Latin-Amerika– side 3

Høyrepartier i Latin-Amerika prøver å tilpasse seg venstrebølgen som har sveipet over kontinentet, med å overby venstresidens sosiale politikk. Men det har ikke gitt seg utslag i urnene. I mellomtiden har næringslivet lært seg å samarbeide med venstreregjeringene.

Som David mot Goliat bestemte lille Ecuador seg for å tvinge Chevron til å betale for forurensingen oljegiganten har utsatt landets innbyggere for. Tjue år senere pågår kampen ennå.

I juni protesterte brasilianere mot sosiale ulikheter, dårlig kollektivtrafikk, korrupsjon og det multinasjonale selskapet Odebrecht. Brasils største industrikonsern er i manges øyne selve symbolet på kompiskapitalisme, der tette politiske bånd har gjort det til en stat i staten, og en maktfaktor i verden.

«Vi kan ikke la Latin-Amerika tro at de kan gå denne veien uten at det får konsekvenser,» hamret Richard Nixon i National Security Council 6. november 1970. To dager tidligere hadde sosialisten Salvador Allende inntatt presidentembetet i Chile. Koalisjonen hans var skjør og Det hvite hus gikk inn for å ramme landets økonomi. Etter måneder med destabilisering – arbeidsgiverstreiker, demonstrasjoner, kuppforsøk – angrep den chilenske hæren presidentpalasset 11. september 1973 med støtte fra pressen, fascistorganisasjonen Fedreland og Frihet, Nasjonalpartiet og USA. Noen timer før han døde, holdt Allende sin siste radiotale hvor han erklærte: «De har rå styrke, de kan undertvinge oss, men man kan ikke stoppe sosiale bevegelser med forbrytelser eller vold.» Så begynte et av de mest brutale diktaturene Latin-Amerika har opplevd, med mer enn 3000 drepte, 38 000 torturerte og flere hundre tusen i eksil. Få dager etter statskuppet reiste regissør Bruno Muel til Santiago de Chile for å dokumentere kuppet.

I september 2011 gikk de chilenske studentene, med stor støtte i befolkningen, til opprør mot økende kostnader for høyere utdanning. For dem var Allende mer enn et ikon, forteller studentleder Camilla Vallejo.

Over hele det politiske spekteret er søramerikanerne enig: Landene bør forene seg for å frigjøre seg fra USAs innflytelse. Arbeidsgivere og fagforeninger, sosiale bevegelser og myndigheter stiller seg alle bak ideen. Men det kan raskt ende med å skape en ny hegemonisk stormakt.

Etter å ha stemt nei tre ganger (1967, 1993 og 1998) har innbyggerne på Puerto Rico endelig sagt ja til å bli en del av USA, i en folkeavstemning som sår stor tvil om puertoricanernes reelle ønsker.