Russlands livsfarlige yrke

Russland er verdens tredje mest livsfarlige land for journalister. Russiske journalister som ikke orker å risikere trusler, bortføring eller død, driver med utstrakt selvsensur. Redaktørene kontrollerer innholdet i alle tekster. Avisene er avhengig av den statlig kontrollerte distribusjonen. I den mer gjenstridige avisen Novaja Gazeta, der Anna Politkovskaja jobbet, har nå fem kolleger blitt drept. De er herdede pressefolk. ? Vi har ikke tenkt å holde oss borte fra Tsjetsjenia, sier de i avisen.

Et Russland mellom USA og Kina

Russlands økte spenning i forholdet til Vesten og det russiske diplomatiets nederlag både i Georgia og Ukraina har skapt debatt om president Putins utenrikspolitikk i enkelte kretser i Moskva. Midtveis i sin andre presidentperiode ser Putin ut til å mangle en strategi. Men er en ny kursendring på gang? I løpet av 2005 har Russlands tilnærming til Kina skutt fart, og dette nører opp under spekulasjonene. Samtidig gjør den høye oljeprisen underverker for russisk økonomi.

Ti oppklaringer om det russiske samfunnet

Den mytiske og uutgrunnelige «russiske sjel» er for noen en blanding av revolusjonsromantikk og skjebnetro. For andre er dens sjel en sammensmelting av markedets herligheter og religiøsitet. I Russland begynner menneskelighet å bli en mangelvare. Putins demonstrative maktbruk, der staten viser sin politimessige styrke ved enhver anledning, avslører samtidig hans manglende evne til å bygge en rettsstat. I 2004 kontrollerte sju personer i kretsen rundt presidenten 40 prosent av det russiske bruttonasjonalproduktet. Det politiske rommet i Russland eksisterer kun i form av blendverk og iscenesettelse.

Putin splitter eliten

Arrestasjonen av oljemagnaten Mikhail Khodorkovskij markerer starten på et generaloppgjør mellom Kreml og de russiske oligarkene. Yukos-sjefen har satt penger i opposisjonspartier, og satset på enda større innflytelse over politiske beslutninger etter valget på ny nasjonalforsamling i desember.

Maktens mystiske moment

De grelle kontrastene mellom ulike livssfærer er blant de mest iøyenfallende trekkene ved det russiske samfunnet. Gjennom hele historien har landet vært preget av en dramatisk kamp mellom profane og sakrale krefter.

Dramatisk eksklusivitet

Amerikanernes overfladiskhed og russernes dybsindighed er en forskel, som russiske intellektuelle gerne fremhæver, skriver Vibeke Sperling i dette uddraget fra bogen Russland i stykker.

Løgnens kultur

Det er livsnødvendigt for demokratiets muligheder i Rusland, at omverdenen bidrager til at vække de konflikttrætte russere til aktiv deltagelse i fremtidens udformning. For så længe vestlige ledere fortæller ikke bare sig selv, men også russerne, at Putins kurs i det store og hele er fin, ja, så bidrager de kun til styrkelse af løgnens kultur, skriver Vibeke Sperling i dette utdraget fra boken Russland i stykker.

12 år med konflikt

1. november 1991. Tsjetsjenias uavhengighetserklæring. 11. desember 1994. Russiske tropper intervenerer, og den første krigen innledes. 31. august 1996. Khasavyurt-avtalen mellom Aleksandr Lebed, daværende sjef for det russiske Sikkerhetsrådet, og Aslan Maskhadov, leder for de tsjetsjenske opprørstyrkene, gjør slutt på krigen. 27. januar 1997. Det første frie valget avholdes i Tsjetsjenia, med valgobservatører fra Organisasjonen

Krig og normalisering i Tsjetsjenia

Mens russiske myndigheter annonserer en «normalisering» av situasjonen i Tsjetsjenia, fortsetter sivilbefolkningens lidelser. Folkeavstemningen som ble avholdt 23. mars i år, ble fremstilt som en stor seier for Putin, men var i virkeligheten nok et overgrep mot tsjetsjenernes demokratiske rettigheter. Nye blodige selvmordsaksjoner i midten av mai bærer bud om at Putins strategi slår feil.