USA – Side 5

På slutten av 90-tallet fikk NBA mye negativ presseomtale. Flere stjerner var involvert i slåsskamper og rettssaker for voldtekt og kokainbruk. Tribunene var bare halvfulle og sporten fikk rykte på seg for å være for voldelig. Mange lurte på om NBA ville overleve etter at den folkekjære og upolitiske Michael Jordan la opp. Ligaen skjerpet sanksjonene mot spillere de mente var for røffe, som Ron Artest og O. J. Mayo. Mens politiske spillere ble bannlyst, slik som Craig Hodges som ble kastet ut i 1992 etter at han dro til Det hvite hus iført en afrikansk tunika og overleverte president George H. Bush et brev som fordømte krigen mot «de fattige, indianerne, de hjemløse og ikke minst mot afroamerikanerne». Under en kamp mellom Detroit og Indianapolis i november 2004 begynte spillerne å slåss og slagsmålet spredte seg til tribunen. Etter hendelsen hentet NBA-sjef David Stern inn en av president Bushs rådgivere for å bedre forholdet til et rystet basketpublikum. Det ble innført flere regler, blant annet kleskode. Mange av spillerne mente den var rasistisk, fordi den forbød symboler fra den svarte gettokulturen: do-rags (svart tørkle bundet rundt hodet), hettegensere, capser, baggy bukser, medaljer, solbriller og joggesko. Spillerne måtte kle seg som forretningsmenn når de representerte klubben offentlig. Stern opprettet også NBA Cares, et sosialt program hvor spillerne må drive veldedighet på sykehus, politistasjoner eller i områder utsatt for naturkatastrofer. Siden 2005 har programmet brukt 270 millioner dollar på veldedighet.   Sosialistliga Over ti år etter at kleskoden ble innført, er publikummet tilbake igjen. I likhet med tv-kanalene. Og dollarene regner ned over NBA-franchisene, som nå framstiller seg som et sted for mangfold. De siste årene har mange amerikanere begynt å se på NBA som en progressiv liga. I 2014 bannlyste NBA eieren av Los Angeles Clippers etter flere rasistiske uttalelser. To år senere flyttet forbundet den symbolske All Star Game-kampen (mellom ligaens beste spillere) fra North Carolina i protest mot delstatens LGBT-fiendtlige lover. NBA straffer ikke spillere som varmer opp med trøyer som støtter protestbevegelsen mot politivold, Black Lives Matter, eller kritiserer Trump. Men NBAs kvinneliga har ikke samme frihet. I juli i fjor fikk tre lag – Phoenix Mercury, Indiana Fever og New York Liberty – en bot på 50 000 dollar hver etter at flere spillere hadde gått med trøyer med påskriften «#Icantbreathe». Spillerne fikk også en bot på 500 dollar. Det er natt og dag sammenlignet med den politiske aktivismen på 1960-tallet.» «Det er natt og dag sammenlignet med den politiske aktivismen til idrettsutøverne på 1960-tallet. Men i dagens USA framstår NBA nesten som en sosialistliga,» bemerker den franske baskethistorikeren Nicolas Martin-Breteau. Aktivismen går ikke nødvendigvis utover inntektene. Et slående eksempel er amerikansk fotball-spilleren Colin Kaepernick, som unnlot å reise seg under nasjonalsangen i fjor i protest mot politivolden. Etter protesten har drakten hans blitt den mest solgte i hele ligaen, på tross av at han nesten ikke har spilt kamper. Er NBA-spillerne, slik Washington Post hevder, de mest politiske av de profesjonelle idrettsutøverne? «Politikk og basketball er to vidt forskjellige saker,» sier Draymond Green, power forward på San Francisco Warriors som vant NBA i 2015. «De fleste spillerne vet ingenting om politikk og bør holde kjeft.» Stephen Curry, som mange mener er en av historiens beste spillere, framstår som den rake motsetningen til Michael Jordan: «Vi