Høyesterett utfordrer Obama
Den amerikanske høyesteretten skal vurdere hvorvidt Obamas helsereform ville blitt godkjent av grunnlovsfedrene. Det reiser et betimelig spørsmål: Styrer presidenten eller høyesteretten USA?
Clintons mobildiplomati
Etter kuppet i Mali ble Microsofts Afrika-direktør utnevnt til statsminister. Google rekrutterer menneskerettsaktivister og USAs utenriksminister Hillary Clinton har lansert smart power som USAs nye utenrikspolitiske strategi. Det digitale diplomatiets tidsalder er kommet.
Det amerikanske paradokset
Kristenfundamentalisten Rick Santorum vant det republikanske nominasjonsvalget i Mississippi. Delstaten beviser det amerikanske paradokset: De fattigste stemmer mest konservativt. Nå har Occupy-aktivister tent et lite håp om endring i USAs fattigste stat.
USA vender blikket mot Stillehavet
Israel truer med å bombe Iran og EU og USA trapper opp sanksjonene. Situasjonen bekymrer USA, som svekket av den økonomiske krisen og nederlagene i Irak og Afghanistan forsøker å flytte blikket over til Stillehavet.
Manifestet som skulle forandre USA
Kamp mot rasisme og den kalde krigens ideologiske klima. På begynnelsen av 60-tallet dukket det opp stadig nye radikale grupper. For femti år siden fikk Students for a Democratic Society (SDS) uventet stor suksess med sitt manifest, som er blitt et referansepunkt for amerikansk motkultur.
Overraskende konservativt comeback
Maktesløs overfor arbeidsledigheten og økende offentlig gjeld, står Obama svekket tilbake etter sin første periode. Alt ligger til rette for en konservativ seier, hvis Republikanerne klarer å finne en noenlunde normal kandidat.
Den amerikanske prinsippdebatten
Det reformistiske American Federation of Labor (AFL) var i opposisjon til det revolusjonære Industrial Workers of the World (IWW) og Socialist Party of America. I sentrum for konflikten sto et spørsmål: Skal fagforeningene forsvare arbeidernes umiddelbare interesser eller forberede dem på en langsiktig politisk kamp?
Obamas hån mot USAs venstreside
USAs sittende president kritiseres for sin overdrevne kompromissvilje og elendige økonomiske resultater, men endrer nå tone og går inn for skatteøkning for de rike. Et fåfengt forsøk på å gjenvinne tilliten hos kjernevelgerne i forkant av valget i 2012?
Militærindustrielt kompleks i fritt fall
Den russiske hæren står ikke lenger i sentrum for landets militærindustri. Den forsømte hæren må nøye seg med aldrende teknologi, mens nye produsenter utkonkurrerer den russiske eksporten. For å snu utviklingen har president Medvedev lansert en gigantisk investeringsplan.
Penge- og medievalgkomplekset
Murdoch-saken har avdekket farlige forbindelser mellom journalistikk, politiet og politikken. I USA, der mediemogulen eier en rekke tv-kanaler, har mediefinansieringens makt over politikken økt kraftig etter at landets høyesterett fjernet taket for valgkampfinansiering. Politikken er gradvis overtatt av et penge- og medievalgkompleks som er langt mektigere enn kandidatene og partiene.
Slaget om Wisconsin
Republikanernes valgseier i november åpnet veien for nye kutt i offentlige budsjetter, uten å revurdere skattelettelsene. Langt fra hovedstaden gikk republikanerne et par skritt lenger for å få balanse i regnskapene. Dette ble møtt med en uventet protest.
En klassisk militarisert stat
Har USA begått en alvorlig feil ved å etablere flere tusen militærbaser verden over? Dette tentakelnettverket ble bygd ut for å sikre USAs sikkerhet, men later heller til å ha skapt flere konflikter og mer usikkerhet.
Derfor sliter de med å holde på hemmelighetene
En nettside har fått Obama-administrasjonen til å skjelve. Men uansett hva enn som vil skje med WikiLeaks, kan ingenting hindre framtidige lekkasjer i samme størrelsesorden. I kjølvannet av avisoverskriftene, er et nytt informasjons- og nyhetslandskap i ferd med å få fotfeste.
Skyt budbringeren!
Driver Wikileaks med journalistikk eller spionasje når organisasjonen publiserer diplomatikorrespondansen den har fått fra en amerikansk soldat?
USAs usynlige venstresider
Med en nylig valgseier og den radikale Tea Party-bevegelsen i ryggen vil Republikanerne presse Obama-administrasjonen til å gjennomføre nye skatteletter og drakoniske budsjettkutt. Skal man tro amerikanske medier finnes det ingen venstreside i USA. Realiteten er at det finnes to.
Den røde fare
Ifølge Glenn Beck og Tea Party-bevegelsens mange millioner tilhengere kan ikke kapitalismens triumf være årsaken til dagens problemer, derfor finnes det ingen annen forklaring enn at kommunismen er på vei tilbake.
Den stille revolusjonen som aldri fant sted
I likhet med mange land som domineres av mektige naboer, har Québec forsøkt å knytte nasjonalisme til sosial framskritt. For femti år siden startet «den stille revolusjonen», som ikke ble utkjempet i gatene men på kontorene.
Texas’ paranoide stil
Tea Party-aktivistenes vrangforestillinger om at nabolandet i sør er befolket med terrorister, får Bush-klanen til å framstå som ettertenksomme og moderate.
Derfor skiftet jeg mening
Tidligere amerikansk viseutdanningsminister har skiftet syn på privatskolenes effekt.
Det amerikanske aristokratiet
«Aristokratiet i Amerika befinner seg i advokatskranken og på dommersetet.»1 Alexis de Tocquevilles observasjon i Om demokratiet i USA (1835) er fortsatt treffende. I USA er det en overflod av advokater i de høyeste maktsfærene.
«Etterrettelighetsbevegelsen vil lykkes til slutt»
Folkeretten har vunnet mer anerkjennelse etter at Pinochet ble arrestert for tolv år siden, sier Charlotte Dennett som i boka The People vs Bush går inn for å straffeforfølge Bush og hans nærmeste (se vår omtale).
Med Bush på tiltalebenken
I USA er det vokst frem en folkebevegelse med aktivister og advokater som ønsker å stille tidligere president George W. Bush for retten for alvorlige lovbrudd. En nylig utgitt bok viser at president Barack Obama aktivt har lagt hindringer i veien for dem.
Høyskolene som skal redde USA
I dagens nedgangstider krever det amerikanske arbeidsmarkedet mer utdannelse, samtidig skrur de private universitetene og høyskolene opp skolepengene og ekskluderer stadig flere amerikanere fra høyere utdanning. Dette har gitt de toårige lokalhøyskolene, de såkalte community colleges, et enormt oppsving.
Ingen sosialistiske tilstander i USAs «nye» helsevesen
Obama har fått vedtatt helsereformen, men det betyr på ingen måte at forsikringsselskapene og legemiddelfirmaene har fått mindre makt over amerikanernes helse. Avstanden mellom penger brukt og kvaliteten på tjenestene synes å forbli like avgrunnsdyp som før.