Estetisk fornuft
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Stykkevis og delt
Robert Redfords film Løver for lam stiller viktige, men opplagte spørsmål om amerikansk utenrikspolitikk. Og tematiserer forholdet mellom presse og statsmakt i et truet demokrati. Filmen har sine øyeblikk, men vil neppe bli husket om 30 år.
«Homo sovjeticus»
Midt i den hviterussiske tragedien viser aktivisten Pushkin at det er mulig å ha et komisk blikk på undertrykkelsen.
Animert dokumentar
Kan animasjon presentere virkeligheten sannere enn fotografiske dokumentarer? Ja, mener Fredrikstad Animation Festival og setter i november fokus på animert dokumentarfilm. Ved å låne flittig fra fiksjonsfilmens fortellermåter gjengir de fleste animerte filmene en subjektiv virkelighetsopplevelse. Sjangeren bryter ut av kortfilmformatet med den israelske krigsdokumentaren Waltz with Bashir.
Jakten på en annen sosialisme
Nylig ble en samling av Ernesto «Che» Guevaras uutgitte skrifter utgitt på Cuba. I disse skriftene kan vi se at Che Guevaras tenkning undergikk en stor utvikling fra den kubanske revolusjonen i 1959 og fram til hans død i 1967. Latin-Amerikas frigjøring og kampen mot imperialismen over hele kloden er hele tiden de sentrale temaene i hans politiske tenkning og praksis. Men fra og med 1963 møter vi også en Che som er stadig mer kritisk til den sovjetiske blindveien. Det store problemet Che Guevara stadig støter på er hvordan man skal skape en mer demokratisk, radikal og rettferdig sosialisme. Skriftene gir nye perspektiver, men viser også begrensningene i Che Guevaras tenkning.
Anarkistisk ateisme
Religionen er et mektig redskap for all verdens maktlystne menn, skriver den franske filosofen Michel Onfray i Vi trenger ikke Gud. I denne ateistiske bestselgeren som er oversatt til 15 språk, hevder han at jødedommen, kristendommen og islam er gjennomsyret av misogyni, forakt for kroppen og hat mot alt levende. Imot religionen setter Onfray en «ateistisk ateisme», frigjort fra enhver kristen moral og metafysikk, og en sosialistisk anarkisme.
Utopia Station
Denne måneden er Utopia Station installert i Le Monde diplomatique. Stasjonen har blitt overlatt til kunstneren Thomas Hirschhorn, som på sin side har invitert filosofen Marcus Steinweg til å samarbeide om et kart.
Hvor kun lyden af sne er hørbar
Den tyske instruktør Philip Gröning har som den første nogensinde fået tilladelse til at filme den tillukkede karteusermunkeorden i Frankrig. Filmen bliver en skildring af ikke blot det religiøse kald, men af selve livets basale kvaliteter. I lighed med den klassiske Direct Cinema-traditionen, er Den Store Stilhed en forening af det observerende og det indlevende.
Små forlag, store ambisjoner
Mens de store amerikanske og franske forlagene pålegger seg selvsensur, skaper de små uavhengige forlagene rom for kritiske utgivelser. Disse forlagene spiller en stadig viktigere rolle gjennom sine valg av forfattere og emner de store forlagshusene ikke tør satse på. Antallet småforlag har de siste årene økt på imponerende vis i Europa og USA. Men de sliter med økonomiske utfordringer. Mye av deres støtte kommer fra aktører som innser at svært mye kulturell aktivitet ikke kommer til å overleve i en kapitalistisk sammenheng. Mens andre medier lenge har fått statlig støtte, mangler de uavhengige avisene og forlagene mekanismer som kan sikre mangfoldet. En avgift på inntekter fra reklame kunne etableres for å sikre økonomisk stabilitet.
