 
                            Bøndene som holder stand på Vestbredden
Med ekstreme lover og daglig vold gjennomfører Israel en snikannektering på Vestbredden. Men noen bønder holder stand mot bosetterne og okkupasjonsmakten.
 
                            Med ekstreme lover og daglig vold gjennomfører Israel en snikannektering på Vestbredden. Men noen bønder holder stand mot bosetterne og okkupasjonsmakten.
 
                            Det er tjue år siden Israel gikk til sengs med fienden, men det ønskede resultat – fred mellom Israel og Palestina – synes mer uoppnåelig enn noen gang. Er visjonen om en tostatsløsning død?
 
                            Borgerkrigen i Syrien har fordrevet halvdelen af palæstinenserne i landet på flugt. For dem er der kun en vej ud af Syrien, og den fører til Libanons gamle flygtningelejre. Her lander de traumatiserede flygtninge i en situation af indgroet diskrimination og elendighed.
 
                            I 1991 var Hanan Ashrawi med på å etablere Oslo-prosessen, men trakk seg ut fordi maktbalansen mellom partene var for skjev. Oslo-avtalene endte i fiasko, men Norge kan fortsatt spille en rolle, sier hun når vi møter henne i PLOs hovedkvarter.
 
                            Konflikten med palestinerne er blitt lukrativ for Israels våpenindustri som omsetter for sju milliarder dollar i året. I motsatt ende finner vi tredje generasjon palestinske flyktninger som ikke ser noen lyspunkter på horisonten.
 
                            Dror Moreh har intervjuet tidligere ledere av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet. Resultatet er en foruroligende dokumentar om det moralske uføret det israelske demokratiet er havnet i.
 
                            Fra bombing av Gaza til suksess i FN. Våpenhvilen i Gaza styrket Hamas regionalt og lokalt. Samtidig har Mahmoud Abbas klart å få Palestinas FN-søknad stemt gjennom i FNs generalforsamling. Men Abbas møter fortsatt motstand, ikke bare fra Israel, USA og flere europeiske land. Også palestinerne er skeptiske til hans lederskap.
 
                            Det er tretti år siden massakrene i Sabra og Shatila, og konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn noensinne. Men engasjementet øker, også i Norge.
 
                            Etter en lang sultestreik har de palestinske politiske fangene i Israel fått en avtale om slutt på isolat, begrensning av fengsling uten dom og utvidet rett til besøk. Men det israelske fengselssystemet er fortsatt et sentralt middel for kontroll av de okkuperte områdene.
 
                            Eskaleringen i Gaza i mars viser problemene med status quo, og hvor feilslått den israelske strategien er.
 
                            Eyal Sivan lager heller filmer om overgriperen enn offeret. Med sin siste film Common State tar han til orde for énstatsløsning i Israel. Truls Lie møtte Sivan i Tessaloniki.
 
                            I 1948 nølte USA med å anerkjenne Israel. I 2011 nøler Obama ikke med å blokkere et palestinsk medlemskap i FN. USAs veto tar nok en gang sikte på å utsette beslutningen og satse på bilaterale forhandlinger. Israels forakt for folkeretten levner disse få sjanser til suksess.
 
                            En enestående historisk vending. I 1948 var Washington bekymret for en israelsk selvstendighetserklæring, for at den skulle føre til antivestlige reaksjoner i de oljerike araberlandene og skade amerikanske interesser.
 
                            Vitnemål fra 750 israelske soldater viser realiteten i den israelske militære kontrollen over hjem og åkre, gater og veier, eiendommer og tid, livet og døden til hver eneste palestiner på Vestbredden og Gaza.
 
                            Komiteen som organiserte demonstrasjonene 15. mai oppfordret alle palestinere, i utlandet og i de okkuperte territoriene, til å gå mot Israel. De ba dem avstå fra all vold, og bare bevæpne seg med palestinske flagg. Mobiliseringen er et svar på de mislykkede fredsforhandlingene og blindsporet Hamas og Fatah har havnet i.
 
                            Forhandlingene mellom palestinerne og israelerne som ble innledet 2. september, utfordres ikke bare av bosettingspolitikken, men også av radikalt forskjellige syn på de to delene av Jerusalem, på flyktningene, grensene og vannressursene. Blindsporet forener nå ortodokse jøder, amerikanske eksperter og palestinske intellektuelle i en løsning med én stat fra Middelhavet til Jordan.
 
                            Helt siden andre verdenskrig har «stormuftien av Jerusalem» blitt brukt for å lage en fiktiv kobling mellom araberne og Holocaust. Men propagandaen har, i kombinasjon med undertrykkelsen av palestinerne, også ledet til økende holocaustfornektelse.
 
                            Israelerne har nok en gang lykkes med å splitte palestinerne, denne gangen gjennom klasseskiller.
 
                            FN-kommisjonen som har fått i oppdrag å gjøre rede for krigsforbrytelser under Israels angrep på Gaza i årsskiftet 2008–2009, vil offentliggjøre sin rapport i september. Men det er tvilsomt om rapporten vil få rettslige følger for Israel, derfor oppfordrer stadig flere til boikott, sanksjoner og desinvestering for å tvinge Tel Aviv til å respektere folkeretten.
 
                            Når fredselskende israelske liberalere presenterer konflikten med palestinerne i nøytrale «symmetriske» termer, når de sier at det finnes ekstremister på begge sider som ikke ønsker fred, bør man stille et enkelt spørsmål: Hva skjer i Midtøsten når ingenting skjer på det politisk-militære nivået?
 
                            Kan de øyene Palestina i dag i praksis består av danne grunnlag for en selvstendig stat?
 
                            I Palestina-konflikten reduserer israelske medier seg selv til ukritiske talspersoner for hæren. Et hederlig unntak finnes: avisen Haaretz.
 
                            En fortelling om krigens uutholdelige letthet i en lukket medieverden på utsiden av Gazastripen.
 
                            Israel har lært av tidligere feil. Allerede forut for angrepet på Gazastripen hadde hæren sørget for at ingen journalister kom inn til Gaza. I tillegg utarbeidet de israelske myndighetene en mediestrategi basert på et knippe argumenter, som israelske myndigheter og deres støttespillere ustanselig har hamret inn i vestlige massemedier. La oss se nærmere på argumentene.
 
                            Forhandlingene mellom israelerne og palestinerne har strandet. Israelerne har trappet opp blokaden av Gaza. Israelernes undertrykkelse, det langvarige reiseforbudet og striden mellom Fatah og Hamas har splittet palestinerne som bor på Gaza og de som bor på Vestbredden. Le Monde diplomatique har besøkt et «fordoblet» Palestina.