
Macron velger side i Sahara
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Den franske presidentens anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara er ikke godt nytt for stabiliteten i Nord-Afrika
Etter valget i juni har de franske partiene slitt med å bli enige om en ny regjering. Kaoset gjenspeiler en endring av de politiske blokkene i det franske samfunnet.
I en tid der den globale maktbalansen er i ferd med å endres, ønsker franske diplomater at Frankrike skal finne tilbake til den selvstendige utenrikspolitikken landet en gang hadde, med en viss avstand til NATO og den vestlige linjen. Kan det bli en realitet?
President Emmanuel Macron har tvunget igjennom sin ekstremt upopulære pensjonsreform. Det vil føre til oppsving for ytre høyre og svekke tiltroen til politikken.
Emmanuel Macrons pensjonsreform møter motstand i både folket og pressen, men det synes ikke å plage den franske presidenten.
Med sin sedvanlige kynisme brukte Macron motstanden mot Le Pen til å bli valgt og gjenvalgt med støtte fra venstresiden. Hvor lenge vil en slik strategi vare?
Det franske parlamentsvalget 12. og 19. juni vil bli bestemmende for hvor sterkt mandat Frankrikes gjenvalgte president Emmanuel Macron vil få til å gjennomføre sin politikk. For det franske valgsystemet er på felgen, mens den sosiale misnøyen øker.
Emmanuel Macrons utfordrere til høyre og til venstre er så splittet at alt tyder på at han vil bli gjenvalgt i presidentvalget. Krigen i Ukraina har også fjernet fokuset fra de heller begredelige resultatene av hans presidentgjerning.
På begynnelsen av 1980-tallet ble det hevdet at «de store fortellingene» som ga historien en mening og retning, var en illusjon. Mens én stor fortelling aldri har forsvunnet, er andre
på vei tilbake i overraskende former.
Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz må løse en rekke motsetninger forgjengeren klokelig unngikk, som Frankrike og Tysklands ulike syn på EU, Europas sikkerhet og forholdet til Kina og Russland.
Det sentrale i den diplomatiske krisen mellom Frankrike og USA, er ikke at den franske regjeringen er forbannet over å ha blitt frastjålet en lukrativ ubåtkontrakt, men hvordan EU reagerer på militæralliansen USA har dannet med Storbritannia og Australia mot Kina.
10. juni kunngjorde Frankrikes president Emmanuel Macron at landet avslutter militæroperasjonen Barkhane. Vil den kommende uttrekningen bety slutten for Frankrikes intervensjonsiver i sine tidligere kolonier?
Å forby millioner av franskmenn å ta toget, bestille en matbit på en uteservering, eller å se en film på kino uten å måtte bevise at de ikke er smittet bringer Frankrike inn i en annen verden.
Resultatet i regionalvalget i Frankrike vitner ikke mye om at landet er truet av en fascistisk bølge som tvinger velgerne til å velge mellom det dårlige og det verste.
I 2017 ble Emmanuel Macron framstilt som det liberale sentrums redning. Fire år senere er det ikke mye liberalitet igjen i presidentgjerningen hans.
Mye tyder på at koronakrisen, som finanskrisen i 2008, vil tjene de rike og mektige, mens regningen sendes til staten, med mindre vi krever en annen kurs. Med en gang.
Flere hundre millioner europeiske velgere har blitt ført bak lyset av en svart/hvitt-fortelling om at politikken i EU dreier seg om en politisk kamp mellom liberalere og populister.
EU er et liberalt imperium i ferd med å kollapse, hvor Tyskland sliter med å fylle sin rolle som imperiets hegemoniske sentrum, mener Wolfgang Streeck.
Mange hevder høyre-venstreskillet er erstattet av liberale mot populister, av Macron mot Trump. Men bakenfor de ofte påklistrede forskjellene er de begge et resultat av ledelsestenkningens erobring av politikken.
For å forhindre en potensiell venstrebølge forsøker liberale nå å bygge en «mur av verdier» for å gjøre venstresiden suspekt. Tilfeldigvis har løgnaktige beskyldninger om en antisemittisk venstreside dukket opp samtidig i Frankrike, Storbritannia og USA.
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
Den sosiale avstanden mellom Macrons regjering og franskmenn flest er en sentral bakgrunn for opprøret i Frankrike. Regjeringen inneholder påfallende mange millionærer med bakgrunn som lobbyister og næringslivsledere.
President Emmanuel Macron var mannen som skulle forsvare demokrati, redelighet og toleranse. Politikken han har ført etter at han kom til makten har vært alt annet enn moderat. Etter «de gule vestenes» opprør mot denne politikken, har Macron tatt et skritt i autoritær retning
President Emmanuel Macron har svart på protestene fra «de gule vestene» med å love en «stor nasjonal debatt», som om sosiale konflikter bare dreier seg om kommunikasjonsproblemer mellom makten og opposisjonen.