Provokasjoner og tegn på avspenning avløser hverandre på den koreanske halvøya. Nord-Koreas nylige bombing av den lille sørkoreanske øya Yeonpyeong i Gulehavet truet nok en gang den over femti år lange våpenhvilen. Motivene til de nord-koreanske lederne virker uklare, men bakenfor dem er det nordkoreanske samfunnet i stor endring.
De store selskapene i Verdensrådet for bærekraftig utvikling bruker svulstig miljøretorikk for å skjule deres tilraning av naturressurser. Toppmøtet i Nagoya var intet unntak.
I begynnelsen av oktober drepte indonesisk politi fem påståtte terrorister på Sumatra. Drapene fikk større oppmerksomhet i internasjonale medier enn fjorårets valg der president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt. Med valget tok Indonesia nok et steg vekk fra islamismen, samtidig som det styrket landets historiske kompromiss mellom sekularisme og islam.
Som ved presidentvalget i fjor, ble parlamentsvalget i år merket av lav valgdeltakelse og omfattende juks. Økningen i antallet attentater viser samtidig at Natos strategi har vært mislykket. Tyngden til pashtunerne på begge sider av den gamle kolonigrensen mellom Pakistan og Afghanistan har blitt ignorert.
For litt over to tiår siden var Sør-Korea et brutalt diktatur. Etter at president Lee kom til makten i 2008 har stadig flere demokratiske friheter blitt skrenket inn. Særlig etter at et sørkoreansk krigsskip forliste i Gulehavet under uklare omstendigheter tidligere i år, har autoritære trekk fra fortiden dukket opp igjen, sammen med innkjøp av amerikanske antiballistiske missiler.
Gratis videregående opplæring har nettopp blitt stemt igjennom i Japan, men dette løser ikke nødvendigvis alle problemene et klassedelt og brutalt konkurransedrevet system står overfor.
Mens afghanerne forbereder seg på et nytt parlamentsvalg og Wikileaks offentliggjør enda flere hemmeligstemplede dokumenter om den mislykkede krigføringen, har den amerikanske kongressen bevilget nye 59 milliarder dollar til krigen. Større deler av disse midlene kan raskt finne veien til Talibans lommer, i likhet med midlene vestlige land gir til gjenoppbygging av landet.
Dårlige levekår og en jernhard disiplin, har fått stadig flere kinesiske arbeidere til å legge ned arbeidet for å kreve bedre lønninger og arbeidsforhold. Men protestene har også andre og mindre kjente utløp.
I juni stoppet den srilankiske regjeringen en FN-delegasjon som skulle granske anklager om brudd på menneskerettighetene da hæren knuste Tamiltigrene i 2009. President Mahinda Rajapaksa har styrket sin makt og avviser enhver dialog med tamilene, som frykter de vil bli kolonisert av den singalesiske buddhistmajoriteten.
I mars 2010 okkuperte «rødskjortene» finans- og shoppingbydelen Ratchaprasong i Bangkok. En massiv konfrontasjon mellom demonstrantene og den thailandske makten i mai førte til at 88 personer måtte bøte med livet. Rødskjortene har imidlertid ikke gitt opp kampen mot monarkiet, forteller vår utsendte reporter.
Japan ønsker internasjonal anerkjennelse for sin rolle i en usikker region. Men regjeringen sliter med å gi slipp på USA, som landet har underkastet seg siden andre verdenskrig. Et problem som kan komme til å koste dyrt i senatorvalgene i juni.
Fra sitt tilholdssted i Hviterussland sier Kurmanbek Bakijev at han fortsatt er Kirgisistans president. Overgangsregjeringen har derimot annonsert politisk reform og nyvalg i dette strategiske landet i Sentral-Asia.
Næringsliv og myndigheter i Vietnam har høye ambisjoner for Hanois framtid som kontinental shoppingby og høyteknologisk sentrum i Asia. Men det kommer ikke nødvendigvis innbyggerne til gode. Boligspekulasjon, privatisering og ekspropriering gjør ikke livet lettere i landets overfylte hovedstad.
Monsanto har i lang tid brukt India som laboratorium for å spre sine genmodifiserte produkter. Men det multinasjonale selskapet har møtt uventet motstand mot dets nye genmodifiserte aubergine.
Siste spiker i kista for diktaturet ble slått da president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt med stort flertall i juni 2009. Men lite har endret seg for de diskriminerte minoritetene, særlig for papuanerne på vestlige Ny-Guinea.
Japans ukjente rolle i verdenskrigen.
En politisk allieret af Filippinernes præsident står anklaget for mord på mindst 57 kvinder, journalister og advokater i den autonome muslimske region i Mindanao. Massakren er blevet kaldt barbarisk og uciviliseret, men de magtstrukturer, der gjorde den mulig, er aldeles moderne og trækker tråde til USA’s kolonisering af landet.
Regnskogen på Sumatra i Indonesia minker. Årsak nummer én: monokulturen med oljepalmer. Palmeolje er tradisjonelt brukt i mat og kosmetikk, men har nylig funnet et annet bruksområde: biodrivstoff.
Taliban er ikke nødvendigvis elsket i Pakistan, men regjeringen står enda lavere i kurs. Kaoset i Afghanistan har fått kraftige ringvirkninger i nabolandet, særlig i stammeområdene der amerikansk bombing og fraværet av statsmakt har hjulpet ekstremistene. President Asif Ali Zardari forsøker nå å rydde opp med en omfattende offensiv i Waziristan, noen få måneder etter en resultatløs operasjon i Swat-dalen
Militærjuntaen forsøker å bli kvitt den internasjonale bannlysningen gjennom å avholde «demokratiske» valg. Valgene skal finne sted i 2010, men ingenting tyder på at generalene vil la noen andre enn dem selv bestemme hvem som skal styre landet … så lenge Kina er enig.
Slåss USA mot utenomjordiske vesener? Ralph Peters mener det. Denne pensjonerte offiseren og debattanten frykter at afghanerne er villmenn fra en annen planet. Taliban er «fremmede som foretrekker sin primitive væremåte og dens nådeløse gudsdyrkelse.» Krigen mot Taliban er en «frontkollisjon mellom sivilisasjoner fra forskjellige galakser».1
For første gang på over femti år har japanerne gått mot det sittende regimet. Den nye statsministeren Yukio Hatoyama har gått hardt ut mot den avtroppende regjeringens liberale reformer, men vil det være nok til å redde en skakkjørt japansk økonomi?
Den indiske hæren glemmer Gandhi og drømmer om makt. Etter å ha gjennomført en anbudsrunde med verdens seks største flyprodusenter for å kjøpe 126 kampfly til 12 milliarder dollar, begynte India 17. august å teste ut de nye flyene, og 26. juli lanserte landet sin første atomubåtflåte. India har allerede styrket seg kraftig økonomisk, og ruster seg nå militært for å hevde seg som en global stormakt.
Mens de kinesiske lederne utålmodig venter på en ny økonomisk oppsving, trues Kina av utkantene–Tibet i sør, Indre Mongolia i nord og Xinjiang i vest. Eller av en av de 52 andre offisielle minoritetene. I juli eksploderte det i Xinjiang. De tyrkisktalende uigurene her har lenge vært utsatt for en «hanisering» som har marginalisert dem, en rask modernisering som har ekskludert dem og en vekst i turismen som har reduserte kulturen deres til staffasje. Men utviklingen er ikke bare styrt fra sentralregjeringen i Beijing. Le Monde diplomatique har besøkt Kinas «Ville Vest».
