35 000 mennesker deltok i begravelsen til den drepte opposisjonspolitikeren Walter Rodney i 1980. Førti år senere er det vanskelig å finne spor etter historikeren som forsøkte å revolusjonere Guyanas etniske politikk.
I november i fjor skapte internasjonale medier inntrykk av at Evo Morales fusket i presidentvalget. Med det bidro de til å frata ham seieren i første valgrunde, til fordel for en reaksjonær elite i Santa Cruz. Denne eliten drømmer om å ta over styringen av landet, men kan få seg en kalddusj i det kommende valget.
Verdens isbreer trekker seg tilbake. I de bolivianske Andesfjellene har bresmeltingen skutt fart de siste tretti årene og truer nå jordbruket, kraftproduksjonen og vannforsyningen til millioner av mennesker.
Mens pandemien sprer seg i Brasil, benytter Jair Bolsonaro anledningen til å svekke landets demokrati. At han selv har blitt smittet av viruset, synes ikke å svekke de autoritære ambisjonene til presidenten som gjerne etteraper Mussolinis ord og framtoning.
Hvorfor er Juan Guaidó Venezuelas egentlige president? Hvor fort må den brasilianske statslederen kutte i pensjonene? Hvordan kommer peronistene til å forverre den argentinske krisen? Fra Le Monde til Financial Times kverner et knippe «Latin-Amerika-eksperter» ut politiske nyheter fra regionen som bare bekrefter deres egne kjepphester.
I mars ble Luís Almagro gjenvalgt til generalsekretær for Organisasjonen for amerikanske stater (OAS). Gjenvalget viser at organisasjonen igjen er blitt USAs lojale redskap i Latin-Amerika etter et mislykket forsøk på å få legitimitet som demokratiforkjemper.
President López Obrador lovet i valgkampen å endre strategi i Mexicos mislykkede krig mot narkotikakartellene. Ingenting tyder så langt på at han vil lykkes.
43 forsvunne lærerstudenter har blitt et symbol for meksikanerne på et dysfunksjonelt rettsvesen og ledere som begår ugjerninger ustraffet.
Flertallet av landene i Latin-Amerika opplever økonomisk stagnasjon og politisk krise, med en diskreditert nyliberalisme på høyresiden og korrupsjonsbefengte partier til venstre.
Bak valgseieren til Jair Bolsonaro i oktober 2018 finner vi en tidligere astrolog og rabiat antikommunist som er lite kjent utenfor Brasil.
Mens den midlertidige regjeringen til konservative Jeanine Áñez lover nyvalg i mars, synes den allerede å ha forkastet styrtede president Evo Morales’ ambisiøse prosjekt om å lage en nasjonal industri rundt Bolivias store litiumforekomster.
Et år etter at Andrés Manuel López Obrador tiltrådte har meksikanerne stor tiltro til presidenten, men valgløftet om en «fjerde forvandling» stanger mot fiendtlige finansmarkeder og en truende nabo i nord.
Det finnes ikke et mer rettferdig og demokratisk opprør enn det som nå ryster Chile.
Økonomiske innstramminger i bytte mot en redningspakke fra IMF har utløst massedemonstrasjoner og politisk krise i Ecuador. President Lenín Moreno skylder alt på forgjengeren, Rafael Correa, som her gir sin analyse.
Mauricio Macri lovet å gjøre slutt på «populismen», men har i stedet kastet landet ut i økonomisk krise. Alt tyder dermed på at peronistene vil komme tilbake til makten etter presidentvalget 27. oktober.
Ideen om klimaintervensjon for å hindre at den brasilianske presidenten overlater regnskogen til jordbruksgigantene møter motstand i Brasil. For det er ikke første gang stormakter lufter tanker om å ta kontroll over Amazonas.
Med tvilsomme metoder la den brasilianske dommeren Sérgio Moros partiske korrupsjonsetterforskning veien åpen for ytre høyre i Brasil.
Etter fredsavtalen mellom myndighetene og FARC har over 500 aktivister og 137 tidligere geriljakrigere blitt drept. 20. mai sa FARCs tidligere fredsforhandler Iván Márquez at «å legge ned våpnene var en stor feil» og gikk i skjul igjen.
Latin-Amerika har ikke vært så fullt av lojale støttespillere siden slutten av 90-tallet, men Trumps oppførsel og administrasjonens ekstreme innblanding i Venezuela har så smått begynt å irritere USAs allierte i regionen.
Etter enorm mobilisering på 8. mars vokser en ny feministbølge i det konservative Chile, hvor skilsmisse først ble tillatt i 2004 og selvbestemt abort delvis avkriminalisert så sent som i 2017.
Etter en tilsynelatende demokratisk prosess med høringer og folkeavstemning, der kommunisme og likekjønnet ekteskap var de store stridstemaene, har Cuba tatt et første skritt mot politisk reform.
Guatemalas vellykkede kamp mot korrupsjon har gått under de fleste radarer, men ikke president James Ernesto Morales’. Nå jager han ut den internasjonale kommisjonen som har gjort suksessen mulig.
Den radikale delen av høyreopposisjonen har forsøkt å fjerne Hugo Chávez og etterfølgeren Nicolás Maduro med alle midler. Men har den noen politisk plan utover å reversere chavismen?
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
