USA– side 6

USA

– Bli Bismarck, ikke Storbritannia!

Av /

Vil Fareed Zakarias Post-American World legge grunnlaget for Obamas utenrikspolitikk? Journalist og Newsweek-redaktør Zakaria, som i sin tid støttet Irak-krigen, forsøker i boken å se for seg konturene av en ny verden uten amerikansk imperialisme, men som fortsatt vil ledes av USA.

Stadioner uten supportere

Av /

Idrett er ikke lenger allemannseie i USA. En ny segregering er i ferd med å organiseres på stadionene. De rike skilles fra de fattige, som fortrenges til de bakerste setene. Samtidig er det de vanlige skattebetalerne som må betale for at de rike kan boltre seg på nye stadioner spesiallaget for dem.

USA

Reise mot konservatismens ende

Av /

Fra tid til annen organiserer de nykonservatives talerør National Review et cruise for sine lesere. Ute på havet er krigen i Irak «en fantastisk suksess» og global oppvarming er en myte. Men de en gang så hovmodige nykonservative har mistet livsgnisten. Velgerne har vendt dem ryggen, og de rammes stadig mer av interne stridigheter. Til sjøs stiger uenighetene glimtvis til overflaten, før de overdøves av grenseløs islamofobi. Noen folk reiser på singlecruise, andre på dansecruise. Dette er cruiset for: «muslimene kommer!»

USA

Illegitim krigsmakt?

Av /

Den amerikanske grunnloven er relativt tydelig på at presidentens mulighet til å gå til krig krever støtte i Kongressen. Men i store deler av etterkrigstiden har Kongressen hatt problemer med å tøyle presidentenes krigslyst.

– Kriminaliserer protest

Av /

Terrorlovene i Vesten blir stadig mer drakoniske. Etter 11. september har det tilsynelatende blitt legitimt å tilsidesette sivile rettigheter i terrorbekjempelsens navn. Et nytt amerikansk lovforslag utvider nå med radikalt definisjonen av terrorisme. Sivil ulydighet og andre politisk uttrykk kan fra nå av bli straffet som terrorisme i USA.

USA

Det amerikanske århundret

Av /

Det katastrofale utfallet av invasjonen og okkupasjonen av Irak rammer dypere enn USAs nederlag i Vietnam gjorde for 30 år siden. Tegnene på hegemonisk tilbakegang er synlige overalt. Og flernasjonale meningsmålinger viser en gjennomgående nedgang i USAs tiltrekningskraft. Det byråkratiske sikkerhetsmaskineriet som kun har som oppgave å produsere og reprodusere makt, er splittet. Irak skulle være videreføringen av den «konservative revolusjonen» som ble påbegynt etter Vietnam og Nixon-tiden. Eksperimentet i Irak skulle innlede det andre amerikanske århundret. Men nå ligger både eksperimentet og USAs utenrikspolitikk i ruiner. Er det amerikanske imperiets dager talte?

USA

Slik en amerikaner ser det

Av /

I USA pågår «krigen mot terror» for fullt. Etter 11. september har det omkommet 33 ganger så mange som i World Trade Center -- ikke som ofre for terrorisme, men av den enkle grunn at de ikke har sykeforsikring. Likevel blir vi amerikanere fortalt at vi må gi slipp på alt -- rettigheter, helsetjenester -- for å få «trygghet». Hvor finner vi motstand mot slikt? Den politiske venstresiden kan lære mye av satirikere som Michael Moore og ironiske parodister som Bill Maher, Al Franken og Jon Stewart. For eksempel gjør Stewarts Daily Show «underholdningsnyhetene» hysteriske morsomme, og Bush-administrasjonens aggresjon avkles der den ofte anklager andre for å planlegge nøyaktig det den allerede holder på med. Den humoristiske kritikken er kanskje USAs skarpeste.

USA

USAs universiteter før og nå

Av /

Universitetene i USA har spilt en sentral rolle i landets økonomiske og sosiale utvikling. Men denne samfunnsmessige funksjonen er nå i ferd med å innsnevres. Som følge av kutt i offentlige midler må universitetene i stadig større grad fri til næringslivet og øke skolepengene for å finne midler. I løpet av de siste årene har større deler av middelklassens barn bli presset ut av de utdanningsmarkedet. Uheldigvis er de politiske institusjonene i Europa i ferd med å innføre de heller mangelfulle elementene fra USAs universitetssystem gjennom Bologna-prosessen.

USA

Hvor har det blitt av fredsbevegelsen?

Av /

I 1968 var det massive antikrigsdemonstrasjoner over hele USA. Motstanden mot Vietnamkrigen samlet epokens progressive krefter. Irakkrigen har på ingen måte hatt samme virkning. Selv om konflikten blir mer upopulær for hver dag som går, har det ikke oppstått fredsbevegelser som på 60-tallet og tidlig på 70-tallet, eller som i kampen mot Reagans kriger i Sentral-Amerika på slutten av 80-tallet. Det finnes hundrevis av overlappende «venstreorganisasjoner» i USA. De siste fire årene har krigens grusomme nytteløshet og ødeleggelseskraft vist sitt sanne ansikt. Men fredsbevegelsen har bare blitt svakere. Hva har skjedd med venstresiden i USA?

USA

Besatt av mangfold

Av /

Fokuset på mangfold og positiv diskriminering er med på å sikre at det amerikanske klassesamfunnet ikke blir utfordret. Man glemmer den viktigste kilden til diskriminering: økonomien.

