Romansen mellom Kina og Wall Street
Philip S. Golub om Kinas nye strategi.
USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.
Lavlønte asiatiske migrantarbeidere har vært avgjørende for økonomien til de arabiske kongedømmene i Persiabukta. Siden i sommer har mange titusener vært strandet i hjemlandene på grunn av en vaksinestrid.
Alice Hérait om spenningene i Taiwanstredet.
Slangebitt er en av de mest forsømte tropiske sykdommene. India har flere dødsfall enn noe annet land, men slangene her kan også være en løsning, hvis man klarer å fjerne de økonomiske og kulturelle hindringene for masseproduksjon av motgift.
Taiwan har frie valg og egen valuta, men er bare anerkjent av en håndfull land. Mens Kina gjerne vil gjeninnlemme øya, blir taiwanerne stadig mindre begeistret for ideen om «ett land, to systemer».
Offisielt har USA ingen diplomatisk tilstedeværelse i Taiwan, men for to år siden bygde amerikanerne et gigantisk kontorbygg til sitt «institutt» på øya. Med et stadig mer anspent forhold til Kina trapper USA opp sine uoffisielle kanaler.
Pakistan, India, Iran, Kina, Russland: Afghanistans naboland har ikke alle samme interesser, men alle jobber nå for å få på plass en samlingsregjering.
Etter tjue år med krig framstår Afghanistan som en oppsummering av Vestens mange nederlag.
Amerikanerne har sett på Afghanistan som et stammesamfunn og Taliban som dårlig organiserte opprørere. I virkeligheten har Taliban lenge vært en effektiv organisasjon, som har sørget for de offentlige tjenestene som den gjennomkorrupte staten ikke klarte å gi afghanerne.
I de kaotiske ukene før Kabul falt ble mange afghanere fordrevet og lemlestet. Krigen har kostet de sivile dyrt, men noen ønsket også Taliban velkommen, i et fåfengt håp om et normalt liv.
De tidligere foraktede kapitalistene tas nå imot med åpne armer i Det kinesiske kommunistpartiet, på betingelse av at de er lojale mot et parti som nå har flere høytutdannede enn arbeidere som medlemmer.
Xi Jinpings kommunistparti har lite til felles med det partiet som ble stiftet i juli 1921 og overtatt av Mao Zedong i 1934. Men helt fra begynnelsen av har pragmatisme og Kinas storhet vært viktigere enn kommunistiske idealer.
Bare fem prosent av de to hundre medlemmene av kommunistpartiets sentralkomité er kvinner. I underholdningsbransjen er diskrimineringen enda mer påfallende. Det viser reaksjonene mot komikeren Yang Li.
Mens vestlige forbrukere oppfordres til å levere plastavfall til resirkulering, har mye av plasten havnet i grøfter og på bål i Sørøst-Asia etter at Kina stanset importen i 2018. Nå har mottakerlandene gått lei og ber avsenderne finne en reell løsning på plastproblemet.
Byråkratene i Japans departementer er unntatt alle arbeidsmiljølover og jobber opptil tre hundre timer overtid i måneden. Mange forlater nå departementene i frykt for karoshi, «død av overarbeid». Det truer med å felle hele statsforvaltningen.
I 2014 lanserte Jack Ma AliHealth for å dekke kinesernes ønske om bedre helsetjenester. Mye tyder på at selskapet har en lys framtid foran seg.
Etter valgskredet for Aung San Suu Kyis parti NLD tok militæret i Myanmar makten av frykt for å miste sine privilegier. Men myanmarerne nekter å gi fra seg friheten de så vidt har fått oppleve de siste årene.
Med innsamling av persondata fra kundene og et godt forhold til det kinesiske regimet, har Alibaba blitt en verdensledende aktør innen netthandel, digitale betalingsløsninger og helsetjenester. Nå har de kinesiske lederne satt foten ned for konsernet, som er blitt en systemisk risiko.
I midten av september fikk den indiske regjeringen vedtatt en brutal avregulering av det offentlige mat- og landbrukssystemet. Det har utløst en enorm protestbølge over hele landet.
President Xi Jinping liker å rakke ned på vestlige verdier. Likevel har kinesiske myndigheter kopiert Harvards utdanningsprogram for offentlige ledere. Over hundre tusen kinesere har tatt mastergraden som ble innført på begynnelsen av 2000-tallet.
Krigen i Nagorno-Karabakh framstår som en krig mellom to uforsonlige folk. Men armenerne og aserbajdsjanerne levde lenge side om side i det en gang så mangfoldige området sør for Kaukasusfjellene.
Siden 2007 har Kina fått en rekke sentrale lederstillinger i FN-systemet, men påstandene om at landet har invadert FN er betydelig overdrevet. Kina har snarere vært målbevisst.
Med sin politiske og militære støtte til Aserbajdsjan i den nylige krigen i Nagorno-Karabakh har Tyrkia tråkket inn i Russlands postsovjetiske innflytelsessfære. Men landenes realpolitiske innstilling har så langt hindret direkte konflikt i Kaukasus, Midtøsten og Middelhavet.