USA – Side 7

Fracking Amerika

Skifergass endrer maktforholdene i verden. Om to–tre år vil USA bli en større oljeprodusent enn Saudi-Arabia. Den tidligere storimportøren av olje og gass, kan innen 15 år bli eksportør. Mens Russland ser ut til å bli skifergassrevolusjonens store taper.

august 2013

Protest med konkrete krav

I delstaten Wisconsin klarte en allianse mellom aktivister og fagforeninger å mobilisere motstand med en styrke Occupy-bevegelsen ikke var i nærheten av. Likevel tapte de kampen i valg og rettsvesenet.

januar 2013

Kampanjen mot Occupy

Mens presidentvalget nærmer seg i USA, antyder myndighetenes brutale framferd mot Occupy-bevegelsen en foruroligende behandling av demokratisk protest. Jurister tar nå til motmæle mot myndighetenes omfattende maktmisbruk mot Occupy Wall Street. Behandlingen av Occupy-bevegelsen er påfallende brutal sammenlignet med høyreorienterte protestbevegelser.

november 2012

Kampen om sørstatene

Historisk partitilknytning og rasetilhørighet gjør at presidentvalget i prinsippet står om ti-elleve delstater. North Carolina er et av unntakene. Her møtes de rurale sørstatene og den urbane middelklassen.

oktober 2012

Nobelprisvinner og dronekriger

Tilfeldige arrestasjoner, utenomrettslige fengslinger, militærdomstoler. Obama lovte i 2008 å tøyle sikkerhetsstaten som ble skapt etter 11. september 2001. I stedet har han økt budsjettene og handlingsfriheten til sikkerhetsorganisasjonene.

oktober 2012

Romneys kanondiplomati

Mitt Romney gir ikke etter for de isolasjonistiske fristelsene som partiet hans har omfavnet i en tid med store budsjettunderskudd. I stedet mener han at hele verden burde underlegges næringslivet, med våpen om nødvendig.

oktober 2012

Depresjonens by

Lenge var Las Vegas et eldorado for arbeidsledige med flust av stillinger for ufaglærte. Finanskrisen har nå rammet hardt og byen har en av USAs høyeste selvmordsrater. Et gjennomprivatisert bysamfunn skaper heller ikke mye fellesskap og solidaritet. Bakenfor kitschen er byen et talende bilde på dagens amerikanske samfunn.

august 2012

Apokalypsens hjemmesittere

Katastofeopportunismen brer om seg i USA med alarmøvelser, selvbergingsprodukter og tv-programmer om overlevelse. Stadig flere amerikanere gjør seg klare til undergangen.

juli 2012

Høyesterett utfordrer Obama

Den amerikanske høyesteretten skal vurdere hvorvidt Obamas helsereform ville blitt godkjent av grunnlovsfedrene. Det reiser et betimelig spørsmål: Styrer presidenten eller høyesteretten USA?

juni 2012

Clintons mobildiplomati

Etter kuppet i Mali ble Microsofts Afrika-direktør utnevnt til statsminister. Google rekrutterer menneskerettsaktivister og USAs utenriksminister Hillary Clinton har lansert smart power som USAs nye utenrikspolitiske strategi. Det digitale diplomatiets tidsalder er kommet.

mai 2012

Det amerikanske paradokset

Kristenfundamentalisten Rick Santorum vant det republikanske nominasjonsvalget i Mississippi. Delstaten beviser det amerikanske paradokset: De fattigste stemmer mest konservativt. Nå har Occupy-aktivister tent et lite håp om endring i USAs fattigste stat.

april 2012

USA vender blikket mot Stillehavet

Israel truer med å bombe Iran og EU og USA trapper opp sanksjonene. Situasjonen bekymrer USA, som svekket av den økonomiske krisen og nederlagene i Irak og Afghanistan forsøker å flytte blikket over til Stillehavet.

mars 2012

Manifestet som skulle forandre USA

Kamp mot rasisme og den kalde krigens ideologiske klima. På begynnelsen av 60-tallet dukket det opp stadig nye radikale grupper. For femti år siden fikk Students for a Democratic Society (SDS) uventet stor suksess med sitt manifest, som er blitt et referansepunkt for amerikansk motkultur.

Overraskende konservativt comeback

Maktesløs overfor arbeidsledigheten og økende offentlig gjeld, står Obama svekket tilbake etter sin første periode. Alt ligger til rette for en konservativ seier, hvis Republikanerne klarer å finne en noenlunde normal kandidat.

januar 2012

Den amerikanske 
prinsippdebatten

Det reformistiske American Federation of Labor (AFL) var i opposisjon til det revolusjonære Industrial Workers of the World (IWW) og Socialist Party of America. I sentrum for konflikten sto et spørsmål: Skal fagforeningene forsvare arbeidernes umiddelbare interesser eller forberede dem på en langsiktig politisk kamp?

november 2011

Obamas hån mot USAs venstreside

USAs sittende president kritiseres for sin overdrevne kompromissvilje og elendige økonomiske resultater, men endrer nå tone og går inn for skatteøkning for de rike. Et fåfengt forsøk på å gjenvinne tilliten hos kjernevelgerne i forkant av valget i 2012?

oktober 2011

Militærindustrielt kompleks i fritt fall

Den russiske hæren står ikke lenger i sentrum for landets militærindustri. Den forsømte hæren må nøye seg med aldrende teknologi, mens nye produsenter utkonkurrerer den russiske eksporten. For å snu utviklingen har president Medvedev lansert en gigantisk investeringsplan.

