/

Nøkkelen til Freuds drømmeteori

Har psykoanalysen gått ut på dato eller er det først nå at Freuds nøkkelinnsikter virkelig kommer til sin rett? Vår tid preges mer og mer av å leve i drømme, av dagdrømmer, av mediene og datamaskinenes virtuelle verdener. Kan vi i dag bedre tre inn i Freuds drømmetydning, hans «traumarbeit» med basis i traumatiske møter? Og kan traumer vi konfronteres med i drømmen egentlig være mer reelle enn (den eksterne sosiale) virkeligheten selv? Vi kan i dag øyne en Freud langt fra den typiske viktorianeren hemmet av datidens undertrykkende seksualsyn, en Freud tilpasset i dagens «skuespillsamfunn».

Er kosmopolitisme vor tids politiske filosofi?

Ifølge David Held viser det 20. århundredes statshistorie at stater ikke er i stand til at løse globale spørgsmål alene ? end ikke rettighedsspørgsmål indenfor deres egne territorier. Vi er tvunget til at blive kosmopolitter, selv om en kosmopolitisk kultur vil tage nogle generationer at opbygge. David Held (1951-) er professor ved London School of Economics. Han er forfatter til bl.a. Models of Democracy (1996), Global transformations (1999), og senest The Global Covenant (2004).

Etisk og æstetisk modtagelighed

For den tysk-amerikanske filosofen Hannah Arendt var USA, eller «Republikken», et samfund, hvor man kan blive statsborger uden at skulle assimileres i en nation. Hun var også opptatt av den såkalte biopolitiken – dens øvre grænse berører teologien med kærligheden og frelsen, den nedre forbrydelsen, krænkelsen og drabet.

Det pågående møtet

I Midtøsten har man brent norske og danske flagg. Det siste året har vært preget av sammenstøt mellom etniske minoriteter og den vestlige majoriteten. I Europa raser debattene om hvorvidt integreringsmodellene i enkeltland er for tolerante. Det rikere Europa er vitne til en voksende betydelig innvandring av afrikanere, asiater og arabere med ulik kulturer og religioner. Men klarer Europa å integrere, eller tyr man for raskt til isolasjon og utstøtelse. Å fjerne det fremmede, den andre ? psykologisk sett styrker en slik utstøtelse samholdet mellom de gjenværende. Ja, hvor store motsigelser tåler vi og vår kultur før vi produserer fiender og terroristbilder for å bevare det vi opplever som truet ? vår sivilisasjon, våre verdier, vår livsførsel og identitet? Vår frihet er avhengig av sosial dumping, grov utnyttelse av den fattige verdens arbeidskraft, rovdrift på naturen og militær dominans. Hvor vil kampen om Europa stå i fremtiden? Ingen kan gå av med seieren alene.

Hva er skjedd med tiden?

Juan Goytisolos bok Et quand le rideau tombe (Når teppet faller) består av trettiåtte korte kapitler der forfatteren betrakter sin nye situasjon fra flere vinkler. Hva er det blitt av minnene? Hva er det blitt av hukommelsen?

Budskapet fra Sils Maria

Den store interessen for Nietzsche i Sverige kan knyttes til en mer allmenn tendens rundt i verden, der man i lengre tid har kunnet spore en voksende fascinasjon for Nietzsche som tenker og kulturfilosof. En sunn bølge av selvrefleksjon, inspirert ikke minst av den franske nietzscheanismens fremste representant, Foucault, men også av Bourdieu, liksom av feministisk teori, skyller gjennom svensk humaniora. Vi bringer noen anmerkninger om Sveriges intellektuelle nittenhundretall.

Det uproduktive forbruk

Le Monde diplomatique bringer dette essayet fra tidsskriftet AGORA som en tankevekker til opptøyene i Paris. Her lyder at fascismen ikke først og fremst er ideologisk, men følelsesstyrt, affektiv. Sosial homogenitet er ifølge Bataille en spontan organisasjonsform knyttet til produksjon og eksklusjon av uproduktive elementer. Ethvert økonomisk problem tenderer mot en oppløsning av den homogene sosiale eksistensen.

