Et ratingsystem kalt «sosial kreditt» prøves ut flere steder i Kina. Systemet, basert på amerikansk kredittvurdering, men utvidet til en omfattende atferdsvurdering, har allerede begynt å endre folks oppførsel i Hangzhou og Shandong.
Trumps korstog mot kinesiske importvarer dreier seg om langt mer enn handel. For Kina er i ferd med å frigjøre seg fra Vestens økonomiske grep.
Kina og Russland har lagt bak seg gamle krangler og grensestrider, men Kreml både frykter og trenger Kinas nye økonomiske muskler.
Mens demokratene og mediene er oppslukt av teorier om et russisk komplott mot det amerikanske demokratiet, utnytter Pentagon hysteriet for å blåse opp militærbudsjettene og få nye konvensjonelle våpen og atomvåpen.
Selv om Kina har vært en pioner innen genmodifiserte organismer, er ytterst få avlinger tillatt og 70 prosent av kineserne er imot GMO. Det hindrer ikke at mange millioner kinesere spiser genmodifiserte matvarer uten å vite det.
Etter at melaminforgiftet melk skapte skandale i Kina i 2008, har kinesiske studenter strømmet til landbruksuniversitetet i Wageningen i Nederland.
Med framveksten av syntetiske stoffer har fentanyl og cefentanil på få år blitt de nye samfunnsfiendene i USA. Kina anklages for å se mellom fingrene, og opioidhandelen har skapt diplomatisk spenning mellom USA og Kina.
Hongkongs autonomi blir stadig mer innskrenket. Men etter de store demokratiprotestene høsten 2014 har «lokalismen» fått fotfeste i den tidligere britiske kolonien.
Etter at USA trakk seg ut av Paris-avtalen har Kina forsøkt å framstille seg som frontfigur i kampen mot global oppvarming. I verdens mest forurensende land er sentralmakten positiv til alle miljøinitiativ, så lenge de ikke rokker ved regimets legitimitet.
Kinas mange mulige veier mot demokrati debatteres heftig, men alle er enige om at folket ikke er modent for demokrati. Selv ikke Kinas liberalere ønsker folkeviljen velkommen.
Kina har 20 prosent av verdens befolkning, men bare ni prosent av verdens dyrkbare mark. Landet er verdens største produsent av ris, hvete og te, likevel sliter bøndene med å få endene til å møtes og mange flytter til byene. Men noen kinesere flytter andre veien.
Med tordentaler mot «vestlige verdier», et velsmurt propagandamaskineri og en aggressiv utenrikspolitikk skal Xi Jinping lose Kina gjennom en vanskelig tid.
Klønete uttalelser fra de kinesiske myndighetene har gjort sommeren het og gitt de internasjonale finansmarkedene hjertebank. Men markedenes kortsiktighet lar oss ikke forstå hva som skjer i Kina.
Verdens fremste eksportør er avhengig av dollar for sin internasjonale handel. Denne økonomiske og politiske underordningen vil kineserne gjerne kvitte seg med. På mindre enn fem år har yuanen blitt verdens femte mest brukte handelsvaluta, skriver den kinesiske regjeringsrådgiveren Ding Yfan.
Hvert år blir flere tusen filippinske og indonesiske hushjelper i Hongkong ulovlig oppsagt, fordi de er blitt gravide. Landet vil ha arbeidskraften deres, men nekter dem å stifte familie. Når de står uten jobb, har de to uker på å pakke kofferten.
Flere hundre tusen hongkongere demonstrerer i gatene og har sperret finansdistriktet Central med krav om allmenn stemmerett. De kinesiske lederne godtar det, men kun hvis de får velge kandidatene.
En ny aktør i den globale vinindustrien. Det drikkes mer rødvin i Kina enn i noe annet land. Både kinesiske myndigheter og utenlandske selskaper satser stort på kinesiske vinmarker.
Kina har over 2000 tv-kanaler og 400 millioner tv-er, men påfallende lite mangfold. Seerne er velvillige ofre i kampen mellom statlig sensur, tilpassede vestlige show og militærpropaganda.
I Kina har de eldre i tråd med konfusiansk tradisjon bodd med barna sine. I dag har barna flyttet inn til byene. Nå bor 54 prosent av de 185 millioner kineserne over 65 år alene.
Kinas store sprang framover innen atomvåpen og romfartsteknologi bekymrer det amerikanske forsvaret. Utviklingen kan få Obama til å gå bort fra målet om å redusere USAs atomvåpenarsenal.
Ulikeverdige avtaler i Pireus. Kinesernes overtakelse av to tredjedeler av havnedriften i Pireus gleder greske redere og EU-kommisjonen. Det gir dystre utsikter for framtiden.
Kina står ved et veiskille. Hvis landet fortsetter med sin ressursjakt og ikke
klarer å dempe den oljetørste bilindustrien, vil det begynne å ligne stadig
mer på tidligere tiders kolonimakter.
Kinas politiske elite står foran den største utskiftingen noensinne før partikongressen i høst. Men maktkampen foregår bak lukkede dører. Fra topp til tå er Kommunistpartiet preget av disiplin, streng skolering og nepotisme.
Enkelte kommentatorer mener avsettelsen av Bo Xilai som leder i provinsbyen Chongqing er en fillesak. «Det er litt som Strauss-Kahn-saken i Frankrike,» forklarer en kinesisk venn. «I mange år forberedte Bo seg på å bli leder på nasjonalt nivå, og så falt han på grunn av skandale.» Kona hans er dømt til døden for å ha drept en engelsk forretningsmann, og sønnen lever på stor fot i London.
