Afrika – Side 10

30 år med undertrykkelse og frykt

Saharawier og marokkanere har bodd side om side siden 1975, året Marokko tok makten over byen Laayoune og dens 200 000 innbyggere. I 30 år har undertrykkelse og frykt fått folk i Laayoune til å tie. Men siden urolighetene den 23. mai 2005 har demonstrasjoner for løsrivelse fra Marokko funnet sted flere ganger i uken. Marokkanerne holder opposisjonen i et hardt grep. Og saharawier råtner i fengslene. Flere internasjonale journalister ser seg nødt til å skjule sin egentlige virksomhet. Svenske Riksdagsrepresentantene møter lokale aktivister i skjul på hotellet. For Saharawier tortures–eksempelvis som med «kylling-metoden», der de henges opp som kyllinger mens det helles etsende stoffer over dem. Og fanger som ikke bestikker vaktene må sove på toalettene–stående eller sittende.

januar 2006

«Kamp» mot fattigdom

Dagens «giverland» får 90 prosent av bistanden tilbake, i form av kjøp av varer og tjenester og tilbakebetaling av lån. I mars 2005 leverte Kommisjonen for Afrika rapporten Our Common Interest, som overser spesielt hvordan strukturtilpasningsprogrammene i regi av Verdensbanken og IMF har bidratt til å forverre den økonomiske og sosiale situasjonen i Afrika. Og ansvaret for «dårlig styresett» blir fullt og helt lagt på afrikanerne selv. Siden 1985 har afrikanske land tapt 270 milliarder dollar som følge av handelsliberaliseringen.

november 2005

«Jenter liker å bli voldtatt»

Hver eneste dag blir fire kvinner drept av sin partner i Sør-Afrika og det anslås at det skjer tjue ganger så mange voldtekter i året som de 52 000 registrerte tilfellene. Halvparten av sakene som behandles i rettsvesenet er voldtektssaker. Seksuelle overgrep skjer på tvers av alle sosiale og økonomiske skiller.

oktober 2005

«Urban opprydning»

Regjeringens plan var å jage potensielle støttespillere for opposisjonen ut av byene, spesielt blant de fattige i forstedene, under påskudd av at deres boliger ikke var godkjent av myndighetene. Husødeleggelsene skjer i en situasjon med skrikende boligmangel. Dessuten er utfallet av jordreformen svært omstridt, og fordrivingen av den erfarne arbeidskraften har vært katastrofal for landbruket i Zimbabwe.

september 2005

De hater makthaverne

Bistanden fra internasjonale giverland utgjør årlig mer enn en tredel av bruttonasjonalproduktet i Etiopia. Regjeringspartiet EPRDF holder landsbygda i et jerngrep. En nådeløs og arrogant planøkonomi, med fangarmer over hele det etiopiske samfunnet, legger beslag på bondens arbeidskraft, tøyler hans bedriftsånd når den dukker opp, tvinger ham til en barnaktig underordning. Bøndene har bare bruksrett til jorda, og vet at den lett kan tas fra dem. Selv om opposisjonen vant valget i Etiopia 15. mai, tok Meles Zenawis sittende regjering et flertall av setene i parlamentet. Regjeringspartiet gikk fra dør til dør for å få folk til å signere en protokoll til støtte for partiet – ellers ville det få «konsekvenser». Opposisjonen dominerte i byene, maktens kraftsentrum, og forvirringen var enorm i forbindelse med opposisjonens fremvekst og makthavernes voldelige motreaksjon. Det endelige valgresultatet skal etter planen annonseres 8. juli, etter at granskningen opposisjonen har bedt om, er gjennomført.

juli 2005

Nykolonialisme i Elfenbenskysten

Frankrike har vært vant til å operere fritt i kulissene i Afrika, men i Elfenbenskysten har den tidligere kolonimakten måttet forsvare sine interesser i fullt dagslys. Det har ikke vært noe pent syn. Den perfekte forbrytelses tid er kanskje forbi–selv i «La Françafrique».

Sårbar fred i Sudan

Er det endelig slutt på den blodige konflikten som har herjet i Sudan i over 20 år? Den ferske fredsavtalen innebærer fordeling av makt og oljeinntekter, men usikkerheten om Sudans fremtid er fortsatt stor. Spesielt når det gjelder Darfur-provinsen.

februar 2005

Humanitære leiesoldater?

