At USA styrter en utenlandsk regjering, er ikke noe nytt. Men med operasjonen mot Venezuela i januar viste Trump-administrasjonen at den ikke har noen intensjoner om å gjenopplive Bush-administrasjonens forkjærlighet for «regimeendring».
Donald Trumps forakt for de europeiske landenes suverenitet har lagt for dagen hvor svakt EU er, politisk, økonomisk og diplomatisk. De europeiske lederne mener at løsningen ligger i «mer Europa», men det vil bare styrke USAs makt over kontinentet.
Europa ser sin støtte til Ukraina som et tegn på samhold og styrke. Men ved å forlenge en krig som ikke kan kjempes uten USA, har de europeiske landene bundet seg til Washington.
Japans statsminister Sanae Takaichi har provosert Kina for å vinne nasjonalistiske velgere i hjemlandet. Hennes populistiske utspill kan få uante konsekvenser for regionen.
Nord Stream ble delvis ødelagt av sabotasje i september 2022. De europeiske landene utelukker gjenopptakelse av driften. Men i kulissene har amerikanske investorer med bånd til Trump-administrasjonen og Kreml forsøkt å få kontroll over gassrørledningene.
I Tyrkia er det fortsatt straffbart å si at Det osmanske riket begikk et folkemord mot armenerne i 1915. Men takket være historikernes iherdige arbeid møter Tyrkias offisielle historiefortelling stadig mer motbør.
Ett parti har styrt Japan nesten uavbrutt siden 1955. Det liberaldemokratiske partiet (LPD) bidro til å gjøre Japan til verdens fjerde største økonomi og USAs fremste allierte. Nå har det gjenopplivet kaldkrigstenkningen for å holde på makten.
Et desperat regime har trappet opp undertrykkingen i Iran. Økende sosiale ulikheter og regimets brutale avvisning av folkets forhåpninger har brakt landet til bristepunktet. Men utenlandsk innblanding truer med å destabilisere hele regionen.
Verden ruster opp i raskt tempo, samtidig som en rekke ulmende konflikter og strid om energi risikerer å utløse en destruktiv kjedereaksjon. Faren er stor, fra Ukraina til Taiwan, for at lokale konflikter kan eskalere.
For første gang siden Atlanterhavspakten ble signert i 1949, har det blitt utplassert styrker for å forhindre at et medlemsland tar et territorium fra et annet. Hvorfor er Trump villig til å tråkke på sine allierte for en øy i Arktis?
Latinamerikansk abstrakt kunst fikk et gjennomslag på 1960- og 1970-tallet mye takket være et lidenskapelig kunstnerisk engasjement med institusjonell forankring. Men promoteringen av det rent estetiske ved kunsten var et høyst politisk valg.
Med Abkhazian Virtual Archives giver Anna Dziapshipa et sjældent indblik i livet i Abkhasien før Sovjetunionen brød sammen. Hun håber at initiativet kan være med til at skabe forsoning mellem georgiere og abkhasere.
Da britiske domstoler frikjente aktivistene i Palestine Action for aksjoner mot israelske våpenprodusenter, svarte Labour-regjeringen med å terrorliste nettverket.
Monroe-doktrinen er tilbake. USA flekser igjen muskler i Latin-Amerika for å sikre ubestridt kontroll over sin «bakgård».
Kontroll over det nordvestlige Donetsk er et ufravikelig krav for både Russland og Ukraina. Ingen av partene virker rede til å betale den politiske prisen et kompromiss bærer med seg. Så lenge denne gordiske knuten ikke blir løst, vil krigen fortsette.
Siden uavhengigheten har Ukrainas oligarker formet landets politikk og økonomi, ofte med hjelp fra staten. Volodymyr Zelenskyj lovet å rydde opp i systemet, men det har vist seg lettere sagt enn gjort.
New York Times’ skuffelse over USAs gigantiske militærbudsjett.
Viktor Orbán har hatt et solid grep om makten i Ungarn siden 2010, men blir nå utfordret på sin egen hjemmebane, landsbygda, av en rival med bakgrunn fra samme parti.
KI-chatbotene krever mye kraft. I USA kaster tek-industrien seg derfor over alt som kan produsere strøm. Microsoft vil til og med starte opp igjen kraftverket Three Mile Island, snart 47 år etter ulykken som lammet USAs atomindustri.
Borgerkrigen i Sudan blir ofte framstilt som en maktkamp mellom to nådeløse militærledere. Men krigen ville ikke blitt like intens og brutal uten innblandingen fra utenlandske makter.
I over hundre år har Bhutan vært nært knyttet til India, som en buffersone mot Kina. Nå forsøker landet å frigjøre seg uten å provosere den store naboen.
Til tross for imponerende resultater henger en trussel over Kinas økonomiske system: «involusjon», en uhemmet konkurranse som skaper innovasjon, men presser ned priser og profitt til et uholdbart nivå.
