Politisk filosofi– side 2

Marx’ comeback

Av /

Finanskrisen har gitt Marx et solid comeback. Kapitalen selger som aldri før, og navnet nevnes stadig oftere av folk som tidligere ikke ville ta det i sin munn. Men hvor aktuell er den tyske 1800-tallsfilosofen for dagens situasjon?

– Vi må skape flere politiske alternativer

Av /

«Vi trenger alternativer til bare å tenke det politiske ut fra privat eller statlig,» sa Michael Hardt da han presenterte sin og Antonio Negris kommende bok, Common Wealth, under Det europeiske sosiale forum i Malmö i september. I boken videreutvikler Hardt og Negri sin politiske teori fra de mye omdiskuterte og leste Imperiet og Multitude, med særlig vekt på «det allmenne» som et utgangspunkt for å tenke alternativer til både kapitalisme og sosialisme. Le Monde diplomatique møtte Hardt i Malmö.

Machiavellis glemte ulv

Av /

Den franske filosofen Jacques Derrida (1930–2004) holdt mellom 2001 og 2003 en forelesningsrekke kalt «Dyret og suverenen», som tok opp begrepet suverenitet og «politikkens dyrefigurer». Le Monde diplomatique bringer her et ikke tidligere publisert utdrag fra forelesningsrekken. Her drøfter Derrida Machiavellis Fyrsten opp mot samtidens geopolitiske situasjon, med det implisitte spørsmålet: Er Machiavellis verk laget for de mektige, eller er det en slu bruksanvisning for folkets kamp mot tyrannene?

Et teologisk-politisk fragment

Av /

Filmen Local Angel kan bedst opfattes som en intervention i den vanskelige og tilsyneladende uløselige konflikten mellem Israel og Palestina. Filmen til den israelfødte kunstner Udi Aloni er et enestående studie i hvordan man kritisere og kommentere den omsiggribende identitetsideologi.

En konservativ anarkist

Av /

Den amerikanske forfatteren William S. Burroughs er den moderne tænker for den upersonlige magts virke. Hans kunstneriske praksis fungerede som en politisk praksis der forsøgte at nedbryde de binære modsætninger der dominerer den vesterlandske levevis og selvforståelse. Le Monde Diplomatique har besøgt den danske filminstruktør og forfatter Lars Movin for at tale om William S. Burroughs med udgangspunkt i hans og Steen Møller Rasmussens nye film Words of Advice ? William S. Burroughs on the Road. Hvordan skal man forstå Burroughs kunstneriske prosjekt?

Jakten på en annen sosialisme

Av /

Nylig ble en samling av Ernesto «Che» Guevaras uutgitte skrifter utgitt på Cuba. I disse skriftene kan vi se at Che Guevaras tenkning undergikk en stor utvikling fra den kubanske revolusjonen i 1959 og fram til hans død i 1967. Latin-Amerikas frigjøring og kampen mot imperialismen over hele kloden er hele tiden de sentrale temaene i hans politiske tenkning og praksis. Men fra og med 1963 møter vi også en Che som er stadig mer kritisk til den sovjetiske blindveien. Det store problemet Che Guevara stadig støter på er hvordan man skal skape en mer demokratisk, radikal og rettferdig sosialisme. Skriftene gir nye perspektiver, men viser også begrensningene i Che Guevaras tenkning.

De tre klassene: Proletarene, administratorene, kapitalistene

Av /

Hvordan kan de grunnleggende klassene gjenerobre det politiske initiativet? Hva er det «venstresiden» mangler for å forstå sitt historiske fall? Marx? sentrale idé er at klassestrukturen i den moderne verden skapes i anerkjennelsen av allmenn frihet og likhet. Men i motsetning til finansmaktens klassehierarki, viser ideen om «organisering» utover dette hierarkiet. Den viser mot klassen marxismen overser: administratorene. Allianse mellom de grunnleggende klassene og administratorene ga venstresiden dens historiske opptur etter andre verdenskrig. Intellektuelle og organisatorer spilte en nøkkelrolle som «arbeiderbevegelsens» fortropp. Denne «store fortellingen» var selve utopien. Den ga heroiske revolusjoner, kamper og frigjørende reformer som forandret verdens skjebne. Man snakket om en blandingsøkonomi, mellom kapitalisme og sosialisme. Nasjonalstaten ble til velferdsstaten. Hva kreves for igjen å kunne utfordre finansmakten? «Eiendomsrettens» høyre fascinerer uavhengige arbeidere og de mest sårbare lagene av lønnsmottakere. Det er åpenbart at de grunnleggende klassene kun kan vinne fram gjennom politisk forening av fraksjonene som splitter dem. Kampen dreier seg ikke bare om felles eierskap av visse produksjonsmidler og en anstendig fordeling av inntektene, men også om vilkårene for våre liv i fellesskap -- kjønn, miljøvern, arbeid, helse, utdannelse, forskning og byutvikling. Man kan ikke lenger tro at partiene vil organisere denne nye internasjonalen. En annen marxisme må skapes for en annen verden.

