Kontroll over det nordvestlige Donetsk er et ufravikelig krav for både Russland og Ukraina. Ingen av partene virker rede til å betale den politiske prisen et kompromiss bærer med seg. Så lenge denne gordiske knuten ikke blir løst, vil krigen fortsette.
Mens Russland har begynt å bombe ukrainske byer langt fra fronten, fortsetter USA å levere stadig mer avanserte våpen til Ukraina. Men det kan nå virke som USA har begynt å lete etter bremsepedalen.
Den internasjonale domstolen skal vurdere om voldtektene begått av russiske soldater i Ukraina utgjør forbrytelser mot menneskeheten. I mellomtiden finnes det mange hindre for rettferdighet for ofrene.
Under tidligere kriger har den europeiske venstresiden gjort seg hørt både i nasjonalforsamlingene og på gata. Det er ikke tilfellet med Ukraina. Mens krigen blir stadig mer brutal, er venstresiden forunderlig taus.
Russland overvurderte sine militærstyrker og trodde det ville være en enkel sak å fjerne regjeringen i Ukraina. Kreml tok katastrofalt feil. Men også Vesten har feilberegnet sin økonomiske makt, med sanksjoner som nå slår tilbake på Europa.
Russlands okkupasjon av kjernekraftverket Zaporizjzja og forsøk på å ta kontroll over andre kraftverk i Ukraina viser at kontroll over den ukrainske atomsektoren var et sentralt mål for invasjonen i februar.
Parallelløkonomien i Romania utgjør opptil en tredjedel av verdiskapingen i landet. I få andre europeiske land underslås det så mye offentlige midler. Tømmerindustrien gir et innblikk i den systemiske korrupsjonen som preger landet.
De få vestlige journalister som har vært i Donbas, har som regel vært på organiserte presseturer. I slutten av mai fikk vår utsending tillatelse til å reise rundt på egen hånd. Her er hans beretning fra den andre siden av fronten.
Mens utsiktene til en russisk annektering av nye ukrainske områder gjør håpet om våpenhvile stadig fjernere, tilbyr Ukrainas vestlige allierte få alternativer for å få slutt på krigen.
Til tross for Moldovas økonomiske problemer blomstrer den alternative musikkscenen i hovedstaden Chișinãu. Nå frykter mange at krigen i nabolandet Ukraina skal sette en stopper for festen.
Mens havnene er blokkert, forsøker transportørene å frakte korn ut fra Ukraina på landeveiene og elvene. Her møter de en forsømt infrastruktur, som gjør det vanskelig å eksportere kornet før det råtner i siloene.
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
Siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland og Ukraina konstruert motstridende historiske fortellinger. Der den russiske er nyimperialistisk, er den ukrainske nasjonalistisk, men begge har en avvisning av den kommunistiske fortiden til felles.
Krigen i Ukraina har skapt et sjeldent samhold i EU. Kan det bli begynnelsen på en tettere integrasjon? Mens Frankrike ønsker å løsrive EUs forsvars- og utenrikspolitikk fra USA, kvier mange EU-land seg for å forlate den amerikanske paraplyen.
Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.
Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.
Mens FN er paralysert, er mangelen på en internasjonal instans som er i stand til å løse uenigheter og konflikter før de utarter, blitt enda mer påtakelig.
De vestlige landene forsøkte å stanse Russlands militære opptrapping og invasjon av Ukraina med stadige trusler om økonomiske straffetiltak. Selv om sanksjoner sjelden har vist seg å fungere, har det blitt USAs og EUs foretrukne våpen.
Europeerne frykter et mulig russisk angrep mot Ukraina, men har likefullt overlatt forhandlingene med Russland til USA, og igjen latt Europa bli et konfliktområde for de to maktene.
Den sittende presidenten i republikken Transnistria vant ikke overraskende valget i desember. I denne pro-russiske utbrytertregionen er få opptatt av politikk, særlig de unge, som er lei av å bo i en ikke-anerkjent stat.
Siden 2014 har Ukraina avviklet over hundre banker for å bekjempe den utbredte korrupsjonen i landet. Men oppryddingen har snarere ført til en omfordeling av rikdommen innad i landets oligarki, og ruinert mange tusen småsparere.
Aleksandr Lukasjenko har i lang tid framstilt seg som den strenge landsfaderen. Presidentens retorikk og personkult har mistet sin kraft, men veien er fortsatt lang for hviterusserne som har gått lei av regimets valgfusk og paternalisme.
