
#Ofre for egen suksess
Selskaper bruker milliarder på markedsføring med influensere, fordi det fungerer. Men konkurransen er knivskarp og algoritmene nådeløse. I den franske influensersfæren tjener bare et lite mindretall mer enn minstelønnen.
Selskaper bruker milliarder på markedsføring med influensere, fordi det fungerer. Men konkurransen er knivskarp og algoritmene nådeløse. I den franske influensersfæren tjener bare et lite mindretall mer enn minstelønnen.
Det er tjue år siden Berlinmuren falt, tjue år siden Deutsche Demokratische Republik (DDR) imploderte. Har det i disse tjue årene pågått en «ettermælets kalde krig» i Berlin? Fylles enkelte historiske hull, for at andre skal legges åpne? Le Monde diplomatique har besøkt restene av DDR.
Den europeiske militær-intellektuelle verden lider under NATOs virkelighetsforståelse. Europa har få instanser som er i stand til å sette dagsorden i refleksjonen rundt verdens konflikter og maktforhold. Dermed overlates den strategiske tenkningen ofte til amerikanske tenketanker.
Danskene tviler. Den berømte «flexicurity» har gradvis endret seg til mer fleksibilitet og mindre sikkerhet. Med den økonomiske krisen har etterkrigstidens likhetskonsensus begynt å slå sprekker. Høyresiden får gjennomslag for stadig mer restriktive tiltak mot innvandrerne. Og middelklassen klamrer seg til skatteletter og murrer mot å «betale» for de fattigste. Vil Danmark gi nådestøtet til den lovpriste nordiske modellen?
Etter at Latvia ble med i EU i 2004 har landet oppdaget forbrukets gleder –på kreditt. Da økonomien brøt sammen i begynnelsen av 2009, ble den lille baltiske staten nødt til å be om et lån fra IMF, som har stilt krav som ikke står tilbake for de verste strukturtilpasningsprogrammene. Ikke bare svekkes det sosiale sikkerhetsnettet, men også grunnleggende skolegang står i fare for mange latviske barn.
Den spanske «mursteinsfeberen» er over. I kjølvannet etterlater den seg spøkelsesbyer, skoger av uvirksomme heisekraner og flere hundre tusen arbeidsledige. Le Monde diplomatique har besøkt et forgjeldet Madrid, der lånetakerne står forsvarsløse overfor grådige banker.
9. mai angrep østerrikske nynazister overlevende fra Mauthausen, som var kommet for å minnes frigjøringen av Østerrikes største konsentrasjonsleir. Hva har gått galt i Østerrike?
«Hvis vi må, så selger vi smykkene til konene våre for å ferdigstille denne motorveien,» har den albanske statsministeren Sali Berisha erklært. De beregnede kostnadene for forbindelsen Tirana-Pristina har allerede overskredet én milliard euro. Gigantprosjektet skal forbedre de økonomiske relasjonene mellom Albania og Kosovo. Men dreier det seg også om å komme et skritt nærmere «Stor-Albania»?
«Dere drømmer om et forent, autonomt og sosialistisk Europa. Men hvis kontinentet avslår beskyttelse fra USA, vil det fatalt falle i hendene på Stalin», sier en av hovedpersonene i Simone de Beauvoirs Mandarinene og minner oss om at den kalde krigen var drivkraften bak det europeiske prosjekt.
Den såkalte finanskrisen rammer forskjellig verden over, alt etter graden av sosiale sikkerhetsnett og statlig kontroll. I månedene som kommer vil Le Monde diplomatique undersøke krisens realitet i en gjennomsnittlig by i Europa, Asia, Afrika, Nord- og Sør-Amerika. Først ut er denne reportasjen fra byen Kherson i et Ukraina som allerede før finanskrisen led under en mislykket privatisering av landets industri.
Valget til nytt Europaparlament 7. juni skjer samtidig som unionens juridiske pilarer vakler under presset fra den økonomiske krisen. Er den institusjonelle og økonomiske krisen en anledning til å radikalt revurdere det europeiske prosjektet?
Legg ikke ansvaret på staten, på næringslivet, på manglende planlegging og framsyn–det er din skyld!
Kulturrådets nulling av en av verdens mest anerkjente aviser reiser spørsmål om hva pressestøtten er til for.
