«Venstretyrannenes venn»

Tidligere amerikansk president Jimmy Carter har begått den utilgivelige handling. Han har skrevet bok om Palestina-konflikten. Dette har medført en mediestorm i USA, og beskyldningene om antisemittisme hagler. Carter påpeker i boken at situasjonen i de palestinske områdene kan utvikle seg i retning av et apartheidregime. Han kritiserer både USA og Israel for å ikke ta hensyn til palestinernes lidelser og menneskerettighetsbruddene på Vestbredden og Gazastripen. Han påpeker at så lenge undertrykkelsen av palestinerne fortsetter, vil terrorangrepene holde fram. Carters analyser av konflikten er relativt nøkterne. Men det virker ikke som det politiske klimaet i USA er rede for en debatt om Palestina-konflikten.

NED – CIAs diskrete arvtaker

CIAs dårlige rykte fikk Reagan til å opprette National Endowment for Democracy i 1983. Fondet presenterer seg som en stiftelse for demokrati, men har samme mål som CIA, nemlig å destabilisere fiendtligsinnede regjeringer gjennom finansiering av lokale opposisjonsgrupper.

Den amerikanske drømmen som svant hen

I Mohsin Hamids Den motvillige fundamentalist møter vi en vellykket pakistansk innvandrer som etter flere år i USA flytter tilbake til Pakistan. Det er en historie om skuffelser, både på det politiske og det personlige planet.

Positiv diskriminering

I USA snakker vi ikke så mye om rettferdighet for minoriteter lengre. Vi snakker om «mangfold». Mangfoldspolitikken har en tendens til å gjøre raseforskjellene viktigere enn de kanskje er.

Et imperium på retur

USA er i dag ikke bare verdens største debitor. Vi har også sløst bort mye av sin politiske kapital. Amerikanske organisasjoner har vært med på å skape en fiendtlig og forbitret atmosfære i store deler av verden. Mellom Vietnamkrigen og 11. September har vår amerikanske venstreside og våre protestbevegelser mistet størsteparten av vår lidenskapelighet og energi. Offentligheten har vært passiv i forhold til Irak-krigen fra begynnelsen av. Og demokratene har ingen enhetlig alternativ plan. Er det allerede på grunn av nostalgi, at mange europeere i dag besøker New York og byens utrykk for det tidligere moderne samfunnet?

/

Samvittighetsfange i USA

Norsk dokumentarfilm kan også hevde seg i forhold til å skildre politisk saker av global betydning. I filmen USA mot Al-Arian ser vi at juryen finner Al-Arian ikke skyldig på alle tiltalepunkter, men dommeren dømte likevel fengselsstraff og utvisning. Beviser ikke er så viktig hvis en skal bekjempe terror? Dokumentaren vises på kino i Norge i februar.

Om konspirasjonsteorier

Fem år etter attentatene har konspirasjonsteoriene rundt 11. september trengt dypt inn på den amerikanske venstresiden. Konspirasjonsviruset er ikke av ny dato.

«Vinneren tar alt»

Før det amerikanske midtperiode-valget den 7. november vil de to største partiene ha brukt 500 millioner dollar på kampanjer. «Mikro-målretting» er et av de nye verktøyene for via statistikk å plukke ut typiske velgere, og påvirke dem med propaganda.

/

11. september og Hollywood

Amerikansk filmproduksjon gir et fasettert bilde av situasjonen etter 11. september. Noen støtter unntakspolitikken, andre er mer kritiske. Hollywoods styrke ligger i dets evne til å ta opp i seg tilsynelatende motstridende diskurser, og likevel samle publikum foran lerretet.

USAs nye holdning til Iran

Iran har en unektelig rett til å være opptatt av sin framtidige energiforsyning, og å satse på sivil atomenergi. På tross av mer enn 2000 inspeksjoner etter 2003, har Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ? som fikk den Nobels fredspris i Norge ? har aldri kunnet framskaffe et eneste bevis på at Den islamske republikken har hatt et militært atomprogram.

Anti-intellektualisme

«Eliten» i USA omtales som nedlatende, sløsende, kunstig, feminin, manipulerende, mer intellektuell enn praktisk og avhengig av andres arbeid. Den stigmatiserte eliten er ikke særlig rik, men den er kultivert. En taus majoritet føler seg derfor tråkket på av embetsmenns, dommeres, eksperters beslutninger, og av de intellektuelles hovmod.

Når man ignorerer CIA

Både under Vietnam-krigen og krigen i Irak ble publikum mobilisert med kyniske forfalskninger. Bush-regjeringen forvrengte bevisst etterretningsinformasjon. Advarsler om kaotiske forhold i et Irak etter Saddam, ble ignorert.

