
Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Seieren til det konservative Nytt Demokrati i det greske valget 17. juni hylles av den europeiske eliten. Statslederne gleder seg over at et utmattet folk vil fortsette å betale prisen for deres gavmildhet mot finanssektoren. De kompromissløse tyske lederne støtter seg til en dypt forankret holdning i det tyske folket, nemlig at grekerne misbruker den europeiske solidariteten. Le Monde diplomatique lodder stemningen i Berlin.
Polen har fått 66 milliarder euro fra EU for å modernisere grenseområdene øst i landet. Men Schengen-muren avskjærer regionen fra naboene i øst og hindrer det polske «økonomiske mirakelet» i å bevege seg østover.
I mars signerte alle EU-landene unntatt Tsjekkia og Storbritannia EUs finanspakt. Traktaten unndrar den økonomiske politikken demokratisk og nasjonal kontroll. Nok en gang forsøker EU å pålegge Europa en mislykket økonomisk politikk via grunnlovsendringer.
Libanesiske Georges Ibrahim Abdallah har sittet i fransk fengsel siden han ble dømt i 1987 under uklare diplomatiske omstendigheter. Innblanding fra amerikanske og israelske myndigheter kompliserer saken ytterligere.
Le Monde diplomatiques utsendte har tilbrakt fem uker i den lille landsbyen Merlieux-et-Fouquerolles i nordfranske Picardie for å følge valgkampen og det den gjør med en landsby.
MARINE LE PEN forsøker å vinne nye velgere i arbeider- og middelklassen, men strever med å snakke til partiets tradisjonelle velgere samtidig. Resultatet er en tvetydig retorikk der innvandringsfiendtlighet kombineres med protest mot økonomisk liberalisme.
Odessa, den store havna ved Svartehavet, er en forunderlig by full av fantasi og humor, skriver historiefortelleren Irena Wiszniewska om sitt forsøk på å vinne innpass i byens og innbyggernes sjel.
1. juli 2013 blir Kroatia EUs 28. medlem. I folkeavstemningen 22. januar fikk ja-sida nær 67 prosent av stemmene. Men lav deltakelse (43 prosent) vitner om lite begeistring. Lenge betraktet de medlemskap som innpass i en rikmannsklubb, nå følger de med forskrekkelse utviklingen i Hellas.
Arbeidet, familien, nasjonen og orden. Disse verdiene håper statsminister Viktor Orbán skal sikre ham støtte fra middelklassen, arbeidere og «de friske».
I 1988 ble byen Casale Monferrato i Piemonte invadert av dødelig
støv fra en asbestfabrikk. I 2004 anmeldte de saken til statsadvokaten i
Torino. Åtte år senere dømmes to av lederne i det multinasjonale selskapet Eternit.
Tyskland framheves i Brussel som en utvei for kriserammede euroland. Men Tyskland er årsaken snarere enn løsningen, for med utelukkende fokus på konkurranse blir lønnspress den eneste måten å øke sin konkurranseevne på. En stille revolusjon er i ferd med å gjennomføres i EU, ifølge EU-kommisjonens leder.
Fagforeningene er uenige om en EU-minstelønn er det beste middelet mot en nedadgående spiral av lønnspress og sosial dumping.
Havnetilgang og en jernbanelinje skaper bitter strid mellom Belgia og Nederland. En flamsk politiker har oppfordret til boikott av nederlandske blåskjell. Konkurransen om varetransporten til og fra Europa har satt den nasjonale suvereniteten på enda en prøve.
For å møte kravene fra EU, IMF og Verdensbanken har greske sykehusbudsjett blitt kuttet med 40 prosent. Inntektene til befolkningen er mer enn halvert samtidig som skattene øker. Stadig nye grupper blir hjemløse. Få tror den nye teknokratregjeringen kan forhindre ferden mot avgrunnen.
Fullstendig fritatt fra demokratiske beslutninger har Den europeiske sentralbankens oppgave vært å sikre en stabil euro. Institusjonen har ført eurosonen mot avgrunnen, uten at det har svekket dens makt. Snarere tvert imot. Le Monde diplomatique har besøkt Eurotower i Frankfurt.
Med et mektig kommunistparti og en sydende kritisk tenkning, var Italia lenge en sentral referanse for den europeiske venstresiden. Etter en årrekke med Berlusconi, interne stridigheter og korrupsjonsskandaler, forsøker den italienske venstresiden å fornye seg.
Kappløpet mot stupet kan avverges, men det vil verken bli behagelig eller enkelt.
David Camerons insistering på å fornekte fattigdommens rolle i opptøyene i august er talende. Uroen i de fattige byområdene skjer på bakgrunn av en regelrett mobbing av arbeiderklassen.
To tiår etter Jugoslavias oppløsning blomstrer nostalgien for fellesstaten i alle de nye landene. Fra Slovenia til Makedonia hylles «kamerat Tito». Hva ligger i disse følelsene: savnet etter en sterk og mektig stat eller idealiserte minner om en sosialisme med et «menneskelig ansikt»?
Terroristen og massemorderen ønsket å sette i gang en borgerkrigsrevolusjon. Til svar fikk han en roserevolusjon. En revolusjons viktigste oppgave er sørge for at den får et varig og institusjonelt avtrykk som sikrer at dens viktigste skatter overlever for ettertiden. Vi har en enorm oppgave foran oss.
Lenge framsto De Grønne i Tyskland som et alternativt parti, med røtter i 1960-tallets protestbevegelse. Sterk oppslutning i de seneste års valg har fått lederne til å forsøke å forene miljøvern, økonomi og politisk hestehandel. I Hamburg har dette gitt overraskende resultater.
«Dette er ikke en krise, det er en svindel!» ropte Madrids indignados 19. juni. Etter at leiren i Puerta del Sol brøt opp fortsetter protestbevegelsen i andre former.
Silvio Berlusconi er svekket, med nederlag i kommunevalget i juni, mistillit fra koalisjonspartnerne i Lega Nord og stadige rettstvister. Blant hans gjerninger som statssjef vil mange huske den særdeles hardhendte håndteringen av demonstrasjonene mot G8-toppmøtet i Genova i 2001.
Han er Ukrainas mest kjente samtidsforfatter, men skriver på russisk. Romanene hans er fulle av depressive pingviner og ville visjoner, men handler likevel alltid om politiske spørsmål. Andrej Kurkov følger Gogol: Når virkeligheten er for absurd, må fiksjonen vise sannheten.