Sauras mintgrønne allegorier
Carlos Saura regisserte flere av sine beste filmer på 1960- og 1970-tallet. En serie psykoseksuelle kammerspill der general Francos autoritære regime opptrer som ytre kulisse og indre inventar.
Carlos Saura regisserte flere av sine beste filmer på 1960- og 1970-tallet. En serie psykoseksuelle kammerspill der general Francos autoritære regime opptrer som ytre kulisse og indre inventar.
Filmen om den flamboyante Liberace er et udmærket studie i overdådighed og ungdommens særstatus. Desværre er den også en meget overfladisk og banal film.
I dag kan vi se en lige linje fra den protestantiske etik over industrisamfundets arbejdsetik og frem til kapitalismens krav om selvrealisering. Med begrebet livs-form forsøger den italienske filosof Giorgio Agamben at tænke alternativer til den biopolitiske administrering af livet.
Har Arundhati Roy nå blitt talskvinne for en verdensomspennende maoistisk konspirasjon? Neppe. Hos henne er ideologi underordnet engasjement, og engasjementet er både lokalt og globalt. Hun framstår som et dypt politisk menneske, med den sjeldne evnen til å tenke historisk og gi oss en meningsfull bakgrunn for å forstå det som skjer lokalt i dag.
I SUB ROSA forsøger den danske forfatter Mikkel Thykier at gentænke litteraturens arv som kritisk praksis. Etter en gradvis tilbagetrækning fra de litterære kredsløb siden 2004 viser han her sit forsvar for en position der er i stand til at håndtere ensomheden uden at falde tilbage på en allerede genkendelig identitet.
I en varm sommermåned der de fleste ønsker å slappe av, bade, nyte tilværelsen, og komme seg vekk fra hverdagens alvor, spør vi professor emeritus i filosofi, Egil A. Wyller, om hans søken mot det hinsidige.
Den politiske kunsten har lenge blitt anklaget for å være mindre kreativ. Det finnes mange destruktive eksempler på kunst lagd under offisielle dogmer, og kunst redusert til teser. Men de estetiske valgene inngår alltid i en politisk kontekst.
Betragtninger over det åbne og det farefulde. Så vel revolutionen som kunsten står uden for det «frie marked». De kan begge tilpasses og blive statsbærende eller kommercielle. Det er situationen i dagens kunst, så vel som i Ægypten, Tunesien og Syrien, der revolutionen ikke har gået over til at blive revolutionær politik, tværtimod, politikken er i kontrarevolutionens hænder.
Årets Veneziabiennale dreier seg i stor grad om ulike avvik fra normalen, enten i form av frenetiske avtrykk av en kaotisk samtid, anti-verk, ubetydelig slapstick eller komplekse former og refleksjoner som fjerner seg fra kunstmarkedets vante norm.
I Sofia Coppolas The Bling Ring trekkes de kjendisfikserte fram i lyset, ut av skyggetilværelsen som pikante bimotiv i hennes tidligere filmer.
Den moderne klassikeren Blow-Up er en av de mest visuelt våkne filmene noensinne, med en coolness og billedlig refleksjon det er vanskelig å overgå.
Den animerede dokumentarfilm Crulic – Stemmen fra Graven graver sig selv ned i personberetning, der står i vejen for filmens ellers dybt relevante tematik.
Jiro Taniguchi skildrer hverdagsdramaene under Japans ordnede samfunnsoverflate. Seriene overskrider grensene mellom europeisk tegneseriekultur og japansk manga. Nå skal han lage manga av Louvre-museet.
To norske studenter har ansvar for den sentralasiatiske paviljongen på Venezia-biennalen i år. De ønsker seg hinsides velkjente fellesskapsmodeller, med et postnasjonalt perspektiv, der geopolitiske og sosiale problemstillinger er løsrevet fra produksjonen av ideen om det nasjonale.
Kanskje er det først nå mulig å nærme seg en balansert versjon av historien om den kalde krigen. Oliver Stone har alliert seg med historiker Peter Kuznick for å rekonstruere en alternativ historie om USA og Sovjetunionen.
Hva skiller de gode filmfotografene fra de andre? «Kjærlighet til menneskene», forteller den 86 år gamle legenden Albert Maysles, som nylig besøkte Norge. At de gamle er eldst ble også bekreftet da vi møtte Vilmos Zsigmond, Vadim Yusov og Ed Lachman på polske Camerimage.
Chan-wook Parks Stoker er ikke redd for å være både vakker og skummel. Den klarer å utnytte bildets og lydens skjønnhet til å skape et stadig mer skremmende univers.
François Ozons I de beste hjem skildrer samspillet mellom fortellernivåene når fortelleren påvirker de han forteller om. Når etikken hules ut av poetikken åpnes det for temmelig bredbent satire.
Science fiction viser tendensene og mulighetene som skjuler seg i nåtiden, og antyder hvordan framtiden kan bli på godt og vondt. I Afrika blomstrer sjangeren med en ny generasjon som har fått tilgang til en teknologi og et univers som var nærmest utenkelig for kun få år siden.
Tegneserienes fremste kosmopolitt er gjest på årets Oslo Comics Expo. Med en tradisjonsbrytende fusjonsstil er Paul Pope en nyskapende tegner og forbilde. Serienes ideologiske liberalisme er mindre fornyende.
Paul Auster og J.M. Coetzee er berømte og begavede forfattere. I brevvekslingen Her og nå tar de opp norske juletradisjoner, militæraksjonen i Libya, kunstfilm, vennskap, finanskrisen og pengeøkonomiens ubestemmelige forhold til faktiske verdier. Men det er noe uhyggelig de ikke evner å kommunisere.
På 70-tallet var film ren underholdning på Filippinene, til diktaturets store glede. Helt til Lino Brocka dukket opp og skapte et kritisk publikum, på det estetiske planet så vel som det politiske.
Killing Them Softly er gennemført gangsterunderholdning i arven fra Scorsese og Tarantino, men eftertænksomhed skal man lede længe efter.
Rufus Norris’ debutfilm Broken forsøger at matche Englands tradition for at lave socialrealistiske ungdomsdramaer, men den falder desværre til jorden i sit forsøg på at kombinere depressiv handling med lyriske passager.
Marina Abramović: The Artist is Present er en god omend rigeligt beundrende introduktion til den kendte performancekunstneren.