En europeisk tanketradisjon

Av /

Endelig blir filosofen Ernst Cassirer gjenoppdaget. En biografi og en verkutgave hedrer den store tenkeren fra det 20. århundret. Cassirer bleknet da han møtte Martin Heidegger til en legendarisk disputt i den sveitsiske byen Davos våren 1929. Også i dag ser Cassirer ut til å blekne, sammenlignet med Heidegger ? men med urett. Ruset man seg på Heideggers eksistenspessimisme? Cassirer hadde evnen til å se filosofiske problemer i sin historiske kontekst, og gjorde dem fruktbare for samtidens diskusjoner. Hans oppgave har alltid vært å se de ulike europeiske forsøkene på å frigjøre det moderne mennesket fra dets indre tvang og kjempe for dets selvbestemmelse. Kants kritikk av fornuften ble hos Cassirer en kritikk av kulturen. Cassirer var også en av få intellektuelle som forsvarte republikanismen: I sitt siste verk The Myth of the State skriver Cassirer om den tilintetgjørende kraften som ligger i politiske myter.

De undertrykte blev de ubrugelige

Av /

I kølvandet på den mikroelektroniske revolution er et stadigt større antal mennesker og deres arbejdskraft blevet overflødige og ude af stand til at få adgang til den værdi, der skabes. Er det virkeligt muligt ikke blot at gentage den avisdresserede opinion, når desinformationen råder og alt forsøges reduceret til «kamp mellem civilisationer»? Kapitalismen betegnes nu af vigtige filosoffer som f.eks. Slavoj Zizek, Alain Badiou og Jean-Luc Nancy som værende kendetegnet ved et ekstremt politisk armod. Er det muligt i den nuværende geopolitiske orden ? karakteriseret af stadigt mere forfinede kontrolmekanismer og tiltro til kapitalens evne til selvreform ? at finde et subversivt potentiale?

Vår tids skuespillsamfunn

Av /

Med utgivelsen av Guy Debords samlede verker, har man nå fått tilgang til en rekke upubliserte skrifter. Han er kjent for tidlig å ha kritisert mediesamfunnet, for vår besettelse av den «evige nåtiden» og hvordan varelogikken har bredt seg over alle aspektene ved hverdagslivet, og at fritiden den tekniske utviklingen har skapt, ikke har gitt nye friheter, men snarere en utvidelse av «skuespillsamfunnet».

En alvorlig trussel mot den allmenne orden?

Av og /

Er psykisk syke farligere enn vanlige dødelige? Nei, alle studier viser at proporsjonalt sett begår den «vanlige» befolkningen flere forbrytelser. I virkeligheten stiller samfunnet først og fremst spørsmålet om de psykisk syke fra et sikkerhetsperspektiv. I Frankrike foreslår man at det opprettes en nasjonal database over tvangsinnlagte personer. De ønsker også å lage en «lovgivning for de gale». Man vil stille folk for retten som har blitt erklært utilregnelige ? med risikoen for å gjøre rettsvesenet til en parodi. Lukkede sentre skal «beskytte» samfunnet. Galskapen reduseres på ny til dens biologiske bestanddeler.

Statsintellektuelle og medieintellektuelle

Av /

Hvem er de intellektuelle i Frankrike? Ifølge noen utgjør disse en sjelden og demografisk truet gruppe. Men i dag trekker man særlig fram de statsintellektuelle (som Jacques Attali, Alain Minc, Luc Ferry, Jean-Noël Jeanney, Bernard Kouchner og mange andre) og de medieintellektuelle (som Alain Finkielkraut, André Gluksmann og andre mer eller mindre tv-tilpassede markedsførere). De intellektuelle er alle avhengige av anerkjennelse fra media, bedriftsledere, embetsmenn og politisk ansvarlige.

Er kosmopolitisme vor tids politiske filosofi?

Av /

Ifølge David Held viser det 20. århundredes statshistorie at stater ikke er i stand til at løse globale spørgsmål alene ? end ikke rettighedsspørgsmål indenfor deres egne territorier. Vi er tvunget til at blive kosmopolitter, selv om en kosmopolitisk kultur vil tage nogle generationer at opbygge. David Held (1951-) er professor ved London School of Economics. Han er forfatter til bl.a. Models of Democracy (1996), Global transformations (1999), og senest The Global Covenant (2004).

Et politisk nederlag

Av /

Dagens Italia har behov for å gjenoppdage de demokratiske verdiene landet eksperimenterte med på 1970-tallet, skriver Antonio Negri, og gir et historisk overblikk som forklarer dette behovet. Fra et svakt italiensk 68-opprør dannet det seg et virvar av sosiale og politiske elementer som ikke klarte å modernisere kapitalismen, og en opprørsbevegelse som utartet seg til blind ekstremisme.

Bourdieu, mediene og de intellektuelle

Av /

Den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930-2002) var en vitenskapsmann med glødende politisk engasjement. Mange har kritisert ham for denne påstått umulige kombinasjonen. Verken før eller senere i sin karriere tenkte Bourdieu at man måtte velge mellom jakten på objektiv kunnskap og krav om politisk og sosial handling.

Globaliseringens vold

Av /

For å forstå hatet resten av verden føler overfor Vesten, må man snu opp ned på alle perspektiver. Det er ikke hatet til dem man har fratatt alt uten å gi noe tilbake, men hatet til dem man har gitt alt bortsett fra muligheten til å gi noe tilbake. Det er altså ikke frarøvelsens og utbyttingens hat, men ydmykelsens hat, skriver Jean Baudrillard.

0 kr 0
Gå til Toppen