Richters visuelle rekviem
Kunstneren Gerhard Richters billedserie 18. oktober 1977 tok opp et ubehagelig kapittel i tysk historie–hvordan lederne av Rote Armé Fraktion, Ulrike Meinhof, Holger Meins, Andreas Baader og Gudrun Ensslin døde i Stammheimfengselet på slutten av 70-tallet. Dødsfallene førte til mye spekulasjon om hvorvidt terroristene regelrett hadde blitt likvidert av myndighetene–og billedserien 30 år senere kom som et sjokk på et tysk kunstpublikum. Høyrefløyen anklaget Richter for å sympatisere med og idealisere terroristene og deres handlinger. Venstresiden opplevde bildene som kjølige og var rasende fordi han ikke tok stilling. For Richter var bildene et nøytralt, men dyptfølt sorgarbeid over ideologi som fenomen. For ham viste bildene det tragiske ved enkeltindivider som slukes opp av ideologier og gir sitt liv til ingen nytte.
Avpolitiseringen av byrommet
De såkalte «forstadsproblemene» er et stadig tema i nyhetsbildet. Men historien bak kommer sjelden fram. I de fattige forstedene har byfornyelsespolitikken bidratt til å usynliggjøre de reelle sosiale problemene. Sosial, økonomisk og endog rasistisk maktbruk forblir skjult. Store ord som «innbyggermedvirkning», «samråd» og «partnere» tildekker dessverre de materielle vilkårene for innbyggerne i de fattigste bydelene. Drabantbyenes historie er en historie om en politisering av de sosiale problemene. Bypolitikken omdefinerer nå sosialpolitikken til individualiserende og «ansvarliggjørende» inngrep, som pålegger innbyggerne «å ta ansvar».
Moores metode
Michael Moores Sicko setter med rette USA i skammekroken. Men Moore er ingen antiamerikaner. Han er en skuffet amerikanere som ser at det amerikanske regimet dreier seg om forsvar forsikringsselskapene, våpenprodusentene, oljelobbyen, og ikke minst styrtrike, undertrykkende saudiere.
Blikket fra utsiden
«Kjærlighet er den største kraften, som kan utslette alle normer og regler», sier Ang Lee i dette intervjuet. Han vant gull-løven i Venezia med filmen Lust, Caution.
Michael Winterbottom: Kunstner og samfunnsborger
I mars i år tilsto Khalid Sheikh Mohammed (i et lukket militært avhør på Guantánamo) å ha halshugget Daniel Pearl. Filmen A Mighty Heart, regissert av Michael Winterbottom, er basert på enken Mariane Pearls fortelling om mannens skjebne. Winterbottom har en åpenbart journalistisk teft for tematikk og formidler Pearl-tragedien som en nøktern og kompetent thriller. Winterbottom har en lang rekke filmer av politisk karakter bak seg. Han er en regissør som påkaller respekt og sympati, om ikke alltid nesegrus beundring. Vi ser nærmere på regissøren – og den nye filmen.
De tre klassene: Proletarene, administratorene, kapitalistene
Hva er det «venstresiden» mangler for å forstå sitt historiske fall? Marx’ sentrale idé er at klassestrukturen i den moderne verden skapes i anerkjennelsen av allmenn frihet og likhet. Men i motsetning til finansmaktens klassehierarki, viser ideen om «organisering» utover dette hierarkiet. Den viser mot klassen marxismen overser: administratorene.
Snarere sist enn først
NRKs nye talkshow Halvseint er kløktig karikert, herlig antiautoritært og fritt for snakkeprogrammers alminnelige selvhøytidelighet. Programmet er høstens gledeligste satireoverraskelse. Men egenreklamen om at dette er verdens første animerte talkshow er pinlig historieløs.
Film fra Sør
Film fra Kina, Hongkong og Taiwan har det siste året blitt en reell konkurrent til både Hollywood og Japan. Årets Film fra Sør-festival har 140 filmer fra Asia, Afrika og Latin-Amerika på programmet.
Demokratiets skyggesider
Hvor langt vi egentlig er villige til at gå i kampen for udbredelse af demokrati? 10 dokumentarfilm og en række kortfilm skal udsendes mere eller mindre samtidigt verden over denne måned. Hensigten med det unikke medieprojekt er at bruge dokumentarfilmene som springbræt til at starte en demokratisk værdidebat. Projektet er et beundringsværdig initiativ i en verden, hvor terrorisme og religion–og ikke mindst kampen mod disse–er med til at sætte skred i demokratiske principper. Populisme, korruption og nepotisme er nok engang en uheldig sideeffekt i demokratiet.