En ny generasjon leiesoldater får nå fotfeste på det afrikanske kontinent gjennom private sikkerhetsselskaper. Disse oppnår legitimitet gjennom å fremstå som «humanitære aktører».

november 2004

Algeriekrigen

Den franske koloniseringen av Algerie begynte i 1830, og var gjennomført i 1847. Koloniregimet var et brutalt og rasistisk styre, som nektet den innfødte muslimske befolkningen borgerrettigheter. Dette skulle slå tilbake på kolonialistene med stor kraft. I 1954 brøt det ut åpen krig mellom FLN (Den nasjonale frigjøringsfront) og kolonimakten som skulle vare i åtte år. Natt til 1. november 1954 organiserte FLN et samordnet angrep på økonomiske og militære anlegg i Algerie. Den franske regjeringen sendte inn 400 000 tropper for å slå ned opprøret. Disse styrkenes brutalitet greide ikke å nedkjempe uavhengighetsbevegelsen, men førte heller til at den fikk sterkere støtte i befolkningen. Konsentrasjonsleirer, tortur og henrettelser av sivile gjorde også at Frankrike fikk verdensopinionen mot seg. I 1958 kom De Gaulle til makten, og innså at krigen ikke kunne vinnes. Han annonserte folkeavstemning som skulle gi algerierne mulighet til å bestemme sin egen skjebne. De Gaulles politikk ble sett på som et svik fra offiserene og kolonialistene som hadde støttet ham. Den militante terroristorganisasjonen OAS ble dannet, og utførte terrorangrep mot FLN, den franske regjeringen, og mot motstandere av krigen – men de var dømt til å mislykkes. I mars 1962 ble det inngått våpenhvile (Evian-avtalen) mellom FLN og den franske regjeringen, og folkeavstemning ble avholdt i juli. Algerierne stemte naturlig nok for uavhengighet. Etter åtte blodige år, med opp mot en million drepte, ble landet selvstendig i 1962 under ledelse av Ahmed Ben Bella, det uavhengige Algeries første president. Ben Bella er i dag 88 år gammel og sterkt engasjert i dagens antikrigsbevegelse. I oktober 2004 deltok han på Europas sosiale forum i London, hvor han blant annet introduserte filmen The Battle of Algiers (Gillo Pontecorvo), som kom ut allerede i 1962.

november 2004

Slummens hellige krigere

En voldelig fundamentalistisk retning er i ferd med å utvikle seg i Marokkos slumstrøk. Selvmordsbomberne i Casablanca i mai 2003 kom fra en av byens forsteder, som preges av elendige sosiale forhold og total eksklusjon fra resten av samfunnet.

november 2004

Frykt for nye folkemord

De etniske spenningene i Burundi blusset opp da 160 tutsier ble massakrert i flyktningleiren Gatumba 13. august i år. Landet er inne i en fredsprosess som etter planen skal ende opp med valg i oktober og påfølgende maktdeling, men mange frykter nå nye sammenstøt mellom landets hutu- og tutsibefolkning.

oktober 2004

Timbuktu-manuskriptene:Kulturminner i fare

I ensom majestet ved Saharas ytterkant, nær Nigerfloden i Mali, ligger Timbuktu. Lenge var «den utilgjengelige byen» et sted europeerne kun hadde hørt om. På karavanenes tid var Timbuktu et handelssentrum, og i tillegg hovedsete for et intenst intellektuelt liv. I løpet av denne gullalderen ble flere tusen bøker skrevet for hånd her–i flere hundre år var de overgitt ørkenens støv. Nå har arbeidet med å lete frem disse manuskriptene begynt. Fra glemselens natt kommer slik et gripende og inntil nå ukjent aspekt ved Afrikas historie til syne.

august 2004

Hva slags demokrati?

I mange afrikanske land er tilknytningen til etniske grupper sterkere enn den nasjonale tilhørigheten. Dette får konsekvenser for statsmaktens legitimitet, og for hvilke demokratiske modeller som kan fungere.

juli 2004

Valg i et skadeskutt Algerie

En traumatisert algerisk befolkning engasjerer seg lite i kappestriden mellom ulike deler av den politiske eliten foran valget 8. april. Folk har mer enn nok med å forsøke å komme seg på beina igjen etter ti blodige år.

april 2004

Algerisk kulturmylder

En rekke kunstnere og intellektuelle er blitt drept eller drevet i eksil i løpet av de siste tiårene. En ny generasjon skaper nå nye initiativer innenfor teater, musikk, litteratur og kunst. Samtidig handler det om å finne tilbake til en kulturarv som har fått hard medfart.

januar 2004

Gråt, mitt elskede Zimbabwe

Den britiske forfatteren Doris Lessing ble født i 1919, og flyttet til Sør-Rhodesia (det nåværende Zimbabwe) sammen med sine foreldre da hun var 6 år. Hun assosieres først og fremst med militant feminisme, blant annet i forbindelse med kultromanen Den gyldne notatbok som rusket opp i konservative tenkemåter. For flere generasjoner har hun vært en heroisk stridskvinne som kjempet aktivt mot urettferdighet, kolonisering og apartheid. Doris Lessing er nå 84 år, og går ikke av veien for å uttrykke sin skuffelse over styresmaktene i det landet hvor hun så lenge kjempet for selvstendighet, Zimbabwe. Dette er hennes anklageskrift mot Zimbabwes omstridte president Robert Mugabe.

august 2003

Nigerias fattige tyr til religion

Innføringen av den islamske sharia-loven nord i Nigeria for tre år siden reiste store forhåpninger hos befolkningen om sosiale forbedringer. Internasjonal presse har gitt Safiya Husseini og Amina Lawal-sakene enorm oppmerksomhet, mens landets økende fattigdom og sosiale problemer har kommet i skyggen.

1 8 9 10 11