Med sin eksportrettede økonomi er Tyskland hardt rammet av den pågående økonomiske krisen. Samtidig slår en rekke skandaler innover det tyske næringslivet – skatteunndragelser, ekstravagante bonuser, korrupsjon – som har gitt grobunn for en ny og moraliserende Marx.
Europaparlamentet har lenge slitt med et image som en maktesløs instans i det store EU-systemet. Men parlamentets motstand i høst mot en avgjørelse i EF-domstolen som legaliserer sosial dumping, har fått mange til å se på parlamentet som et håp for et «sosialt EU». Et grundigere blikk på striden om parlamentets motstand mot EU-dommernes liberalistiske traktatfortolkning avslører imidlertid snarere sprekker i EU-konstruksjonen enn utsikter til et mer sosialt og demokratisk EU.
For Frantz Fanon fra den franske øya Martinique var ikke de undertrykte og kolonisertes frigjøring «et resultat av en magisk operasjon, en naturlig omveltning eller en vennskapelig overenskomst». Den revolusjonære humanisten Fanon skapte en svart bevissthet uten å sperre den inne i en essensialisme, i en unik og frosset identitet.
1. januar ble Slovakia det 16. landet som har innført EUs ti år gamle fellesvaluta. Euroen er en stabil valuta og kilde til vekst for hele euroområdet, sier tilhengerne. Men bakenfor den politiske viljen lurer økonomiske realiteter som tvinger fram spørsmålet: Har euroen bidratt til den økonomiske krisen mange EU-land befinner seg i?
Er det ikke mer spennende å delta på tegnekurs enn å stå i lange køer for å få signert et album? Tegneseriefestivalene i Frankrike er blitt overkommersialiserte mener alternative tegneserieskapere, og håper fansen vil gjøre opprør mot strømlinjeformingen.
Opptøyene som herjet i en rekke greske byer i desember har i seg kimen til et generasjonsopprør, opprøret til en hel generasjon som er i ferd med å bli klar over at de aldri vil få en bedre levestandard enn foreldrene sine. Og denne situasjonen er ikke særegen for Hellas, men snarere regelen i de vesteuropeiske landene.
Nær to tredjedeler av naturgassen som brukes i EU er importert. Og etterspørselen vokser jevnt. Foruten Norge, som eksporterer mesteparten av sin gass til kontinentet, er EU fullstendig avhengig av gass fra Russland og Algerie. Fram til nå har EU vært besatt av en malplassert tanke om fri konkurranse. Vil dette endre seg etter hvert som energisikkerheten blir enda mer prekær i årene som kommer?
20. november vedtok EUs medlemsland en «helsesjekk» av unionens felles landbrukspolitikk. Medlemslandene ble enige om en «modernisering», men i praksis er avtalen de kom fram til en nedbygging av fellespolitikken for verdens største landbruksmarked. Dette vil ha vidtrekkende konsekvenser for matvaresikkerheten, miljøet og bøndene i Sør.
Det begynte med en protest mot Berlusconis skole- og universitetsreformer, siden har protestene bredt om seg. «Onda anomala» samler nå opp mot 1,5 millioner italienere, og bærer i seg kimen til det første store sosiale opprøret mot systemet som ledet til den aktuelle, globale økonomiske krisen.
Hvem styrer EUs utenrikspolitikk? EUs franske formannskap fikk Russland og Georgia til å gjenoppta dialogen 19. september, og partene skal etter planen møtes på nytt i midten av desember. Diskusjonene er en del av avtalen Frankrikes president Nicolas Sarkozy framforhandlet under krisen i august. Avtalen framstilles som en suksess for EU, men viser i virkeligheten tvetydighetene og begrensningene ved et EU-diplomati som fremdeles er avhengig av stormaktene i unionen.
Det finnes forsatt kolonier igjen i verden. En av disse er den franske oversjøiske besittelsen Ny-Caledonia. Siden 1986 har området stått på FNs liste over områder som skal avkoloniseres, uten at det har påvirket Frankrike nevneverdig. Men i det siste har uavhengighetsspørsmålet blitt et brennhet politisk tema på den klassedelte øyagruppa i Stillehavet.
Mottok franske tjenestemenn returprovisjoner for salget av fregatter til Taiwan? Det franske samfunnet får kanskje aldri vite hva som egentlige skjedde i fregattskandalen, for rettsvesenet har nå henlagt saken. Men mye tyder på at korrupsjonen strekker seg langt inn i maktens korridorer.