Spill for galleriet
Coastal Elites er en samling koronabetingede «henvendelser hjemmefra». Novellefilmene fungerer best gjennom menneskene vi møter, mer enn i kraft av deres åpenbare felles uvilje mot USAs sittende president.
Den sovjetiske løgn
Den sorte jord burde brødføde en hel befolkning. Det er beretningen, som det sovjetiske regime tillader at komme ud, og som Vesten tager for gode varer. Lige indtil en ukuelig journalist kommer på sporet af en helt anden sandhed.
Bruken av Bach
Johann Sebastian Bachs musikk har blitt spilt helt siden hans død for 270 år siden, selv om den ikke alltid har vært på moten.
Servilt språk, underdanig samfunn
På japansk kan man ikke henvende seg likt til en sjef som til en kollega, eller tiltale sine storesøsken på samme måte som sine småsøsken. Samfunnets hierarkiske struktur er støpt inn i språket.
Opp av asken
Gjenoppstandelsen til den en gang konkursrammede byen Stockton i California er en prosess det sikkert er mye å lære av. Dokumentaren Stockton On My Mind prioriterer byens
unge ordfører og hans nærmeste.
Amerikas delte stater
Amerikanerne kutter all kontakt med omverdenen og bygger en festning rundt landet. En radikalisert venstreside tyr til geriljakrig. Homogene, hvite grupper etablerer enklaver styrt av selvjustis. USA er på bristepunktet i nye spenningsserier.
Gud i en kakerlak
Den brasiliansk-jødiske forfatter Clarice Lispector var en stemme så anderledes at ingen kunne placere hende. Hendes forfatterskab kredser hverken om en tabt fortid eller det tabte land, men om at finde et hjem i hjemløsheden.
Han som slapp unna og hun som skrev om ham
I’ll Be Gone in the Dark gir et myldrende bilde av kriminaljournalisten og -forfatteren Michelle McNamara og drapsmannen hun forsket på. De seks episodene hadde sikkert tålt en siste runde i klipperommet, men lykkes langt på vei med å sirkle inn begge uten å tape oversikten.
Klimafiksjon og apokalypse
Hva er cli-fi? Og hvorfor trenger vi det?
Familiens sorte får
Familiefesten skriver sig på behændig vis ind i en arketypisk genre. Den styrer udenom genrens værste klicheer, men lever op til den mest slidte fordom om franske film.
Vandringsmennesket
«Du tror du skal gjøre en reise, men snart er det reisen som gjør – eller tilintetgjør – deg», skrev Nicolas Bouvier i 1963. Selv om det finnes lite ukjent land igjen, er reiseskildringer populære som aldri før.
Beretning om varslede ulykker
Korrupsjonen som avdekkes i kjølvannet av en brann på en nattklubb er hinsides det meste som er å se i fiksjonsfilmer om det samme. Alexander Nanaus dokumentar følger en avisredaksjons møysommelige arbeid med en sak som vokser til en spennende filmfortelling, på godt og vondt.
Sympatisk og halvbanalt
En gruppe algeriske studerende går imod burka og islamisering. Papicha kunne have udmøntet sig i en stærk film, men ender som en rigeligt banal fortælling.
Shaws politiske ironi
George Bernard Shaw hadde en bitende penn som gikk hardt ut mot borgerskapet, men han var også en sosialist som ble fascinert av forestillinger om overmennesket og lot arbeiderne i stikken.
Alternativ anerkjennelse
På årets tegneseriefestival i Angoulême demonstrerte franske serieskapere mot stadig vanskeligere levekår. Siden 1990-tallet har alternative serier revolusjonert tegneseriefeltet og gitt det en ny anerkjennelse, men de økonomiske utfordringene har ikke blitt mindre.
Hurtige bidder, lette kalorier
Quibi serverer korte afsnit målrettet mobilbrugerne, desværre uden rigtige godbidder indtil videre.
Sartres nei
I 1980 deltok mange tusen franskmenn i Jean-Paul Sartres gravferd. Med Sartres bortgang lukket en epoke med engasjement og opprør seg. Siden har medieekshibisjonisme og akademisk tilbaketrekning kjennetegnet de intellektuelle i Frankrike.
Tvisyn med spredning
De beste HBO-seriene har over årene gitt oss sympatisk og overbevisende dramatikk med utgangspunkt i de såkalt hverdagslige helters strev. Derek Cianfrances I Know This Much is True er et siste tilskudd til en ærverdig tradisjon.
Den hellige klovn
I både skrift og billede søgte den franske digter og maler Henri Michaux en idé om sjælens forvandling, som en åbning til de ydre kræfter.
Til siste mann
Pandemier har gang på gang utslettet samfunn i tegneseriene. Særlig går det hardt utover menn når sykdommene herjer fiksjonen, mens kvinner og barn inntar nye roller etter utbruddet.
Vippepunktet som vendepunkt
Verdenssamfunnet må endres radikalt innen ti år for å unngå at klimaet løper løpsk med uforutsette vippepunkter. Hvor raskt er det tenkelig at alt kan forandres? Et panel av klimaforskere håper på samfunnsendringer som sprer seg epidemisk, mens radikale økonomer setter sin lit til en krise som kan bli til et vendepunkt.
Konspiranoia nå igjen?
HBO-dokumentaren Kill Chain presenterer muligheten for at valgresultatene i flere amerikanske valgkretser kan ha blitt fordreid av, i beste fall, systemsvikt og tekniske svakheter.
Velkommen til Wakaliwood
I et fattig nabolag i Kampala lager en selvlært regissør fantasifulle og humoristiske lavbudsjettsfilmer med en action som gjenspeiler den utbredte volden i Uganda.
Virusfiksjon
Ni år etter at Contagion hadde premiere, har pandemifilmen fått ny aktualitet.