Filmisk set – juli
To værker udøver filmtennis på hver sin facon. Det er næsten to forskellige sportsgrene, de får frembragt.
Angsten foran målmannen
Konkurranse, tilfeldighet, skuespill og artisteri: Fotballen har i seg alle av spillets aspekter. Men før eller senere vil den konsentrerte nådeløshet dukke opp.
Bortenfor Bollywood
Mytologiske fortellinger og superhelter har lenge hersket i indiske tegneserier. Nå bytter en ny generasjon tegnere ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap.
Tilbake til Edens hage
Mennesket ble lenge ansett som Guds favoritt. Selv da dette verdenssynet mistet sin relevans beholdt mennesket sin opphøyde posisjon. Dette hierarkiet blant de levende vesenene blir nå utfordret.
Revolusjonen ifølge Chagall
Kunstrevolusjonen etter 1917 blir oftere forbundet med Kasimir Malevitsj enn Marc Chagall. Chagall bidro imidlertid også med en kunstskole hvor avantgarden møtte folket.
Bør dyr få borgerskap?
Mennesket har ikke lenger monopol på rettigheter. Universitetene i Basel og Barcelona tilbyr nå grader i dyrerett. Fagets framvekst viser den gryende institusjonaliseringen av en dyrerett, spesielt i de rike landene.
Jorden tænker i mig
Er det muligt at skabe en tænkning der undersøger nye muligheder for liv i verden, men som ikke ikke længere har mennesket som centrum, spørger en ny dansk introdukton til den spekulative realisme.
Den grønne Marx
Det er blitt hevdet at miljøkrisen svekker Marx’ analyser fordi han ikke tar opp miljøspørsmålet. Men ifølge John Bellamy Foster er miljøvern og sosialisme to sider av samme sak hos Marx.
Det var ikke vi som tapte
Når de franske sosialistene forsøker å forklare hvorfor velgerne har vendt dem ryggen, er det lite selvkritikk å spore.
Antisemittisme, antroposofi og åndenes makt
En felles rød tråd i to av vårens viktigste sakprosabøker er Rudolf Steiners lære og dens allehånde avskygninger.
Karikeret karnevalisme
Vann over ild er som ingen anden film. Den er gakket og hysterisk, men desværre er resultatet usammenhængende og alt for karikeret.
Filmisk set – juni
Det blev heller ikke til en kvindelig vinder i år, da japanske Kore-Eda Hirokazu modtog De Gyldne Palmer for filmen Shoplifters.
Verden som sirkus
Når Fellini-klassikeren La dolce vita fra 1960 relanseres i sommer møter vi den med en blanding av søte forventninger og bekymring for gjensynets skuffelser. Hva gjenstår av fordums storhet?
Afstandens erotik
Med The Eroticization of Distance søger den amerikanske filosof Joseph Kuzma at skrive et helt nyt kapitel til historien om Nietzsche. I hans oversete kærlighedsfilosofi spiller den uopfyldte længsel en afgørende rolle.
Damenes duell
To nye tegneserier beskriver kvinnekampens historie på vidt forskjellige måter. Marta Breen og Jenny Jordahl forteller lett og ledig kvinnebevegelsens historie, mens franske Pénélope Bagieu portretterer rebelske kvinner i en fargerik historisk og geografisk sammensetning. Hvem overbeviser mest?
Filmisk set – mai
I A Way Out er det dynamikken mellem brødrene, der således både sikrer spillet en karakterudvikling, der nærmere sig nogle af de bedre film indenfor genren.
Anarkistisk, taoistisk og radikal
Ursula K. Le Guin (1929–2018) åpnet ikke bare science fiction for kvinner, hun gjorde sjangeren voksen.
Integriteten i behold
Mohammad Rasoulof har med den underspillede Mannen mot strømmen lavet endnu en stærkt systemkritisk skildring af det iranske samfund.
Hvem eier rettighetene til historisk lidelse?
Et maleri av Emmett Till, en svart tenåring fra Chicago som ble drept i 1955, har fått rasismebeskyldninger til å hagle på begge sider av Atlanteren. Striden dreier seg imidlertid ikke om rasistisk kunst, men om hvem som skal få profittere på antirasismen.
Delikate vekslinger
Paul Thomas Anderson utforsker enda et nytt miljø: et motehus i 50-tallets London. Filmen preges av stillhet og arbeidsro, og stemningen svinger.
Filmisk set – april
Der findes film, hvor hverken fortælling, karakter eller for den sags skyld stilistiske træk er det centrale, men hvor selve overfladen bliver et omdrejningspunkt.
Antydninger og tavshed
Charlotte Rampling brillerer i den vemodige Hannah, der dog har det med at blive rigeligt funderet i antydningens virkemidler.
En forfatters manddomsprøve
Michel Leiris etnografiske dagbok L’Afrique fantôme er en rejse ind i kolonialismens arrogance, men også en studie af menneskelige valgsituationer og mødet med det fremmede som noget man egentlig ikke kan håndtere.
Hvordan bruke Spinoza?
En bok om Spinoza har solgt over 200 000 eksemplarer siden den kom ut i Frankrike i november. 1600-tallsfilosofen inntar igjen fransk samtidsdebatt.