Et viktig politisk verktøy for venstresiden
Den politiske dokumentaren har de siste årene fått en renessanse. Men kassasuksessene har skygget over interessante utviklinger innen sjangeren. Produksjons- og distribusjonsselskapene Brave New Films og Brave New Theaters forsøker å trekke sjangerens potensial lenger. Det gjør de gjennom å distribuere filmene gjennom egne nettverk, involvere grasrotbevegelser og å koble dem til en større politisk strategi. Uten distribusjon gjennom de store kinokjedene har Brave New-prosjektet klart å få opptil 700 000 tilskuere på enkelte filmer. Viser dette prosjektet at den politiske dokumentaren kan bli et viktig politisk verktøy for venstresiden?
To filmskapere møtes
Utstillingen «Correspondances» som vises på Pompidou-senteret i Paris (fra 19. september 2007 til 7. januar 2008) åpner for en dialog mellom verkene til Víctor Erice og Abbas Kiarostami rundt felles tema. Begge filmskaperne har klart å unngå å underkaste seg markedets lover, og fronter en krevende kunstnerisk uavhengighet. Arbeidet deres i utstillingen omfatter videoinstallasjoner, fotografi og maleri. Den tvinger oss til å revurdere filmskaperens plass i dagens samfunn.
Hva har vi ikke blitt fortalt?
Fra et journalistisk perspektiv er det mange underlige aspekter ved 11. september. Det store komplottene og fabuleringene kan vi spare oss for. Men det finnes vitenskapelige spørsmål som står ubesvart. Og man kommer ikke unna at hendelsene var utløsende årsak til «krigen mot terror». På den andre siden veier spørsmålet om hvordan en så åpenbart inkompetent amerikansk administrasjon skulle klart å slippe unna på en så vellykket måte hvis den stor bak disse forbrytelsene mot menneskeheten.
Republikansk fascisme?
«Kampen mot terror» har ført til alvorlige svekkelser av rettsvernet i USA og Vesten. Nye antiterrorlover etter 11. september gir dommere og politiske leder stadig større fullmakter. Er vi på vei mot en ny McCarthy-tid der de mektiges politikk får fritt spillerom i rettssalene? Line Halvorsens kritikerroste USA mot Al-Arian rettet søkelys mot politiseringen av den dømmende makt. Le Monde diplomatique har møtt Al-Arians advokat Petter Erlinder. I dette intervjuet advarer han mot fascistoide tendenser i de vestlige rettsstatene.
Forvirrende omdreininger
David Lynchs kinoaktuelle Inland Empire er både mørk, innviklet og ubehagelig. Handlingen foregår i Los Angeles og polske Lodz, i et studio og i et hemmelig rom, med Alice, Kaninen og Dorothy fra Oz syngende i bakgrunnen. En ny Lynch-film er et must. Men denne er verken så vakker eller (van)vittig som Mulholland Drive.
Fokkin’ England
Oppvekstskildringen This is England klarer å fange 80-tallet estetisk. En film om dem som ikke hadde plass i birolleinnehaver Margaret Thatchers framtidsvisjon. Dessverre klarer aldri filmen å gjøre samfunnskritikken til annet en et uforløst bakteppe.
En samtidskunst
I min erfaring som filmskaper har barndomstemaet aldri framstått som atskilt fra fortellingen og dens omstendigheter. I mine filmer har barna legemliggjort en slags form for opprør. De har overskredet mitt blikk mer enn de har modifisert det. Jeg har alltid vært interessert i de barna som virkelig er barn, og ikke bare umodne kopier av de voksne. Det som rører meg mest ved dem er innslaget av villskap, deres evne til motstand mot ondskap, måten de bruker fantasien, og definitivt deres evne til å vende opp ned på dette simulakraet av liv som samfunnet spinner rundt dem, og som vi kaller «virkelighet». I denne forstand er barna, uten å ville det, de mest autentiske kunstnerne. De har ikke noe mål. De lekere simpelthen, men leken er alltid alvorlig.