Buckingham før Brussel
Et katastrofescenario ved brexit er en gjenoppblussing av konflikten i Nord-Irland, spesielt siden ultrakonservative og antikatolske Democratic Unionist Party (DUP) har forvansket de britiske forhandlingene med Brussel.
Britisk EU-joker
Mens Boris Johnsons konservative parti vil forlate EU og Jeremy Corbyns Labour er opptatt av å forsvare arbeidstakernes rettigheter, er anledningen kommet for Storbritannias tredje parti til å kapre de britiske EU-tilhengerne.
Corbyn-kontroversen
Viljen til å framstille Jeremy Corbyn som en unikt ondsinnet skikkelse i britisk politikk har beseiret all intellektuell redelighet, mens en skremmende reell antisemittisme vokser seg sterk på motsatt fløy.
Labours brexit-anledning
Uten EUs nyliberale traktater kan Labour få handlingsrom for sin nye politikk. Vil Labour gripe anledningen?
I Orwells fotspor
Etter fire tiår med nyliberalisme og stadige kutt i sosial- og helsebudsjettene er Nordvest-England på vei tilbake til fattigdommen George Orwell beskrev på 1930-tallet.
Konservativt kaos
Brexit har splittet et parti som har bygd hele sin eksistens på indre splid. David Cameron gamblet på en folkeavstemning han tapte, mens etterfølgeren Theresa May synes fortapt i dagens politiske landskap.
Dårlig nytt fra Newport
To år etter brexit-avstemningen og seks måneder før et endelig utfall ingen kan forutsi, har lite endret seg i de walisiske dalene der man i håpløshet stemte for å forlate unionen.
Labours gjenoppstandelse
Mens de tradisjonelle sosialdemokratiske partiene i Europa er i fritt fall, opplever Corbyns Labour en entusiasme uten sidestykke.
Apati og likegyldighet i Labour-land
På stemmesanking med Corbyns Labour-aktivister. Ennå i sjokk etter bomben i Manchester, skal britene velge nytt parlament 8. juni. Theresa May har forsøkt å få valget til å handle utelukkende om brexit-forhandlingene, mens Labour har lansert den største britiske stimuleringspakken siden 1945. Om velgerne har fått det med seg eller bryr seg, er en annen sak.
Festning og skanse for den britiske venstresiden
Før folkeavstemningen om EU ligner britisk politikk på landets kjøkken: De underligste kombinasjoner er tillatt, for eksempel Labour-leder Jeremy Corbyn og statsminister David Cameron.
Cameron fanget i sin egen felle
Cameron lovet i valgkampens hete å holde folkeavstemning om det britiske EU-medlemskapet innen utgangen av neste år. Det opportunistiske valgløftet kan nå vise seg å bli et politisk mareritt.
Labour uten spinn
Ingen forventet at en venstrevridd veteran skulle bli valgt til leder for Labour. Eller overbevise landet om at partiet kan bli valgt. Jeremy Corbyn har overrasket en hel nasjon og kan skape et nytt Labour.
Med konkurranse som livsvilkår
Finansminister George Osborne har offentliggjort det første rene konservative statsbudsjettet på 18 år. Lavtlønnede som ikke allerede har bosatt seg i utkantområder, vil vurdere det snart.
Vil Labour overleve?
Krise for de britiske sosialdemokratene. De konservative vant ikke det britiske valget. Labour tapte det.
Sosialisme for de mektige
Det «frie marked» er en illusjon. Markedsideologien er bare et skalkeskjul for å flytte offentlige verdier over i private lommer på samfunnets bekostning.
Hjertet til venstre, stemmen til høyre
Den britiske venstresiden har seg selv å takke for høyrepopulistene i Ukips oppslutning. Innvandrerne har blitt syndebukkene for problemene befolkningen kjenner på kroppen.
Et ekteskap i oppløsning
18. september går skottene til urnene for å bestemme om de vil forlate sin partner gjennom 307 år – eller forbli i en ulykkelig, men forutsigbar union. En måned før avstemningen er det mange skotter som ikke har bestemt seg, og resultatet ligger dermed i de ubesluttsommes hender.
Camerons sabelrasling
Skepsisen mot en europeisk bankreform har fått Storbritannias statsminister David Cameron til å distansere seg fra EU.
Det nye romkappløpet
Hva med en ferie til månen? Siden 19. juni har to selskaper solgt billetter dit til 20 millioner dollar stykket. Mens det første romkappløpet var en styrkeprøve mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, ser det andre ut til å bli en konkurranse mellom private selskaper på den lille øya Man.
Klasseforakt i spareknivenes Storbritannia
David Camerons insistering på å fornekte fattigdommens rolle i opptøyene i august er talende. Uroen i de fattige byområdene skjer på bakgrunn av en regelrett mobbing av arbeiderklassen.
Epokeskifte for universitetene i England
Statsminister David Cameron lovet å legge til rette for et aktivt sivilsamfunn, «The Big Society», for å kompensere de store offentlige kuttene. Dette får studentene snart smake konsekvensene av. Universitetene privatiseres og privat gjeld skal sørge for finansieringen.
Fra et rom i Glasgow
Da James Kelman fikk Booker-prisen i 1994, trakk et av jurymedlemmene seg i indignasjon. Litt senere omtalte The Times ham som en «villmann og en analfabet». Til tross for denne heller kjølige mottakelsen er han blitt Skottlands mest innflytelsesrike forfatter. En «villmann» som i sin litteratur har klart det kunststykke å forene et folkelig språk, et kompleks lyrisk uttrykk, et illsint politisk engasjement og en glødende ironi.
Livet som rik i en fattig by
I det avindustrialiserte Skottland fylles bankkontoene til de rike, mens fattigdommen brer om seg. I Glasgow er det hele 28 år i forskjell i forventet levealder mellom de rike og de fattige bydelene. I enkelte bydeler er forventet levealder nede i 54 år for menn. Da er det bra at byen har nok av rike filantroper som kan veilede de «fordervede» fattige. Er dette løsningen statsminister Cameron håper skal veie opp for budsjettkuttene?
Dekontaminering av merkevaren Tory
13. mai 2010 inngikk de konservative og liberaldemokratene en «historisk» allianse. Toryene framhever en ideologisk fornyelse som sterkt medvirkende til valgseieren. En modernisert retorikk i sosiale spørsmål har fjernet dem fra arven etter Thatcher, men de har på ingen måten vendt den ryggen.
Imperiets glemte gurkhaer
I 150 år har de nepalske soldatene, gurkhaene, i den britiske hæren vært beryktet for sin tapperhet. Men situasjonen som møter dem når de vender tilbake til sitt ytterste fattige hjemland er dystre og uverdig. Etter mange års tjeneste får de heldige en ussel pensjon fra den britiske staten. Permanent oppholdstillatelse i Storbritannia kan de bare glemme. I årevis har gurkhaene blitt utnyttet på kolonialistisk vis av britene. Og tilsynelatende styrer også den britiske hæren gurkhaenes veldedighetsorganisasjoner. Hva skal til for at Storbritannia innrømmer sin gjeld til sine nepalske soldater?