
Estetisk fornuft
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Arnfinn Bø-Ryggs livsverk er på samme tid et sprenglærd, anvendelig leksikon og en formidabel samling mikrologiske essays.
Ved å rive det beryktede fengslet i Diyarbakır vil Erdoğan omskrive historien om overgrepene mot kurderne. Zehra Doğans selvbiografi fra innenfor fengselsmurene gjør det vanskelig å glemme torturen og de drepte, samtidig som serien viser hvor truet ytringsfriheten er i dagens Tyrkia.
Græske Apples udforsker identitet og hukommelsestab med en sort, lettere absurd humor, men det bliver ret meget æbleskrælleri.
Teknomusikkens kjente pionerer fant ikke opp kruttet alene. I den informasjonsmettede dokumentaren Sisters With Transistors blir forrige århundres kvinnelige lydkunstnere omsider trukket fram fra glemselen.
Er tænkning en form for digtning, og kan man tale om en væremåde i digtingen? To aktuelle bøger tager spørgsmålet op: Martin Heideggers efterkrigsforelæsning Hvorfor digtere?, der nylig er udkommet på dansk, og Peter Holm Jensens The Moment.
I vor tid kan varer bevæge sig mere frit end mennesker. The Man Who Sold His Skin udforsker denne idé, med flygtningens hud som sit lærred.
Afroamerikanske serieskapere som har vært oversett i tegneseriehistorien blir nå rehabilitert med en stor utstilling i Chicago og en fyldig antologi. Med humor, selvbiografi og afrofuturisme gir seriene interessante tidsbilder fra det amerikanske samfunnet.
Emosjonelle tirader eller rasjonelle argumenter? Statspropaganda eller offentlig opplysning? Det blir stadig flere politiske debattprogrammer på russisk tv. Selv om programlederne er tro mot Kreml, gir programmene et overraskende rom for meningsmangfold.
Tapsfornemmelser, sjalusi og lengsler er reaksjoner vi neppe vokser fra med det første. Av den grunn alene kan Hagai Levis nye variasjoner over Ingmar Bergmans snart 50-årige Scener fra et ekteskap ha sin berettigelse.
En gang presset folk seg oppspilt sammen i kinosalene for å se den siste filmen til Jean-Luc Godard, Agnès Varda eller John Cassavetes. Men størst av alle var Federico Fellini, ifølge Martin Scorsese.
For den australske forfatter Gerald Murnane er al menneskeliv og bevidsthed knyttet til steder, faktiske steder såvel som mulige steder. Ethvert sted bærer et andet sted i sig, og litteraturens opgave er netop at bringe os nærmere disse steder og landskaber.
Supernova er særdeles vellykket i sit intime portræt af kærligheden og den sygdom, der spolerer det hele.
Ulovlig omsetning av kunstverk er blitt en kriminell virksomhet på høyde med narkotika og våpenhandel. Smuglernettverket som italiensk politi begynte å opprulle på 90-tallet, viser at flere store amerikanske museer ikke bare har rent mel i posen.
På dokumentarfilmfestivalen i Zagreb finder vi stærke skildringer af samfundsrelevante problemstillinger. Til gengæld er pandemien stort set fraværende.
Det finnes kanskje ingen planet B, men vet vi egentlig hva det betyr å bo på planet A? Der «det globale» på godt og ondt gir assosiasjoner til enhet og totalitet, finner en rekke tenkere en åpning mot mangfold i «det planetære».
Stjernetegner Alison Bechdel skildrer hvordan stadig nye treningstrender har forandret henne, mens Montréal-ordfører Valérie Plante vil forandre samfunnet med en håndbok om den moderne «tillitskvinnen» som godt utfyller Einar Gerhardsens Tillitsmannen.
Litteratur og kunst er ikke kommunikation, men det sted hvor noget virkeligt nyt kan ske, tage form, blive synligt og finde frem til en anden erfaring. I Litteraturens slut minder Sven Anders Johansson os om hvorfor vi faktisk bør beskæftige os med litteratur.
The Book of Vision udnytter på dragende vis konflikten mellem to menneskesyn i lægekunstens historie.
Éric Rohmers filmografi skriver seg tilbake til begynnelsen av sekstitallet, ofte med moral som erklært tematikk. Filmene hans minner oss om våre synsvinkler, selvbedrag og fordommer, men presenterer det med en hverdagslig vitalitet og sjarme.
Bo Widerberg valgte å vise en streik fra innsiden og hylle fagforeningsaktivisten Joe Hill, men laget også film om kjærlighet og kriminalitet.
First Cow er en atypisk western, hvor observationer af hverdagslivet er mere dragende end selve plottet.
Om verden ikke går under for alvor, tiltar bekymringen for at sivilisasjonen vil kollapse. Først når vi forstår hva som ligger i tanken om verdens ende, kan vi lære å tenke på vår tid som en begynnelse.
Få amerikanske presidenter har vekket så mye entusiasme, men i hans memoarer framstår Barack Obamas tid i Det hvite hus mest som en anledning som ikke ble grepet.
Klimakrisen vekker den over femti år gamle undergrunnsklassikeren Slow Death til live igjen, men det er en fransk 40-åring som best viser vei ut av klimaangsten.