
Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
Det lukkede og sterkt forurensede Svartehavet oppfattes ofte som et geopolitisk utkantstrøk, men det står i virkeligheten i sentrum for en strategisk redefinering av styrkeforholdet mellom EU, Russland, Tyrkia, Kaukasus, Sentral-Asia og Midtøsten.
Det nylig avsluttede fotballmesterskapet i Sør-Afrika ga en flom av avisartikler som hyllet det afrikanske kontinentet som et eldorado for vestlige bedrifter. Men økende sosiale forskjeller sår tvil om hvorvidt den gryende middelklassen vil bli en demokratisk faktor.
«Aristokratiet i Amerika befinner seg i advokatskranken og på dommersetet.»1 Alexis de Tocquevilles observasjon i Om demokratiet i USA (1835) er fortsatt treffende. I USA er det en overflod av advokater i de høyeste maktsfærene.
Med stigende råvarepriser satser de latinamerikanske landene på å utnytte de underjordiske naturressursene for å bedre levestandarden til befolkningene, eller multinasjonale selskaper, slik som i Colombia, der de utilsiktede ofrene for hærens aksjoner mot FARC-geriljaen påfallende ofte bor over antatt store mineralrikdommer. Alt tyder på at den nyvalgte presidenten Juan Manuel Santos vil fortsette denne politikken.
Sudans president Omar al-Bashir er den første sittende statslederen Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på. Selv om valgfusket var åpenlyst da han ble gjenvalgt 26. april, kan det virke som om Bashir nyter en viss popularitet i hjemlandet og i Afrika. Og FN-anklager Moreno-Ocampo legger knapt skjul på at arrestordren er politisk motivert.
I mars 2010 okkuperte «rødskjortene» finans- og shoppingbydelen Ratchaprasong i Bangkok. En massiv konfrontasjon mellom demonstrantene og den thailandske makten i mai førte til at 88 personer måtte bøte med livet. Rødskjortene har imidlertid ikke gitt opp kampen mot monarkiet, forteller vår utsendte reporter.
Finanssektoren må underlegges en hestekur, bonuser må kuttes og dens rolle i Europa må reduseres. EU trenger en sterk sentralbank og et integrert skattesystem. Kort fortalt, for å redde Europa må man gjøre alt det som ikke engang vurderes i dag.
Folkeretten har vunnet mer anerkjennelse etter at Pinochet ble arrestert for tolv år siden, sier Charlotte Dennett som i boka The People vs Bush går inn for å straffeforfølge Bush og hans nærmeste (se vår omtale).
De rike elitene i Sør-Amerika mener deres identitet trues av omfordelingspolitikken til de nye venstreregjeringene. Med amerikansk hjelp har et virvar av lokale «separatistgrupper» og andre grupper blitt mobilisert i kampen for «sosial atskillelse». I Bolivia endte denne kampen med et attentatforsøk mot Evo Morales.
Elleve år etter at fellesvalutaen ble født har Den europeiske sentralbanken forlatt alle sine prinsipper med et mål for øye: å redde euroen. Men hvem tjener egentlig på det og hvorfor?
Kabler legges overalt, operatører kjøpes opp, lisenser anskaffes. Mens markedet i Vesten er mettet og svekkes av økonomiske nedgangstider, håper telekomsektoren at Afrika skal bli redningen.
Japan ønsker internasjonal anerkjennelse for sin rolle i en usikker region. Men regjeringen sliter med å gi slipp på USA, som landet har underkastet seg siden andre verdenskrig. Et problem som kan komme til å koste dyrt i senatorvalgene i juni.
De siste tiårene har Det muslimske brorskapet vært islamismens talerør, i den arabiske verden så vel som Europa. Brorskapet møter nå sterk konkurranse fra salafi-bevegelsen og deres budskap om å vende tilbake til kildene. Men denne «tilbakevendingen til Koranen» gir ingen beskyttelse mot den arabiske verdens splittelser og ambisjoner.
Unió Mallorquina er et lite parti, men det har visst å sko seg på sin vippeposisjon, inntil flere partiledere havnet bak lås og slå.
I middelalderen ble gatene i Paris kalt opp etter spesielle kjennetegn eller yrker som ble utført der. Dette endret seg etter den revolusjonen i 1789. Og siden har gatenavnene blitt avslørende for bystyrenes politiske så vel som litterære preferanser.
I USA er det vokst frem en folkebevegelse med aktivister og advokater som ønsker å stille tidligere president George W. Bush for retten for alvorlige lovbrudd. En nylig utgitt bok viser at president Barack Obama aktivt har lagt hindringer i veien for dem.
For atten år siden lanserte italienske dommere en offensiv uten sidestykke mot korrupsjon i den politiske klassen. Seirene ble kortvarige.
Folket stemmer med et par års mellomrom, næringslivet lobbyerer hver dag, i alle fall i Brussel, der man ikke ser noen grunn til å begrense lobbyistenes innflytelse.
I dagens nedgangstider krever det amerikanske arbeidsmarkedet mer utdannelse, samtidig skrur de private universitetene og høyskolene opp skolepengene og ekskluderer stadig flere amerikanere fra høyere utdanning. Dette har gitt de toårige lokalhøyskolene, de såkalte community colleges, et enormt oppsving.
13. mai 2010 inngikk de konservative og liberaldemokratene en «historisk» allianse. Toryene framhever en ideologisk fornyelse som sterkt medvirkende til valgseieren. En modernisert retorikk i sosiale spørsmål har fjernet dem fra arven etter Thatcher, men de har på ingen måten vendt den ryggen.
I disse dager feirer Senegal femti år som selvstendig stat. Men i skyggen lurer både interne trusler mot demokratiet fra president Wade og ekstern innblanding fra den tidligere kolonimakten Frankrike og de internasjonale finansinstitusjonene.
Etter opportunt å ha støttet president Fernando Lugo i presidentvalget, har enkelte partier vendt ham ryggen og arbeider nå åpenlyst for å skape uro i det fattige landet, som ennå ikke har tatt et oppgjør med det brutale høyreekstreme diktaturet som hersket inntil nylig.
Politisk bruk av kulturell identitet er et tveegget sverd, uansett om det er diskriminerte grupper, fordrevne folkeslag eller undertrykte befolkningsgrupper som gjør det. I krisetider kan det skape en samhørighet, men medaljen har også en bakside.
De tar tak i okkupasjonen av Palestina, de belyser den dunkle israelske virkeligheten, og de opplever stor suksess i inn- og utland. Israelsk filmkunst har de siste årene utviklet seg enormt i sin nådeløse kritikk av det israelske samfunnet.