/

Den nye alliansen USA-Japan

Stillehavsasia er verdens nest største våpenmarked etter Midtøsten. Japan huser 89 amerikanske baser. Nå flyttes amerikanske tropper fra øya Okinawa til øya Guam, som ifølge strateger i Pentagon er et bedre utgangspunkt for å svare på aktiviteter fra de radikale islamske grupperingene som opererer i Sørøst-Asia. Japan kan i dag skilte med meget sofistikert militærutstyr og et tilsvarende stort årlig forsvarsbudsjett på rundt 40 milliarder dollar. De dekker også 75 prosent av de amerikanske basenes utgifter. Landet har imidlertid en pasifistisk grunnlov. Det utvidete militære samarbeidet mellom Japan og USA utvikler deres forsvarsferdigheter og teknologiske nyvinninger. Mens et politisk direktiv fra 1967 forbød Japan å eksportere våpen og militærteknologi, har nå Koizumi-regjeringen delvis opphevet dette i forbindelse med det amerikanske samarbeidet om rakettforsvar ? til nytte for japansk våpenindustri som Mitsubishi og Kawasaki Heavy Industries.

Outsidere på innsiden av USA

Tegneserier. Selvransakelse, humor og konspirasjoner fyller rutene når amerikanske serieskapere drøfter sin nasjonale identitet i boken Roadstrips. De fleste er outsidere som sliter med å forankre seg i den amerikanske kulturen og myndighetenes politikk, men bidragene har samtidig en interessant tvetydighet.

/

Overvektige Bernard-Henri Lévy

Atlantic Monthly hadde fylt opp avtaleboka hans med et helt menasjeri av tegneseriefigurer, eksentrikere og folk som går for å være intellektuelle i dette landet. Bernard-Henri Lévy er flink til å beskrive, men ikke til å forklare. Han har et skarpt øye for interiører og møbler, og ble sjokkert av Samuel Huntingtons syn på meksikansk innvandring.

Evig revolusjon

Frigjøringsmarkedsføringen på 90-tallet var vellykket fordi den utga seg for å være et kritisk opprør mot forbrukersamfunnet.

«Amerikansk gress»

I august 2000 lanserte USA «Plan Colombia» for å fjerne kokainproduksjonen i landet med massiv sprøyting av plantevernmidler. Planen minner om «Agent Orange» i Vietnam, som fortsatt skaper store lidelser for den vietnamesiske befolkningen.

Verdens største bedrift

Wal-Marts omsetning i fjor på over 2100 milliarder kroner og 1 300 000 ansatte gjør det til verdens største konsern. Allerede i 2001 var omsetningen til Wal-Mart større enn bruttonasjonalproduktet til de fleste land, deriblant Sverige ? IKEAs hjemland. Wal-Marts hær av 7 100 giganttrailere er på farten døgnet rundt til 5000 kjøpesentre på kloden. I gjennomsnitt er prisene 14 prosent lavere enn hos konkurrentene. Men til hvilken pris? Og skjuler det seg ikke en utbytting av 3.verdens leverandører bak «de laveste prisene på markedet»? Kundenes innbitte streben etter å spare penger bidrar til å gjøre arbeidstakerne fattigere ? også kundene selv. Wal-Mart presser stadig ned lønningene. Slike hurtig voksende allianser mellom kjøpesenter og kunder sprer seg nå over hele verden.

Når alle illusjoner drukner

Ingen katastrofe i USAs historie har blitt så nøyaktig spådd som flommen etter orkanen Katrina i New Orleans. Forskere advarte om at byen kunne bli utslettet ved en kraftig orkan, men Bush-administrasjonen avslo å bygge mer flomvern. Nå vil republikanerne gjøre ruinene etter stormen om til en kapitalistisk utopi.

USAs nye verdensorden

Clinton-administrasjonens sammensetning og politikk gjenspeilte i alle fall delvis interessene til en liten, men innflytelsesrike kosmopolittisk klasse. Høyreeliten som sitter med makten i dag, er derimot forankret i det militærindustrielle kompleks, det vil si den mest nasjonalistiske sektoren i USAs politiske økonomi. Condoleezza Rice gjorde klart før valget i 2000 at de ønsket å rive ned det liberale paradigmet ved å gå vekk fra 90-tallets famlende internasjonalisme til fordel for nasjonalisme, maktpolitikk og krig. Globaliseringsprosessen på slutten av det 20. århundret ser ut til å nærme seg slutten som nyliberalt paradigme. Symptomene er mange

Traumatiske gentagelser – fra Vietnam til Irak

Hvad har Vietnam-krigen og den nuværende krig mod terror at gøre med hinanden? Umiddelbart tilhører krigene to forskellige perioder i amerikansk udenrigspolitik, men i dette interview trækker professor Cathy Caruth, en af den moderne traumeteoris mest fremtrædende tænkere, nye linier mellem Vietnam-krigen og krigen mod terror.

Liberalernes Waterloo

Napoleon måtte tape to slag før han skjønte at et dypere historisk skifte var på gang, mens Bush måtte vinne to ganger for at liberalerne skulle forstå at vi er på vei inn i en ny æra, skriver Slavoj Zizek i sin kommentar til det amerikanske presidentvalget.

Et vinnende vesen?

Her følger en oppsummering av årets presidentvalgkamp i en av svingstatene i USA, Vest-Virginia. Denne fattige delstaten har tradisjonelt vært en bastion for demokratene, men for fire år siden fikk George W. Bush flest stemmer her. Det kan han få denne gangen også.

Sosialisme for de rike

Uansett utfall vil vinneren av det amerikanske presidentvalget være en dollarmillionær med bakgrunn fra Yale-universitetet og livstidsmedlemskap i den eksklusive eliteklubben Scull and Bones Society.

1 5 6 7 8