Latin-Amerika– side 4

Santiago i september

Av /

«Vi kan ikke la Latin-Amerika tro at de kan gå denne veien uten at det får konsekvenser,» hamret Richard Nixon i National Security Council 6. november 1970. To dager tidligere hadde sosialisten Salvador Allende inntatt presidentembetet i Chile. Koalisjonen hans var skjør og Det hvite hus gikk inn for å ramme landets økonomi. Etter måneder med destabilisering – arbeidsgiverstreiker, demonstrasjoner, kuppforsøk – angrep den chilenske hæren presidentpalasset 11. september 1973 med støtte fra pressen, fascistorganisasjonen Fedreland og Frihet, Nasjonalpartiet og USA. Noen timer før han døde, holdt Allende sin siste radiotale hvor han erklærte: «De har rå styrke, de kan undertvinge oss, men man kan ikke stoppe sosiale bevegelser med forbrytelser eller vold.» Så begynte et av de mest brutale diktaturene Latin-Amerika har opplevd, med mer enn 3000 drepte, 38 000 torturerte og flere hundre tusen i eksil. Få dager etter statskuppet reiste regissør Bruno Muel til Santiago de Chile for å dokumentere kuppet.

Boligspekulasjon for de fattige

Av /

Stadig større deler av verdens befolkning bor i uformelle byer i utkanten av store ekspanderende metropoler. I Perus hovedstad Lima okkuperte to hundre familier privat land utenfor byen i 1971. Det ledet til et enestående samarbeid med myndighetene, som i dag trekkes fram som en global modell for urbanisering.

Et annet Brasil

Av /

For første gang på tjue år har store demonstrasjoner rystet Brasil. Et år før presidentvalget i 2014 gjør president Rousseff lurt i å lytte til demonstrantenes krav om mindre korrupsjon og bedre offentlige tjenester.

Brasils bakgård

Av /

Over hele det politiske spekteret er søramerikanerne enig: Landene bør forene seg for å frigjøre seg fra USAs innflytelse. Arbeidsgivere og fagforeninger, sosiale bevegelser og myndigheter stiller seg alle bak ideen. Men det kan raskt ende med å skape en ny hegemonisk stormakt.

Nei betyr ja i Puerto Rico

Av /

Etter å ha stemt nei tre ganger (1967, 1993 og 1998) har innbyggerne på Puerto Rico endelig sagt ja til å bli en del av USA, i en folkeavstemning som sår stor tvil om puertoricanernes reelle ønsker.

Enhet, enhet, enhet

Av /

Vil Chávez' etterfølgere endre den politisk kursen? Nicolas Maduro må regne med både tøff maktkamp og mange hestehandler. Men bevegelsen vil ikke splittes opp. Til det har for mange har for mye å tape.

Lærdommen for venstresiden

Av /

Den venezuelanske presidenten innledet bølgen som forvandlet Latin-Amerika. I motsetning til de markedsliberale venstrelederne i Europa, begynte han som moderat og ble radikal i presidentpalasset.

Slik ble Chávez til Chávez

Av /

Fra fattige kår i utkanten av Venezuela klatret Chávez oppover rangstigen og endte opp med å endre Venezuela og Latin-Amerika radikalt. Ignacio Ramonet forteller Chávez' historie på bakgrunn av sine mange intervjuer med den avdøde statslederen.

Pavens glemte korstog

Av /

Mot slutten av den kalde krigen inngikk Vatikanet og Ronald Reagans USA et uformelt partnerskap for å bekjempe «kommunistfaren» i Sør-Amerika. For kardinal Joseph Ratzinger innebar det en kamp mot frigjøringsteologenes arbeid mot fattigdom.

Ingen fred uten rettferdighet

Av /

I august 2012 innledet president Juan Manuel Santos fredsforhandlingene med FARC-geriljaen. De sosiale bevegelsene var ikke invitert til forhandlingsbordet. Uten store sosiale endringer, blir det vanskelig å oppnå fred.

