Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.
I november fikk høyresiden i Argentina makten etter tolv år med peronistregjeringer. Den nye presidenten, Mauricio Macri, lover kamp mot korrupsjon og fattigdom. Oppskriften synes å være tradisjonell økonomisk liberalisme.
Cuba er langsomt på vei ut av isolasjonen. Komiteene til forsvar av revolusjonen har lenge fungert som overvåkningsorganer, men er nå i ferd med å få en ny rolle som gjenspeiler den nye virkeligheten for kubanerne.
23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.
Dilma Rousseff ble med nød og neppe gjenvalgt i oktober i fjor. Hun har en elendig oppslutning og er overlatt til en Kongress med 28 partier som er mer opptatt av å mele sine egen kake enn å reformere et vaklevorent politisk system.
Tortur, massakrer og forsvinninger er blitt en del av hverdagen i Mexico. Volden til narkogjengene er tett knyttet til en voldelig subkultur som også finnes i staten. Sergio González Rodríguez har avdekket disse båndene mellom politikere, politi og kriminelle. Her forteller han om sitt møte med volden.
Panama har systematisk prioritert utenlandsk kapital og internasjonal handel over sine egne innbyggere. Resultatet er rekordhøy vekst, gentrifisering og økende fattigdom.
Mindre fattigdom har ikke gitt mindre kriminalitet i Latin-Amerika. En ond spiral av narkokrig, korrupsjon og brutale sosiale ulikheter har gjort Latin-Amerika til verdens mest utrygge kontinent. Men politireformer og rehabiliteringsprogrammer gir håp.
Avskogingen i Amazonas truer vannforsyningen. I São Paulo kobles vannforsyningen ut flere ganger om dagen, mens innbyggerne samler regnvann og sparer på vaskevannet.
I møte med korrupsjon og økonomiske krisetider kunne Brasils president Dilma Rousseff valgt å være modig, men har i stedet valgt å legge seg flat for de rikes interesser. Arbeiderpartiet (PT) opplever nå sin største krise siden Lula kom til makten i 2003.
Varemangelen viser at Venezuela er i dyp økonomisk krise. En krise knyttet til et korrupt valutasystem som strekker seg helt tilbake til 1980-tallet.
17. desember annonserte Obama at han vil åpne en ambassade i Havanna. Embargoen som i 52 år har kvalt øyas økonomi, kan dermed gå mot slutten.
Etter at politiet sendte 43 studenter til et narkokartell for å bli drept, har raseriet økt blant meksikanerne. Politikerne sitter så dypt i lomma på kartellene, at landet er blitt økonomisk avhengig av narkopengene.
I havnebyen Lázaro Cárdenas på den meksikanske vestkysten, klarte narkokartellet Tempelridderne å ta fullstendig over havna og gruvedriften. Hæren måtte gripe inn for å få dem bort.
En amerikansk domstol har dømt Argentina til å betale 1,3 milliarder til spekulasjonsfond. Dommen viser behovet for en internasjonal gjeldsforhandlingsmekanisme for stater.
Karismatiske personligheter kan sikre partiene mange stemmer i valgsystemet i Brasil. Dermed får evangeliske kirkesamfunn stadig mer innflytelse i politikken.
Ekteparet Néstor Kirchner og Cristina Fernández de Kirchner har etter tur styrt Argentina uavbrutt siden 2003. I ti år har den økonomiske veksten vært forbløffende god, men nå har den stoppet opp. Og problemene hoper seg opp for kirchnerismen før valget i 2015.
Høyrepartier i Latin-Amerika prøver å tilpasse seg venstrebølgen som har sveipet over kontinentet, med å overby venstresidens sosiale politikk. Men det har ikke gitt seg utslag i urnene. I mellomtiden har næringslivet lært seg å samarbeide med venstreregjeringene.
Venezuelanerne har utvilsomt gode grunner til å være misfornøyde med en regjering som sliter med stor kriminalitet og sviktende økonomi. Men de nylige protestene har blitt overtatt av en radikal del av opposisjonen som bare har ett mål: å kaste den valgte presidenten.
Som David mot Goliat bestemte lille Ecuador seg for å tvinge Chevron til å betale for forurensingen oljegiganten har utsatt landets innbyggere for. Tjue år senere pågår kampen ennå.
Mexicos president har splittet landets venstreside med omstridte reformer. 20 år etter at frihandelsavtalen Nafta ruinerte landets industri er turen kommet til energisektoren.
I juni 2012 ble president Fernando Lugo styrtet. Få dager senere godkjente de nye makthaverne åtte nye genmodifiserte korntyper. Til stor glede for de internasjonale gigantene og grunneierne som presser ut de lokale småbøndene.
På 80- og 90-tallet opplevde Latin-Amerika en alvorlig økonomisk krise. Ecuadors president Rafael Correa sier den raskt kunne blitt løst hvis viljen til å spare borgerne hadde vært til stede. Nå mener han Europa punkt for punkt er i ferd med å begå de samme feilene. Her er hans analyse.
I juni protesterte brasilianere mot sosiale ulikheter, dårlig kollektivtrafikk, korrupsjon og det multinasjonale selskapet Odebrecht. Brasils største industrikonsern er i manges øyne selve symbolet på kompiskapitalisme, der tette politiske bånd har gjort det til en stat i staten, og en maktfaktor i verden.
«Vi kan ikke la Latin-Amerika tro at de kan gå denne veien uten at det får konsekvenser,» hamret Richard Nixon i National Security Council 6. november 1970. To dager tidligere hadde sosialisten Salvador Allende inntatt presidentembetet i Chile. Koalisjonen hans var skjør og Det hvite hus gikk inn for å ramme landets økonomi. Etter måneder med destabilisering – arbeidsgiverstreiker, demonstrasjoner, kuppforsøk – angrep den chilenske hæren presidentpalasset 11. september 1973 med støtte fra pressen, fascistorganisasjonen Fedreland og Frihet, Nasjonalpartiet og USA. Noen timer før han døde, holdt Allende sin siste radiotale hvor han erklærte: «De har rå styrke, de kan undertvinge oss, men man kan ikke stoppe sosiale bevegelser med forbrytelser eller vold.» Så begynte et av de mest brutale diktaturene Latin-Amerika har opplevd, med mer enn 3000 drepte, 38 000 torturerte og flere hundre tusen i eksil. Få dager etter statskuppet reiste regissør Bruno Muel til Santiago de Chile for å dokumentere kuppet.
