Ved veis ende i Amazonas
Veien Transamazônica er like lang som avstanden fra Helsinki til Lisboa. Brasils militærregime bygde den på 1970-tallet for å befolke Amazonas, men den har mest brakt med seg ild og kveg.
Tømmerveien i Amazonas
Arbeidet med Transamazônica begynte i 1970. På den tiden handlet det om å ta i bruk et område som angivelig var «ubebodd» ved å bosette småbønder der. Men veien åpnet framfor alt for avskoging og omfattende kvegdrift. Siden 2016 har avskogingen langs veien skutt fart, spesielt etter at Jair Bolsonaro kom til makten i 2019. I dag er man langt fra det opprinnelig prosjektet om å gi «jord uten mennesker til mennesker uten jord». For eksempel har byen Apuí 22 000 innbyggere, men åtte ganger så mange kyr.
Mafiøse, multinasjonale Medellín
For første gang i Colombias historie kan venstresiden med Gustavo Petro vinne presidentvalget. Men det vil ikke bli lett å styre landet. Det viser maktforholdene i Medellín, landets nest største by.
Venezuela inn i varmen
Med krigen i Ukraina trenger USA å sikre andre oljeforsyninger og søker nå å normalisere forholdet til landet de har bidratt til å ødelegge gjennom fem år med omfattende sanksjoner. Men det vil bli dyrt å bygge opp oljeindustrien igjen.
Ny begynnelse i Chile
Med nesten 56 prosent av stemmene vant venstrekandidaten Gabriel Boric presidentvalget i desember mot Pinochet-apologeten José Antonio Kast. 35 år gamle Boric blir Latin-Amerikas yngste president noensinne når han tiltrer 11. mars. Han har nå en enorm oppgave foran seg.
Evig innblanding i Haiti
Siden 2004 har utenlandske aktører forsøkt å «gjenoppbygge» Haiti, uten å ha skapt noen bedring i landet. Nå ønsker innbyggerne å ta skjebnen sin i egne hender.
Valg uten opposisjon i Nicaragua
Daniel Ortega mener trusselen om amerikansk imperialisme rettferdiggjør fengslingen av opposisjonelle som ikke har noe bånd til USA. Det meste tyder på at Nicaraguas president bare har ett mål for øye: å beholde makten i landet.
Bolsonaros ukontrollerte radikalisering
Alt tyder på at de brasilianske velgerne vil stemme ut Jair Bolsonaro neste år. Nå leter den tidligere kapteinen etter andre, mindre demokratiske måter å holde seg ved makten på.
To verdener i Peru
Økonomisk og demokratisk krise har ført til et politisk jordskjelv i Peru. En venstremann fra landsbygda er blitt landets president. Men uten flertall i parlamentet og en samlet presse mot seg, har han en vanskelig jobb i vente.
Pigmentokratiet i Latin-Amerika
Da landene i Latin-Amerika ble uavhengige på 1800-tallet, forlot de offisielt kolonitidens rasehierarkier. I stedet tok et «pigmentokrati» over.
Overalt og ingensteds på Paraguay-elva
Langs den fire hundre kilometer lange ruta fra Puerto Vallemí til Bahía Negra, er båten Aquidaban for mange landsbyer et uunnværlig transportmiddel og forsyningskilde. Under ferden oppstår et mikrokosmos som gjenspeiler regionene Paraguay-elva renner gjennom.
«Den indre fiende» gjør opprør i Colombia
Minst 39 demonstranter har mistet livet og flere hundre har blitt skadet av politiet i de massive demonstrasjonene i Colombia de siste månedene. Det bør få USA til å revurdere sitt sikkerhetssamarbeid med Colombia.
Brasils militariserte demokrati
I mars sa Brasils militærledelse opp i protest mot president Jair Bolsonaros politisering av militæret. Det førte til rykter om et nært forestående militærkupp. Men hvorfor skulle generalene forlate skipet de selv har sjøsatt og styrer?
Mexicos plagsomme nabo
I flere tiår har Mexicos storebror tatt seg store friheter i nabolandet i sør. Nå gjør president López Obrador det stadig vanskeligere for USA å blande seg inn i Mexicos indre anliggender.
Offensivt regionalt diplomati
Etter at López Obrador kom til makten har Mexico søkt å frigjøre diplomatiet sitt fra USA, og styrke de latinamerikanske landene.
Chiles konstitusjonelle problemer
Etter store demonstrasjoner har den chilenske høyreregjeringen gått med på å endre grunnloven fra diktaturets tid. Men det som framstår som en seier for protestbevegelsen, kan vise seg å bli en triumf for høyresiden.
Etter Latin-Amerikas «rosa bølge»
Renaud Lambert om demokratiets kår i Latin-Amerika.
Ikaros i Latin-Amerika
Mange latinamerikanere vil i år velge ny president eller nytt parlament. Men etter store demokratiske framskritt på 2000-tallet, opplever mange land i Latin-Amerika en ny urolig tid med autoritære tilbakeslag.
Nasjonalsymbolet som smittet Argentina
I Argentina finner du mate i alle hjem, kontorer, butikker, gater, busser og tog. Mate kan drikkes alene, men som regel deles den. Da koronapandemien nådde landet, fikk argentinerne valget: slutte med dette sentrale sosiale ritualet eller la smitten spre seg.
Bankmannen, yogien og håpet i Ecuador
7. februar skal ecuadorianerne velge sin neste president. Sittende president Lenín Moreno ble valgt som venstrekandidat, men har gjort alt for å sabotere landets venstreside. Nå håper landets høyreside at han har lykkes med det.
Perus permanente krise
Etter flere tiår med institusjonalisert korrupsjon og politisk ustabilitet, har peruanerne fått nok. En stor reform av landets forfatning og kriserammede system kan være på trappene, om landets elite ikke blokkerer forsøket.
Brasils mediereligiøse kompleks
I 1989 lurte brasilianske Edir Macedo menigheten sin til å gi ham penger til å kjøpe RecordTV. Gjennom tv-kanalen har han sikret seg en betydelig politisk innflytelse, som for to år siden bidro til at Jair Bolsonaro ble landets president.
Snikende autoritarisme i Brasil
President Jair Bolsonaro gjør det meste for å undergrave demokratiet, samtidig som Brasil er at av landene som er hardest rammet av koronapandemien. George Miller snakker med André Singer, professor i statsvitenskap ved Universitetet i São Paulo, om situasjonen i Brasil.