Bombingen av de kurdisk-kontrollerte områdene i Syria har stanset, mens ultranasjonalistene forsoner seg med sine kurdiske fiender. Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan synes å søke støtte fra uventet hold for å kunne stille til valg i 2028.
Det gamle Syria er dødt, men det nye Syria lar vente på seg. Frigjort fra diktatoren Assad veksler syrerne mellom håp om demokrati og frykt for et nytt autoritært regime.
Med eksternaliseringen av grensene sine har EU bidratt til å bygge opp en utpressingsøkonomi i Libya og gjort migrantene til brikker i maktspillet mellom landets rivaliserende regjeringer.
Etter valgskredet i fjor har Keir Starmers Labour falt tungt på meningsmålingene. Innstramminger og nyliberal økonomisk politikk har nå gitt innvandringsfiendtlige Reform UK vind i seilene.
Kuppene i Mali, Burkina Faso og Niger ble framstilt som midlertidige løsninger på sikkerhetsutfordringene i regionen. Men de autoritære regimene de innførte, evner ikke å stanse den økende jihadistiske volden.
Mens Israel fortsetter folkemordet i Gaza, drømmer mange om at Kina skal finne tilbake til sin antikolonialisme og utfordre Israel. Men Kina har andre ambisjoner i sin utenrikspolitikk.
New Zealands konservative regjeringskoalisjon vil avskaffe alle tiltak for å bedre maorienes situasjon, om det så innebærer å angripe landets grunnlov, Waitangitraktaten fra 1840.
Gode forretningsmuligheter synes viktigere for de arabiske lederne, enn å presse på for å stanse Israels herjinger i Gaza.
Pentagon og CIA jobber begge utrettelig for å sikre USAs globale hegemoni, men de er uenige om hvordan. I sju tiår har styrkeforholdet skiftet mellom dem, og lagt store føringer på USAs framferd i verden.
Ny raketteknologi åpner for en storinvasjon av satellitter i jordnære baner. Over atmosfæren råder et juridisk vakuum med rom for uforutsette problemer og konflikter.
Etter invasjonen av Ukraina i 2022 håpet USA og EU å splitte Putins støttespillere med massive sanksjoner. Det skjedde ikke. Nå sår utsiktene til en deal med Trump splid i Russlands lederkretser.
Åtti år etter at Hiroshima og Nagasaki ble utslettet, har atomavskrekking igjen blitt populært. Med ideen om å utvide Frankrikes atomforsvar til en europeisk atomparaply bryter europeiske land sin forpliktelse til nedrustning og ikkespredning.
Siden 1959 har USA ført økonomisk krig mot Cuba, og finansiert høyreekstreme opposisjonsgrupper med base i Florida. I Havanna sliter en ny generasjon med å finne et annet politisk utløp for sin frustrasjon.
Japan har et av verdens største kommunistpartier, men med årene har partiet forlatt sosialismen. Likevel står kommunistfrykten sterkt i landet.
«Den arabiske kamelen» var et politisk symbol lenge før oljealderen kom til Persiabukta. Nå har den blitt et viktig instrument for oljemonarkiet Abu Dhabis regionale ambisjoner.
Med sine dominerende offentlige kanaler og historiske skepsis mot personfokus skiller det tyske medielandskapet seg ut i Europa. Nå truer politisk polarisering en konsensuspreget tysk journalistikk.
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
30. mai ble tretti soldater drept i to angrep i provinsen Cabo Delgado. Med ekstrem fattigdom som bakteppe sliter den mosambikiske regjeringen med å nøytralisere de væpnede gruppene, til tross for militær støtte fra Rwanda.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