oktober 2011

Penge- og medievalgkomplekset

Murdoch-saken har avdekket farlige forbindelser mellom journalistikk, politiet og politikken. I USA, der mediemogulen eier en rekke tv-kanaler, har mediefinansieringens makt over politikken økt kraftig etter at landets høyesterett fjernet taket for valgkampfinansiering. Politikken er gradvis overtatt av et penge- og medievalgkompleks som er langt mektigere enn kandidatene og partiene.

september 2011

Slaget om Wisconsin

Republikanernes valgseier i november åpnet veien for nye kutt i offentlige budsjetter, uten å revurdere skattelettelsene. Langt fra hovedstaden gikk republikanerne et par skritt lenger for å få balanse i regnskapene. Dette ble møtt med en uventet protest.

april 2011

En klassisk militarisert stat

Har USA begått en alvorlig feil ved å etablere flere tusen militærbaser verden over? Dette tentakelnettverket ble bygd ut for å sikre USAs sikkerhet, men later heller til å ha skapt flere konflikter og mer usikkerhet.

april 2011

Skyt budbringeren!

Det var EN VIKTIG TALE, en tale som USAs grunnlovsfedre ikke ville blitt skjemt av. 21. januar 2010 holdt Hillary Clinton en tale om hennes syn på frihet på nettet. Hun kritiserte landene som «har reist elektroniske barrierer som hindrer folket deres å få tilgang til deler av verdens nettverk, [og som] har fjernet ord, navn og fraser fra resultatene til søkemotorer». Den amerikanske utenriksministeren gjentok president Obamas kredo: «Fri flyt av informasjon styrker samfunn.» Med denne «troen» på ytringsfriheten og nettverkene [som] «hjelper folk å oppdage nye fakta og holde regjeringene ansvarlige for sine handlinger» lanserte Obama-administrasjonen et program for «utvikle nye redskaper som lar borgere utøve sin rett til å uttrykke seg fritt gjennom å omgå politisk motivert sensur.» Clinton advarte også mot regjeringer som «på samme måte som fortidens diktaturer […] angriper selvstendige tenkere som bruker disse redskapene». En vidunderlig tale. Men som skjønnånden som krever gjeninnføring av dødstraffen etter å ha blitt frastjålet mobiltelefonen på gata, lot Clinton seg shanghaies. 30. november 2010 erklærte hun at hun vil gå til «aggressive skritt» for å rettsforfølge Julian Assange og WikiLeaks. For hvilken forbrytelse? Ved blant annet å ha avslørt at Clinton ba sine diplomater i FN om å spionere på FN-ansatte og samle inn så mye biometrisk data, passord og kredittkortnummer som mulig, skal WikiLeaks utsatt «det internasjonale samfunnet» for fare. Raseriet nådde raskt kommentatorer over hele det politiske spekteret, som flokket til tv-studioene og krevde at «drittsekken skytes ulovlig» (journalisten Bob Beckel, Fox News), at han måtte trekkes for retten for «terrorisme» (Peter King, Komiteen for innenrikssikkerhet), eller at man definerte ham som en «fiendtlig stridende» på linje med fangene på Guantanamo (Newt Gingrich, Fox News). Det henger en velkjent eim av maccarthyisme over det hele, mener en kjent fredsforkjemper – en lynsjestemning som med ujevne mellomrom hjemsøker USA.1 DA ASSANGE GRUNNLA WIKILEAKS ønsket han å få fram i dagen de reelle «konspirasjonene», hemmelige avtaler mellom mektige som møysommelig skjules for offentligheten. Det har han klart. I dagene som fulgte etter publiseringen av de første diplomatmemoene, blokkerte Kina tilgangen til WikiLeaks. Den amerikanske regjeringen anbefalte studenter å ikke skrive om nettstedet på bloggene sine, og luftforsvaret blokkerte adgangen til nettavisene til New York Times, Der Spiegel og Guardian, som videreformidlet informasjonen. Vi har sett de tre største bankoperatørene på nettet – som ikke har noe imot å ta seg av pengegaver til Ku Klux Klan – nekter å formidle pengebidrag til Wikileaks. Slik viser Visa, Mastercard og Paypal sitt sanne ansikt som «redskap for den amerikanske utenrikspolitikken,» bemerket Assange. Uten noen juridisk begrunnelse stengte den sveitsiske postbanken, Postfinans, kontoen den australske hackeren hadde i banken. Vi har sett Tableau Software – et sted som tilbyr visualisering av data – sensurere ikke bare selve dokumentene, men også en innholdsfortegnelse over lekkasjene, med begrunnelsen at Wikileaks ikke har «rettighetene til disse dataene». Vi har sett Amazon – en serverleverandør som er juridisk beskyttet mot innhold som selskapet selv ikke har lastet opp – stenge på eget initiativ WikiLeaks’ konto. Vi har også sett domeneleverandøren EveryDNS fjerne WikiLeaks.org fra nettet. Alle svakhetene til nettet (de sentraliserte leddene, avhengigheten av USA) og alle pressmidlene som «nettanarkistene» har ropt ulv-ulv om i årevis, har blitt brukt. Demoniseringen av Assange har økt med anklagen om seksuell trakassering og voldtekt i Sverige, som

januar 2011

USAs usynlige venstresider

Med en nylig valgseier og den radikale Tea Party-bevegelsen i ryggen vil Republikanerne presse Obama-administrasjonen til å gjennomføre nye skatteletter og drakoniske budsjettkutt. Skal man tro amerikanske medier finnes det ingen venstreside i USA. Realiteten er at det finnes to.

desember 2010
1 5 6 7 8 9 12