USA

«Venstretyrannenes venn»

Av /

Tidligere amerikansk president Jimmy Carter har begått den utilgivelige handling. Han har skrevet bok om Palestina-konflikten. Dette har medført en mediestorm i USA, og beskyldningene om antisemittisme hagler. Carter påpeker i boken at situasjonen i de palestinske områdene kan utvikle seg i retning av et apartheidregime. Han kritiserer både USA og Israel for å ikke ta hensyn til palestinernes lidelser og menneskerettighetsbruddene på Vestbredden og Gazastripen. Han påpeker at så lenge undertrykkelsen av palestinerne fortsetter, vil terrorangrepene holde fram. Carters analyser av konflikten er relativt nøkterne. Men det virker ikke som det politiske klimaet i USA er rede for en debatt om Palestina-konflikten.

USA

NED – CIAs diskrete arvtaker

Av /

CIAs dårlige rykte fikk Reagan til å opprette National Endowment for Democracy i 1983. Fondet presenterer seg som en stiftelse for demokrati, men har samme mål som CIA, nemlig å destabilisere fiendtligsinnede regjeringer gjennom finansiering av lokale opposisjonsgrupper.

USA

Den amerikanske drømmen som svant hen

Av /

I Mohsin Hamids Den motvillige fundamentalist møter vi en vellykket pakistansk innvandrer som etter flere år i USA flytter tilbake til Pakistan. Det er en historie om skuffelser, både på det politiske og det personlige planet.

USA

Positiv diskriminering

Av /

I USA snakker vi ikke så mye om rettferdighet for minoriteter lengre. Vi snakker om «mangfold». Mangfoldspolitikken har en tendens til å gjøre raseforskjellene viktigere enn de kanskje er.

USA

Et imperium på retur

Av og /

USA er i dag ikke bare verdens største debitor. Vi har også sløst bort mye av sin politiske kapital. Amerikanske organisasjoner har vært med på å skape en fiendtlig og forbitret atmosfære i store deler av verden. Mellom Vietnamkrigen og 11. September har vår amerikanske venstreside og våre protestbevegelser mistet størsteparten av vår lidenskapelighet og energi. Offentligheten har vært passiv i forhold til Irak-krigen fra begynnelsen av. Og demokratene har ingen enhetlig alternativ plan. Er det allerede på grunn av nostalgi, at mange europeere i dag besøker New York og byens utrykk for det tidligere moderne samfunnet?

Samvittighetsfange i USA

Av /

Norsk dokumentarfilm kan også hevde seg i forhold til å skildre politisk saker av global betydning. I filmen USA mot Al-Arian ser vi at juryen finner Al-Arian ikke skyldig på alle tiltalepunkter, men dommeren dømte likevel fengselsstraff og utvisning. Beviser ikke er så viktig hvis en skal bekjempe terror? Dokumentaren vises på kino i Norge i februar.

«Vinneren tar alt»

Av /

Før det amerikanske midtperiode-valget den 7. november vil de to største partiene ha brukt 500 millioner dollar på kampanjer. «Mikro-målretting» er et av de nye verktøyene for via statistikk å plukke ut typiske velgere, og påvirke dem med propaganda.

11. september og Hollywood

Av , og /

Amerikansk filmproduksjon gir et fasettert bilde av situasjonen etter 11. september. Noen støtter unntakspolitikken, andre er mer kritiske. Hollywoods styrke ligger i dets evne til å ta opp i seg tilsynelatende motstridende diskurser, og likevel samle publikum foran lerretet.

USA

USAs nye holdning til Iran

Av /

Iran har en unektelig rett til å være opptatt av sin framtidige energiforsyning, og å satse på sivil atomenergi. På tross av mer enn 2000 inspeksjoner etter 2003, har Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ? som fikk den Nobels fredspris i Norge ? har aldri kunnet framskaffe et eneste bevis på at Den islamske republikken har hatt et militært atomprogram.

USA

Anti-intellektualisme

Av /

«Eliten» i USA omtales som nedlatende, sløsende, kunstig, feminin, manipulerende, mer intellektuell enn praktisk og avhengig av andres arbeid. Den stigmatiserte eliten er ikke særlig rik, men den er kultivert. En taus majoritet føler seg derfor tråkket på av embetsmenns, dommeres, eksperters beslutninger, og av de intellektuelles hovmod.

USA

Når man ignorerer CIA

Av /

Både under Vietnam-krigen og krigen i Irak ble publikum mobilisert med kyniske forfalskninger. Bush-regjeringen forvrengte bevisst etterretningsinformasjon. Advarsler om kaotiske forhold i et Irak etter Saddam, ble ignorert.

Den nye alliansen USA-Japan

Av /

Stillehavsasia er verdens nest største våpenmarked etter Midtøsten. Japan huser 89 amerikanske baser. Nå flyttes amerikanske tropper fra øya Okinawa til øya Guam, som ifølge strateger i Pentagon er et bedre utgangspunkt for å svare på aktiviteter fra de radikale islamske grupperingene som opererer i Sørøst-Asia. Japan kan i dag skilte med meget sofistikert militærutstyr og et tilsvarende stort årlig forsvarsbudsjett på rundt 40 milliarder dollar. De dekker også 75 prosent av de amerikanske basenes utgifter. Landet har imidlertid en pasifistisk grunnlov. Det utvidete militære samarbeidet mellom Japan og USA utvikler deres forsvarsferdigheter og teknologiske nyvinninger. Mens et politisk direktiv fra 1967 forbød Japan å eksportere våpen og militærteknologi, har nå Koizumi-regjeringen delvis opphevet dette i forbindelse med det amerikanske samarbeidet om rakettforsvar ? til nytte for japansk våpenindustri som Mitsubishi og Kawasaki Heavy Industries.

0 kr 0
Gå til Toppen