Dissidentenes drømmer
Dokumentarboka The Dissident Club er et sterkt og personlig oppgjør med militærets grep om det pakistanske samfunnet, mens Evil Eyes Sea skildrer et korrumpert politisk system gjennom et mordmysterium i Tyrkia.
Virvar i Mumbai
Indisk dokumentarfilm er i en transformativ og fragmentarisk fase, hvor den traditionelle, aktivistiske film udfordres af mere eksperimenterende værker. En udvikling som ikke alle ser på med lige stor begejstring.
Idealistenes krig
Krimserien No Pasarán fra den spanske borgerkrigen og pilotdramaet Mezek fra den arabisk-israelske krigen skildrer idealistenes krig fra hver sin ideologiske kant. Selvbiografien Bye Bye Babylon flytter blikket til krigens konsekvenser.
Coriolanus, vår samtidige
Shakespeares mesterverker lar seg som mesterverk lett flyttes i tid og rom. Med unntak av
Coriolanus, den britiske skaldens siste og notorisk militaristiske og antidemokratiske tragedie. I sin filmatisering begår Ralph Fiennes det mesterstykket å flytte stykket til vår tid og bryte den lukkede sirkelen av fortolkningsmuligheter,
skriver Slavoj Zizek.
Filmens hukommelse
Dokumentasjon av minner står sentralt i flere nye filmer om konflikten mellom Israel og Palestina. Tjener de bare til å bearbeide sorgen, eller kan filmene faktisk få oss til å handle?
Det onde, onde barnet
Vi må snakke om Kevin er en sterk og noe tendensiøs historie som underbygges med alle fagets knep. Regissør Lynne Ramsay er en visuell virtuos, men blir overdrevent didaktisk i fortellingen om et sterkt fortegnet bøllefrø som oser av uforholdsmessig forakt, umotivert fiendtlighet og demonstrativt lite empati.
Hva hvis Shakespeare virkelig var Shakespeare?
Spekulasjonene har vært mange om hjernen bak Shakespeares verker virkelig kunne være den halvstuderte hanskemakersønnen fra Stratford-upon-Avon.
Kvinden, der stak af
Sean Durkin debuterer med nuanceret og intelligent komponeret spillefilm om en sekt og en kvinde, der prøver at komme væk.
Den siste nyfilosofen
Den selverklærte anarkisten Michel Onfray gjør som de unge nyfilosofene på 70-tallet. I sin nye bok om Albert Camus resirkulerer han konservative klisjeer og tror at han er subversiv.
Aya og Abina fra Afrika
En prisbelønt tegneserieroman og en ny dokumentarbok skildrer hver sin epoke i afrikansk historie, med to markante kvinneskikkelser som ståsted.
Aya
tar oss med til Vest-Afrikas Paris på 1970-tallet.
Abina and the Important Men – A Graphic History
skildrer en rettssak mot slaveri hundre år tidligere.
Hjemme hos overgriperen
Debutant Schleinzers trivielle hverdagsrytme gjør en grotesk historie utholdelig. Han forfører oss et godt stykke på vei til en innlevelse på overgriperens premisser, mens disse motarbeides kontinuerlig av udådens realitet.
Mistankens tidsalder
En ganske annerledes tid med et annerledes verdensbilde og en annerledes galgenhumor trer fram i Tomas Alfredsons filmatisering av John Le Carrés Muldvarpen.
Negasjonens kraft
Flere bøker forsøker å snakke om et revolusjonerende nytt fellesskap. Men er det mulig, slik filosofen Giorgio Agamben og amerikaneren Gene Sharp gjør, å fremme ikke-vold som strategi?
«Hvor er du, kære mor?»
Fridrik Thór Fridrikssons delvist selvbiografiske Mamma Gógó formår at skildre en alzheimerssygdom på indfølt vis uden at filmen bliver hverken kvalm eller for deprimerende at skue.
Øjets samvittighed
Bruce Chatwin skabte en grænsesprængende genre på tværs af rejselitteratur, fiktion, etnografi og traditionel folklorefortælling. Fra bogprojekt til bogprojekt opførte Chatwin sig først som en videnskabsmand der sætter sig ind i stedet og dets folk, det være de særlige grænseegne mellem Wales og England, slaveforholdene i Benin, eksiltilstanden i Patagonien eller arkæologien og etnografien om den oprindelige australske befolkning. Dernæst digtet han.
Grasiøs og grusom
Gjennom sine studier av ballerinaer på slutten av 1800-tallet forsøkte Edgar Degas å løse bevegelsens mysterium og finne tilværelsens hemmelighet.
Festen som endte i en massakre
For snart femti år siden ble Algerie selvstendig. Feiringen skjedde uten vold mot de franskmennene som ennå var igjen i landet. Med unntak av Oran, der minst hundre pieds-noirs ble drept. I et halvt århundre har historien blitt fortalt fra et utelukkede europeisk perspektiv.
Statens to ansikter
23. januar er det ti år siden sosiologen Pierre Bourdieu døde. Sosiologiprofessoren ved Collège de France var i sin samtid kjent som en politiske engasjert intellektuell, som med sitt virke revolusjonerte sosiologifaget. Le Monde diplomatique trykker her to utdrag fra forelesningene han ga ved Collège de France fra 1989 til 1992, som i disse dager utgis i Frankrike med tittelen Sur l’Etat, om staten.
Slik skapes offentlige debatter
På den ene side en ny økonomisk og sosial situasjon. På den andre en skamfert offentlig debatt, redusert til valget mellom sparing til høyre og innstramninger til venstre. Hvordan avgrenses rommet for offentlige ytringer, hvilket gjør en minoritets mening til «folkemeningen»?
Sangen og nedtegnelsen
KONSEPTUELL POESI utfordrer den tradisjonelle forståelsen av poesien som lyrikk og som sang, men er ikke den beste poesien fortsatt lyrisk? Tidsskriftet Vagant og forlaget Attåt åpner opp diskusjonen om moderne poesi.
Serierutenes sorte hull
Høyreekstreme partier i Tyskland, Østerrike og Ungarn har gått til valg med hatefulle tegneseriehefter. En ny tysk fagbok dokumenterer hvordan høyreekstremister bruker tegneserier som propaganda. En amerikansk bok setter fokus på fraværet av afroamerikanere i tegneseriene.
Countryens politiske toner
USAs countrymusikk ble lenge foraktet av de progressive elitene, som en reaksjonær sjanger. Nå inviterer Obama på countryfestival.
USA rimer på FBI
CLINT EASTWOODS FILM om FBI-direktøren J. Edgar Hoover formår aldrig at løfte sig og forbliver en temmelig forudsigelig illustration af en selvbiografi. En film om en af verdens mest magtfulde efterretningstjenester burde være spændende.
Kunst er diktatur
Sammenhængen mellem maleriet og filmen fik særlig opmærksomhed på årets udgave af festivalen CAMERIMAGE, en polsk filmfestival der er særlig helliget filmfotografering.
Oversetterisk og historisk
Samarkand. Sarabande. Sarajevo er en usedvanlig levende og dristig bok om forbindelsene mellom krig, språk og oversettelser. Fra Babels tårn og Sarajevo på 1990-tallet, via Enigma-koden og terrorbombing, til tvetydighet hos Alfred Nobel og Thomas Mann, trekker Per Qvale forbindelseslinjer som gjør essaysamlingen til en bemerkelsesverdig utgivelse.