Digitalt
- Les alle våre artikler på nett
- Last ned eavisen
- Tilgang til hele arkivet helt tilbake til 2003
Papir + digitalt
- Papiravisen levert hjem første torsdag hver måned
- Tilgang til nettavisen, eavis og hele arkivet
- Ordinær pris 199,- per kvartal
Donald Trumps valgkamp har gått i stå. Tilhengerne blir stadig mer skeptiske til oppførselen hans, men de hater motstanderne hans enda mer.
I sin jakt på en nasjonal identitet har Tadsjikistan gjenopplivet forestillingen om det ariske folk, flere tusen kilometer fra Europa, hvor den skjebnesvangre myten i sin tid ble skapt.
Etter 14 år er Labour tilbake ved makten, men få tror på noen stor endring. For som sin forgjenger er den nye statsministeren opptatt av «moderasjon», mens britisk politikk dyttes stadig lenger til høyre.
Adolf Hitler ble ikke valgt, slik mange tror. Makten ble gitt til ham av en konservativ elite som ville fjerne sosialstaten og stanse venstresidens framgang i valgene.
Sokrates’ forsvarstale har noe å lære alle tenkende mennesker, heter det i etterordet til nyutgivelsen av verket. Hva kan det være?
Kjøp abonnement og få avisen tilsendt gratis eller last ned.
Sahra Wagenknechts nye parti stjeler stemmer fra både venstresiden og ytre høyre. En ny økonomisk progressiv og kulturelt konservativ venstreside er i ferd med å bli en maktfaktor i tysk politikk.
Pier Paolo Pasolinis skrifter om film er massiv og systembyggende tenkning om mediets grammatikk. Den bærende ideen om film som virkelighet – og virkelighet som film – er fortsatt besnærende.
Etter å ha kjøpt havna i greske Pireus investerer kinesiske selskaper nå mye i Serbia, som har nærmet seg Kina politisk etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er ikke alle innbyggerne like begeistret for.
Under apartheid var det jødiske samfunnet i Sør-Afrika splittet mellom tilpasning og radikal motstand. Nå dukker splittelsene på ny opp i møte med krigen mot Gaza.
Med økende fare for full krig med Israel, har Hizbollah så langt vært tilbakeholdne i et Libanon som er delt i synet på det sjiamuslimske partiets «støttefront» for palestinerne i Gaza.
Joe Sacco mener det er lærdom å hente hos de gamle grekerne om tragedien i Gaza. Tegneseriejournalistikkens far raser mot Israels krigføring i sin nye serie, mens Marjane Satrapi har laget bok om frihetskampen i Iran.
Lad os drage på ekspedition for at kortlægge, om der stadig findes apache-efterkommere i Mexico. Men hvorfor egentlig? Svaret blafrer forvirret rundt i en besynderlig dokumentarfilm.
Regimet i Tadsjikistan har trappet opp undertrykkelsen i den autonome regionen Kuhistoni Badakhshon etter at brøt ut store protester mot sentralmakten i 2021.
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Identitets- og minoritetsproblematikk redder den newzealandske oppvekstskildringen Uproar fra å fisle ut i en beskjedenhet som grenser til tafatt. Sympatiske hovedroller hjelper også.
Renaud Lambert om hva Kina vil.
Eric Alterman om Bidens Israel-politikk.
Alice Hérait om politikk og historie på Taiwan.
Vesten har vendt blikket mot øystatene i Stillehavet for å motvirke Kinas innflytelse. Landene selv er mest opptatt av en langt mer eksistensiell trussel: klimaendringene.
Med sin iherdige antikommunisme får kinesiske Falun Gong støtte fra både CIA, ytre høyre og liberale i EU, som ikke synes å bry seg om den nyreligiøse bevegelsens dypt reaksjonære ideologi.
Ingen land har større tetthet av psykologer enn Argentina, og en stor del av dem driver med psykoanalyse. Men de blir nå utfordret av enklere terapier og selvhjelpstenkning.
Satiriske Club Zero viser at mere er aldrig nok for kapitalister, men også at det samme synes at være sandt om aktivisterne.
Etter valget i juni har de franske partiene slitt med å bli enige om en ny regjering. Kaoset gjenspeiler en endring av de politiske blokkene i det franske samfunnet.
I USA rikeste delstat har velstående boligeiere lenge tydd til rettsvesenet for å holde folk unna offentlige strender. Nå tvinger klimaendringene mange til å gjøre helomvending.
Hvad er filosofi? spurgte Gilles Deleuze og Félix Guattari på begyndelsen av 1990-tallet og viste med sit svar at filosofien langt i fra var død.
«Ro» kan aldri være startpunktet, men det er et mulig resultat av en politikk som tar tak i splittelsene som skaper uro.
Samtidig som klimaendringene truer levesettet på Cookøyene, kjemper stormaktene om innflytelse over de strategisk plasserte øyene.
At visse mennesketyper får passet påskrevet kan være en sann svir, men blir ofte en noe ensidig fornøyelse. Animerte malerier fra 1800-tallet bøter på ensidigheten, men helt redelig er Bøndene ikke.
På slutten av 1960-tallet begynte data-hippier å drømme om maskiner som kunne forbedre vår «naturlige» intelligens, snarere enn bare å ta over menneskelige oppgaver.
I Gabriel Tardes Fremtidshistorisk fragment har sivilisasjonen blitt «renset» for natur og langt på vei blitt ren kultur, i en utopisk fortelling i grenselandet mellom blåøyd utopi og subtil satire.
Ytre høyre har lenge hatt stor oppslutning i et Frankrike som faller mellom to stoler, mellom by og land. Mens folk utenfor storbyene lever sine liv i bilen og på kjøpesentrene, anklager en urban minoritet dem for mangel på estetisk sans og hensyn til miljøet.
Helt siden begrepet ble formulert i 1944, har jurister og historikere diskutert hva som bør kalles et folkemord. I dag kan fortiden belyse nåtiden med en sammenligning av folkemordet på armenerne og Israels framferd i Gaza.
Med sakene mot Israel og israelske ledere i de internasjonale domstolene i Haag har en demokratisk stat for første gang havnet på tiltalebenken. Men sakene avdekker også bruddlinjene og dobbeltmoralen i den rådende verdensorden.
Leting i historiske gravkamre resulterer i fotogene skatter fra tid til annen, og det er høydepunktene i den italienske filmen La chimera.
Flere nye tegneserieromaner i Tyskland handler om vanlige borgeres ansvar for nazismens jødeforfølgelser. Nå mobiliserer tyske tegnere mot økende antisemittisme og muslimfiendtlighet med krigen i Gaza.
Den skjulte historien om diplomatiet som ikke nådde fram, og hva det kan bety for framtidige forhandlinger.
President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Giorgia Meloni og hennes partifeller har erklært krig mot venstresidens angivelige kulturelle hegemoni. De bytter ikke bare ut ledere og kutter i magre kulturbudsjetter, men vil også skape en «ny fortelling».
De konservative og sosialdemokratene beholdt sin dominerende posisjon i EU-parlementet etter valget i juni. Men en ny blokk er i ferd med å vokse fram med Ursula von der Leyens nykonservative forvandling av unionen.