Det klinger falskt

Den kapitalistiske organiseringen av konkurransen i dag, som styres av ultraliberal ideologi, produserer i massiv grad demotivering og pessimisme. Hvordan kan det utvikle seg et fellesskap når de folkene som dette fellesskapet skal bestå av, kun blir satt i et konkurranse- og motsetningsforhold til hverandre?

Negation som kitsch og hvermandseje

Frederik Stjernfelt og Søren Ulrik Thomsen mener i sin nye essaybog Kritik af den negative opbyggelighed at negationen har vundet stadig større indpas i kulturlivet. Negationen er blevet dét afgørende kritiske greb i den offentlige debat. Kunsten drukner sig selv i negationer og vedstår sig kun sjældent positive værdier. Hvor den ene af forfatterne elsker højmodernismen, elsker den anden højkirkeligheden.

Metropolens fortolker

Da kunstneren Lin Yilin gikk ut av kunstakademiet i 1990 med utdannelse i tradisjonell kinesisk kunst og humaniora, var millionbyen Guangzhou kastet ut i en aggressiv kapitalisme og eksplosiv ekspansjon. Den kinesiske millionbyen er knapt gjenkjennelig fra den ene dagen til den andre.

Et politisk nederlag

Dagens Italia har behov for å gjenoppdage de demokratiske verdiene landet eksperimenterte med på 1970-tallet, skriver Antonio Negri, og gir et historisk overblikk som forklarer dette behovet. Fra et svakt italiensk 68-opprør dannet det seg et virvar av sosiale og politiske elementer som ikke klarte å modernisere kapitalismen, og en opprørsbevegelse som utartet seg til blind ekstremisme.

Skammens etik

Filosoffen Adorno var en af de første til at fremføre påstanden om, at Auschwitz er den højeste test for tanken og politikkens integritet. I praksis betyder dette at tanken må lægge sine kort på bordet og imødekomme de krav der stilles af sådanne ekstreme begivenheder. Men tanken kan naturligvis aldrig imødekomme sådanne krav og den må aldrig hævde at den gør det. Men kan vi midt i konfrontation med babariet, f.eks med Auschwitz bekræfte humanismen og politikkens krise ved at vende krisen mod os selv og gøre den konstitutiv for en kollektiv frihedspraksis? Forfattere som Agamben og Deleuze har med

Tanker om frihet i en mørk tid

Nylig mottok Julia Kristeva Holbergprisen i Norge. I dette utdraget fra hennes foredrag ved prisutdelingen, reflekterer hun over frihetens betydning i to typer kulturer, den europeiske og den nordamerikanske.

Den postkommunistiske situasjon

Å snakke om den postkommunistiske situasjon betyr å ta kommunismen på alvor som en historisk hendelse. Hvilke spor har kommunismen etterlatt seg, og i hvilken utstrekning preger erfaringen med kommunismen vår egen samtid?

Agamben

Om borgeres politisk-juridiske status i såkaldt demokratiske samfund – en introduktion til den italienske filosof Giorgio Agamben.

Michel de Montaigne:

A I betraktning av at min avdøde far bare hadde sin egen erfaring og naturlige begavelse å hjelpe seg med, var han utstyrt med en svært klar dømmekraft. Han fortalte meg en gang at han hadde ønsket å ta initiativet til å opprette et bestemt sted i hver by hvor folk som trengte hjelp, kunne henvende seg til en funksjonær som var ansatt for dette formål, og få innskrevet sitt ærend. For eksempel: C «Jeg ønsker å selge perler», eller «Jeg ønsker å kjøpe perler». A Det kunne være én som ville ha reisefølge til Paris eller som lette etter

Adjø til Jacques Derrida

Jacques Derrida er død. Den verdenskjente franske filosofen døde natt til den niende oktober etter lengre tids sykdom. Med ham forsvant den siste representanten for en usedvanlig begavet og produktiv generasjon med franske filosofer og tenkere.

Anti-kolonialisten Sartre

Den franske filosofen Jean-Paul Sartre engasjerte seg kraftig for Algeries uavhengighet under krigen som varte i åtte blodige år, fra 1954 til 1962. «Vi er personlig medskyldige i forbrytelsene som begås i vårt navn», skrev han henvendt til den franske befolkningen, «fordi vi har makten til å stoppe dem».

1 4 5 6 7 8