandanten er blitt et internasjonalt fenomen: Han er sjeldent dyktig med ord. Marcos ble først verdenskjent for ti år siden, den 1. januar 1994, da han og zapatistene gjorde opprør mot den meksikanske regjeringen og tok over flere byer i delstaten Chiapas. Siden dette har zapatistbevegelsen generelt og subcomandante Marcos spesielt, blitt et symbol for grasrotbegelse, opprør og demokrati. Det beste av de mange poetisk-politiske tekster, taler og tradisjonelle myter som har kommet fra subcomandante Marcos i løpet av disse årene, er samlet i denne boka. Boka er delt i tre deler. Den første inneholder politiske essays og viser hvordan zapatistenes tenkning har utviklet seg, både innenfor og utenfor Mexico. Del to presenterer Marcos’ filosofiske tekster og personlige refleksjoner. Den inneholder også en opptegnelse over hans første dager som geriljakriger. Tredje del bringer de mange novellene, folkeeventyrene og utbefolkningsmyter som Marcos er blitt kjent for – også hans prisbelønte «Fortellingen om fargene». Kompromissløs motstand og kamp for verdighet, demokrati og frigjøring preger zapatistene og deres ideer. Dette er en bevegelse som i stor grad har gjort ordet til sitt viktigste våpen. Tekstene er ulike, men det som kjennetegner dem alle, er forfatterens brennende ønske om å gjøre urbefolkningen synlig, fortelle om dens undertrykkelse og fattigdom, men også formidle dens rike tradisjoner. Deltagande demokrati. En resa till Latinamerika och tillbaka på jakt efter demokratins framtid America Vera-Zavala Agora, Stockholm, 2003, 215 s. Den brasilianske byen Porto Alegre er blitt verdenskjent de siste årene. Den var åsted for de tre første utgavene av Verdens sosiale forum, der titusener av aktivister og bevegelser har vært samlet for å diskutere veien til en annen verden. Porto Alegre er også kjent for sin budsjettprosess, hvor prioriteringer gjøres lokalt, på åpne møter som alle de berørte kan komme på. Såkalt «deltakende demokrati». «Demokratiet er i krise» er en kjent klagesang fra politikere og tv-stasjoner i forbindelse med lav valgdeltakelse og medlemsflukt fra de politiske partiene. I virkeligheten har flertallet av befolkningen fått mindre og mindre innflytelse over politiske og økonomiske beslutninger, og har derfor liten tiltro til egne muligheter til påvirkning. Demokratiet må gjenerobres, fordypes, utvikles og skapes på nytt – dette er et sentralt spørsmål for den alternative globaliseringsbevegelsen. Demokratiets rolle burde være å sørge for at flertallet kan delta i utformingen av sin egen hverdag, sørge for omfordeling av ressurser og økt rettferdighet. Slik er det ikke i dag. Dette er utgangspunktet for America Vera-Zavalas bok Deltagande demokrati som viser aktuelle eksempler på steder hvor demokratiet nettopp utvikles og fordypes – og åpnes opp, som i Porto Alegre. Andre eksempler som trekkes frem er Buenos Aires, Kerala

Da det spanske Amerika ble selvstendig på begynnelsen av 1800-tallet, brøt det alle forbindelser til Europa. Siden har kontinentet utallige ganger blitt offer for et nytt imperium, USA. Hvem skal Latin-Amerika nå vende seg mot, om ikke Europa? Det krever imidlertid at Europa gir det beste av seg selv