­­Har vi dem nå?

Det myldrer av fordums popartister på skjerm og lerret for tiden. Det kan virke som om noen generasjoner har fått det fryktelig travelt med å mimre mest mulig før det er for sent.

Spor av stil

Naiv blondine møter skurk i Syden: Holiday viser sjåvinistiske klisjéer og uinspirerte samtaler i pent vær. Den konsekvente regien indikerer at dette er utslag av bevisste valg.

Ville vaner

The Sisters Brothers er en kontant, brutal og velartikulert western. Den kunne kalles konvensjonell, om det ikke var for en pussig tittel, en påfallende nåtidssjargong, samt en original teknikk for å finne gull, og et par andre detaljer.

Den mørke mandagen

For alle oss som ikke forguder Seth Rogen & Co, men synes det er stas at de holder på: serien med den endelige forklaringen på den legendariske børs-kollapsen i 1987.

Folk og dyr og animasjon

Hver generasjon sin Jungelbok? Senere versjoners avanserte datagrafikk, komplekse og «aktualiserte» konflikter, er ikke nødvendigvis til forkleinelse for Disneys enkle gleder fra 1967.

Abnorm dyktighet, absurd undergang

Journalisten David Sheff skrev bok etter at han oppdaget at tenåringssønnen hadde tatt de aller fleste rusmidler siden tolvårsalderen og blitt avhengig av metamfetamin. Det har resultert i en oppriktig film om foreldres kamp for å hjelpe en ikke alltid villig hjelpetrengende.

Løgn som dannelse

Uttrykket «krigsteater» viser vanligvis til området hvor krigshandlinger finner sted, men i beskrivelsen av Kapteinen frister en mer direkte tolkning: skjebnesvangert skuespill, som å juge for bare livet, som å finne en kapteinsuniform, ta den på og vokse med rollen og de oppgaver som hører til.

Boksing som terapi

Filmer om boksing eller fengsel, eller begge deler, har nok av klisjeer å by på. A Prayer Before Dawn har heldigvis fotarbeidet i orden.

Verden som sirkus

Når Fellini-klassikeren La dolce vita fra 1960 relanseres i sommer møter vi den med en blanding av søte forventninger og bekymring for gjensynets skuffelser. Hva gjenstår av fordums storhet?

Ut og av sted

Greta Gerwigs hverdagslige skildring av ei ungjente i oppbruddsfasen vil neppe sette verden i brann, men demonstrerer hvor langt man når med personlige og oppriktige fortellinger.

Der verden faller på plass

Discoeposet Saturday Night Fever er blitt en klassiker, førti år etter premieren, om ikke annet enn i fravær av konkurrenter. Det glisne utvalget av discofilmer er påfallende, om man tenker over hvilket takknemlig motiv dansere har vært opp gjennom filmhistorien.

Definerte øvelser, friske sprell

Når en actionfilm siterer og stjeler fra de siste tiårs beste, blir det nødvendigvis ganske intenst. Den bør dessuten tåle sammenligninger med opphavet. Da står det på gjennomføringen.

Bli lys!

En kavalkade med 114 av Lumière-brødrenes filmer viser at vi har mer å takke dem for enn vi hittil har trodd.

Intethetens poetikk

Det absurde teaters frontfigur, Samuel Beckett, lagde én film. I hovedrollen har vi en av stumfilmens mest kjente fjes, Buster Keaton. To navn som får assosiasjoner og forventninger til å yngle.

Tøvær

Verken regissør Martin Provost eller Catherine Frot i hovedrollen skal beskyldes for publikumssmisk med Jordmoren. Det er først med Catherine Deneuves inntreden at filmen tilføres vitaliteten den trenger.

Hermetisert komikk

Veteranen Taylor Hackford leverer en ujevn, til tider pinlig skildring av en aldrende komiker og hans nye flamme. The Comedian har likevel fine miljøskildringer, og drar god nytte av de involverte aktørenes historie og de tradisjoner som påkalles underveis.

Ikke ferdig snakka

Haitianske Raoul Peck gir med filmessayet I Am Not Your Negro sin forestilling om boka James Baldwin aldri fullførte, «Remember This House». Med borgerrettskampen som bakgrunn møter vi Malcolm X og Martin Luther King, og framfor alt forfatteren og agitatoren Baldwin selv.

Versjoner av kjærlighet og død

Når en forhenværende fransk soldat forteller en tysk familie om sitt vennskap med deres avdøde sønn under krigen, så blir versjonen som serveres nødvendigvis gjenstand for skjerpet oppmerksomhet. François Ozons Frantz byr på metafiksjon av den mer oppbyggelige sorten.

Fisketur, du liksom

En nordkoreansk fisker driver i land i Sør-Korea, blir avhørt som mulig spion og forsøkt overtalt til å hoppe av. Den åpenbare sammenligningen av de to nabolandene har mer å by på enn det skjematiske premisset skulle tilsi.

Kvinne over randen og tilbake

Etter halvfloppen Amorøse passasjer vender Pedro Almodóvar tilbake til formen han kjenner best: en innfølende skildring av en middelaldrende kvinne med en dramatisk forhistorie.