Rio gjør seg klar for OL

Av /

La den private sektors dyriske vesen brøle,» anbefalte The Economist nylig Brasils president Dilma Rouseff for å få fart på landets økonomi. Dette brølet kan allerede høres høyt og tydelig i Rios boligmarked, som har fått en solid opptur i forberedelsene til VM i fotball og OL.

Den jamaicanske drømmen

Av /

Få jamaicanere tror at IMFs nye strukturtilpasningsplan, den fjortende siden 1977, vil ta dem ut av elendigheten. Da gir musikkindustrien større håp, for de som er villige til å ofre alt for suksess.

Mediestrid i Latin-Amerika

Av /

I Brasil eier mediekonsernet Globo 61 prosent av tv-kanalene og 40 prosent av avisopplaget. I Argentina eier Clarín nesten 60 prosent av mediesektoren. Venstreregjeringene forsøker å skape et mer balansert medielandskap, men fristes til å regulere innholdet eller å skape alternativer som er like ensporede som de dominerende mediene.

Narkokartellene tar over Mexico

Av /

Minst 47 500 meksikanere har så langt mistet livet i narkokrigen og millioner av meksikanere bevitner daglig grusomheter. Statsapparatet er i ferd med å miste all tillit. Meksikanerne har nå valgt en president fra det gamle autoritære partiet PRI av en enkel grunn, nemlig for å få inn noen som kan forhandle med narkotikakartellene og skape fred.

Ecuadors tunge miljøkamp

Av /

RIO+20 i slutten av juni føyde seg inn i rekken av mislykkede miljøtoppmøter. Mens rike land forsøker å tvinge fram en grønn økonomi som er kompatibel med den nyliberale verdensorden, prøver Ecuador å samle internasjonal støtte til et nytt prosjekt for å forene nasjonal suverenitet, sosiale framskritt og vern av økosystemet.

Sandinistenes ni liv

Av /

Gjenvalget av Daniel Ortega i november 2011 gjenspeiler venstresidens sterke stilling i Latin-Amerika. Men sandinistmaktens siste utvikling, særlig i spørsmålet om kvinners rettigheter, viser faren ved å fire på prinsipper for å holde på makten.

Lærer uten lærere

Av /

Hver femte ungdomsskoleelev i Mexico undervises via satellitt-tv, i skoler uten driftsbudsjett. Landets høyreregjering prioriterer heller å forsterke de sosiale ulikhetene med å gi de velstående privatskolene skattefritak og bonuser for gode resultater på de nasjonale prøvene. Men nå skal internett redde det offentlige skolesystemet.

Sisyfos i Latin-Amerika

Av /

De progressive regjeringene i Latin-Amerika støter en etter en på grensene for sine forsøk på å omfordele samfunnenes rikdom på verdens mest ulik kontinent. Fattigdommen har minket, lønningene steget og analfabetismen gått kraftig tilbake, mer penger brukes på bolig, helse og utdanning. Men har venstreregjeringene levd opp til det latinamerikanske folkets forventninger?

Studentopprøret i Chile

Av /

Chile har lenge vært et nyliberalt fyrtårn i Latin-Amerika, men rystes nå av en stor studentbevegelse som krever politisk kursendring. Alt tyder på at et oppgjør med større deler av arven fra Pinochet er nært forestående.

Tvetydige Kirchner

Av /

Med halvparten av stemmene og en margin på 38 prosentpoeng gikk den argentinske presidenten Cristina Kirchner med hevet hode ut av den innledende valgrunden 14. august. Hvis ikke noe fullstendig uventet skjer får hun fornyet sitt mandat i presidentvalget 23. oktober. Likevel er det delte meninger om politikken hennes.

«Revolusjonen» i Bolivia og dens motsetninger

Av /

I juni 2011 roste IMF og Verdensbanken den bolivianske regjeringen for dens «solide makroøkonomiske styring». Noen måneder tidligere var gatene i La Paz fylt av demonstranter som krevde høyere lønn. Enkelte anklaget president Evo Morales for å gjeninnføre nyliberalismen. Var det slutt på venstredreiningen i Latin-Amerika?

0 kr 0
Gå til Toppen