Et desperat regime har trappet opp undertrykkingen i Iran. Økende sosiale ulikheter og regimets brutale avvisning av folkets forhåpninger har brakt landet til bristepunktet. Men utenlandsk innblanding truer med å destabilisere hele regionen.
Angrepet på Iran viste Israels militære overmakt. Men å krenke Irans suverenitet med mulla-regimet som påskudd hjelper på ingen måte det iranske folkets frihetsønsker.
I snart tretti år har Netanyahu forsøkt å få USA til å gå til krig mot Iran. Han fikk endelig ønsket sitt oppfylt av en president som gikk til valg mot «endeløse kriger».
Mens Israels krig mot Gaza fortsetter og den humanitære situasjonen blir stadig verre, har en skjebnesvanger konflikt mellom Israel og Iran blitt midlertidig avverget. Men krigshissingen vil trolig blusse opp igjen mellom erkefiendene.
I Los Angeles finnes det et stort iransk eksilsamfunn. Selv om mange iranere har lykkes i USA, drømmer de fortsatt om å vende tilbake til et Iran uten prestestyre. Men de er splittet i synet på landets fortid og framtid.
Protestene i Iran øker stadig i omfang, i likhet med brutaliteten regimet møter dem med. Men landets politiske og religiøse ledelse står ikke nødvendigvis samlet bak ayatollah Khamenei.
Det som startet som en protest mot moralpolitiets makt og hijab-påbudet fra 1983, har blitt til et opprør mot hele det iranske regimet.
De iranske kvinnenes kamp for likestilling har dype røtter i landets turbulente historie.
I flere tiår har USA og Iran i praksis samarbeidet i Irak. Lite tyder på at eskaleringen de siste månedene vil endre på det, med mindre irakerne selv får bestemme og kaster ut begge.
Spenningen har steget dramatisk mellom USA og Iran etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen, med amerikanske medier som velvillige krigshissere i et velkjent mønster.
I valgkampen gikk Donald Trump imot regimeendringspolitikken, det vil si amerikanske angrepskriger. Men enhver fred som avhenger av Trump og hans evne til å tøyle sine glefsende rådgivere, er en ytterst skjør fred.
USA synes fast bestemt på å starte en ny krig i Midtøsten, denne gang mot Iran. Vil den iranske hæren og ikke minst revolusjonsgarden klare å stå imot et amerikansk angrep?
8. mai 2018 trakk Donald Trump USA fra atomavtalen med Iran. Som eiendomsmogul har Trump tjent seg rik på å reforhandle avtaler og true med søksmål. Men nå er det fred i Midtøsten som står på spill.
12. mai skal Trump annonsere om USA vil videreføre atomavtalen med Iran. Hvis USA trekker seg, kan Irans allianse med Russland bli enda tettere, på tross av en turbulent historie.
Realpolitikk har gradvis marginalisert religionen i Den islamske republikken. Iran er blitt et av de mest sekulære landene i Midtøsten, og iranerne vil nå åpne opp landet mot verden.
Hvordan vil Iran åpne seg for verden? Sanksjonen mot Iran skal gradvis lettes. 36 år etter den islamske revolusjonen spiller kvinnene en viktig rolle. 60 prosent av studentene er kvinner. Men kampen har bare så vidt begynt.
Vil Iran endre seg etter sanksjonene? Oppheving av sanksjonene kan vekke liv i en dyster økonomi. Men en eventuell politisk åpning avhenger av to valg til neste år.
En avtale om det iranske atomprogrammet kan tine opp forholdet mellom USA og Iran. Men begge har vansker med å legge bak seg fortidens svik og ydmykelser.
Atomavtalen som ble underskrevet i november er et stort skritt mot forsoning mellom Washington og Teheran. Det iranske lederskapet virker fast bestemt på å innlede en konstruktiv dialog med USA.
Helt siden revolusjonen i 1979 har Iran støttet Syria, på tross av store religiøse og politiske forskjeller. Med en stadig mer brutal borgerkrig og en ny president i Teheran løper tiden ut for alliansen. Ledende skikkelser i Iran snakker nå åpent om et Syria uten Bashar al-Assad.
EU og USAs økonomiske sanksjoner mot Iran har nå trådd i kraft for fullt. Befolkningen merker det i hverdagen. Le Monde diplomatiques persiske redaktør har besøkt sin barndoms ferieby Gorgan nord i Iran.
Enkelte parter mener de kan verne seg mot de kortsiktige virkningene. Men på lengre sikt vil de politiske, økonomiske og strategiske kostnadene bli store for hele verden.
