Hevn i urettens verden
Folkemord fører overraskende sjelden til hevn, og hevn endrer sjelden de politiske styrkeforholdene. Kan hevn likevel være rett under visse omstendigheter?
På sporet av depresjonen
Den amerikanske skribenten George Scialabbas legejournaler fra førti år med kronisk depresjon røper et skifte i legestandens tilnærming til depresjon. Samtidig framstår sykdommen selv som en håpløst konstant tidløshet.
Plastisk politikk
Friheten er det grunnleggende spørsmålet for filosofen Catherine Malabou. Men for å forstå hva frihet kan være i dag, mener hun det er avgjørende å forstå en hittil neglisjert side av mennesket: nemlig biologien. Gjennom den kan vi nærme oss en ny forståelse av politikk.
Angsten for friheden
Arbejdspladsens kursusaktivitet snylter på vores frigjorthed. På de sociale medier bliver den evindelige jeg-dyrkelse ophøjet til frihedsideal. Den evindelige snak om det frie valg æder folk op indefra. Resultatet er en både politisk og kunstnerisk kultur der har taget friheden som gidsel og gjort den til selvbevidsthedens monster.
Forandringens aktører
I september besøker den italienske filosofen Antonio Negri Litteraturhuset i Oslo og Ultima Academy. I den anledning er det verdt å spørre seg om den analysen av kapitalismen som Negri utarbeidet sammen med Michael Hardt kan hjelpe oss å forstå vår tids politiske utfordringer.
Det kritiske liv
I Walter Benjamin. A Critical Life fortæller Howard Eiland og Michael W. Jennings historien om en af det 20. århundredes vigtigste intellektuelle, der fortsat er både en sanselig og en intellektuel oplevelse at læse.
En fortrøstningsfull strime av lys
Alle generasjoner og intellektuelle kulturer har «sin» versjon av Walter Benjamin, men det er på tide med en Benjamin som er tilgjengelig, og anvendes, av flere. Grunnlaget for en slik praksis kan gjerne begynne med Vidarforlagets nye Benjamin-antologi. Utgivelsen er på alle mulige måter essensiell.
Kunsten å forandre verden
Misforståelsene av nyere kontinental filosofi stikker dypt, og fordommene mot vår tids franske tenkere er legio. Nyeste nummer av Agora om fransk samtidsfilosofi viser denne filosofiens indre spenninger og politiske relevans.
Postkolonialismens teoretiske blindspor
Postkolonial teori framhever ikke-europeiske erfaringer og tenkning i opposisjon til eurosentrismen. Teoridannelsen har vært viktig for anerkjennelse av ikke-vestlige kulturer. Samtidig rammer dens kritikk sentrale begreper som er nødvendige for å forstå dagens situasjon, mener sosiologen Vivek Chibber.
Sikkerhet ødelegger demokratiet
Sikkerhetsbesettelsen har vært en politisk prioritet i over førti år med skiftende påskudd, men målet er det samme, nemlig å styre befolkningene. Sikkerhetsbesettelsen vitner om en så stor endring i forståelsen av det politiske at man har all grunn til å spørre om samfunnene vi lever i fortsatt kan ses på som politiske samfunn.
Manet-effekten
Maleren Edouard Manet er inkarnasjonen på den estetiske revolusjonen som på slutten av det 19. århundret omveltet den akademiske kunsten til fordel for nye former og regler. Denne forvandlingen som fortsatt den dag i dag strukturer vårt blikk, viet sosiologien Pierre Bourdieu to forelesningsrekker ved Collège de France. Le Monde diplomatique presenterer her eksklusive utdrag.
Demokrati og andre fremmedord
Ordet politikk viser i dag ofte bare til partipolitikeres opptreden i media, ispedd en meningsmåling i ny og ne. Politikk har i vårt representative system blitt innsnevret til sin mediale utside. Hva betyr egentlig demokrati, monarki og politisk realisme? En ny norsk antologi utforsker de politiske begrepenes brokete historie.
Apologi for selvhjelpsbøker
Til tross for en lang historie, med store tenkere som Aristoteles, Montaigne og Spinoza, har selvhjelpslitteraturen i dag et ufortjent dårlig rykte.
Splid er frihetens grunnlag
Machiavelli oppfattes ofte som den politiske kynismens og manipulasjonens tenker, men bøkene hans viser en genuint demokratisk frihetstenker.
Livet uten rett
Mens syriske flyktninger nektes innreise til Europa og interneringsleirene sprer seg over det europeiske kontinentet, står fortsatt den italienske tenkeren Giorgio Agamben støtt som denne politikkens analytiske varsler og refser.
Piggtrådens filosofi
I en tid med avansert teknologi skulle man tro at piggtråd var utdatert. Men den brukes fortsatt verden over. Piggtrådens geografi gir et detaljert kart over ulike styreformer, men det sammenfaller ikke med den konvensjonelle inndelingen mellom demokrati og diktatur.
Fra risbolle til risikosamfunn
Kina er i ferd med å bli et individsentrert samfunn. Kineserne er nå blant de mest deprimerte i verden, og selvhjelpslitteratur har overtatt for Maos Lille røde på bestselgerlistene.
Kommunist med et menneskelig ansikt
Filosofen Slavoj Žižek har fått rykte som en halvgal, vulgær og blødmeglad klovn. Et rykte han selv gjør sitt for å spre, men som på ingen måte er dekkende. Hans nye tusen sider lange bok om Hegel og et nytt nummer av tidsskriftet Agora viser dette ettertrykkelig.
En afrikansk europeer
Hyllet av noen, hatet av andre: Få er likegyldige til Jacques Derrida. En ny biografi aktualiserer diskusjonen om en av det forrige århundrets mest kontroversielle filosofer.
Rousseaus revolusjoner
I år er det 300 år siden forfatteren og filosofen Jean-Jacques Rousseau ble født. Vandreren og naturalisten fra Genève fornyet den franske litteraturen og politisk tenkning. Med spørsmålet om betingelsene for likhet mellom mennesker, skrev han prologen til kommende revolusjoner.
Kommunismens ånd og skjebne
Nye fortolkninger av Marx og av 1900-tallets politiske historie aktualiserer spørsmålet om kommunisme. Finnes det en framtid for en politikk som kaller seg kommunistisk?
Generøsitet og modvækst
Med den største recession i nyere tid står det klart selv for økonomer at det gamle paradigme om vækst for vækstens egen skyld ikke længere er gangbar mønt. Vi ved alle at dette er uforeneligt med planetens grundbetingelser, men det er svært at forholde sig til denne indirekte og abstrakte erkendelse.
Anerkjennelse eller sosial rettferdighet
Utjevning av ulikheter har lenge dreid seg om bedre fordeling av rikdom. De siste tiårene har et annet krav om rettferdighet blitt dominerende, nemlig respekt for forskjeller, minoritetsgrupper og kamp mot diskriminering. Er det mulig å forene disse to tilsynelatende motsatte rettferdighetsbegrepene?
Træthedssamfundet
Den tyske filosoffen Byung-Chul Han har skabt stor debatt i hjemlandet med bogen Træthedssamfundet. Tesen er enkel, vore samfund er for positive, og det er i færd med at ødelægge mennesket.
Gramscis globaliserte idékamp
Analysene til Antonio Gramsci siteres ofte både til høyre og til venstre, men leses sjelden. Italieneren mente man måtte trekke de lavere klassene ut av den dominerende ideologien for å erobre makten. Fra Europa til India og Latin-Amerika har skriftene hatt dyp påvirkning på mange politiske bevegelser og tenkere.