
Hvor like er Trump og Putin?
Etter at Trump ble president igjen, sitter beslektede konservative strømninger med makten i både Washington og Moskva. Men hvor nært står Putin og Trump hverandre ideologisk og politisk?
Etter at Trump ble president igjen, sitter beslektede konservative strømninger med makten i både Washington og Moskva. Men hvor nært står Putin og Trump hverandre ideologisk og politisk?
Ukrainas offensiv i august var det første angrepet på russisk landjord siden 1941. Angrepet har ikke fått Kreml til å endre strategi. Men valgets time nærmer seg for Putin.
Mens EU-lederne mener de økonomiske sanksjonene gjør Russland stadig mer avhengig av Kina, synes det å være lite frykt i Kreml for å bli underkastet naboen i øst.
Wagner-gruppens kortvarige opprør i juni kom som en overraskelse. Vanligvis adlyder leiesoldater oppdragsgiverens ordre. Det vet Afrika alt om, etter en lang historie med vestlige leiesoldater og russiske militærselskaper.
Hvilken betydning vil arrestordren mot Putin få for Den internasjonale straffedomstolen? Fire mulige scenarioer for internasjonal strafferett.
Juliette Faure om Russlands hauker
Putins krig har kommet ubeleilig for Xi Jinping, bare noen måneder før kommunistpartiets partikongress etter all sannsynlighet vil gi ham en tredje periode som landets leder. Han virker lite interessert i å ofre sine store geopolitiske prosjekter for Putin.
Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.
De vestlige landene forsøkte å stanse Russlands militære opptrapping og invasjon av Ukraina med stadige trusler om økonomiske straffetiltak. Selv om sanksjoner sjelden har vist seg å fungere, har det blitt USAs og EUs foretrukne våpen.
Etter først å ha blitt utsatt for forgiftning, er Aleksej Navalnyj nå dømt til fengsel. Mens vestlige regjeringer krever at han må løslates og truer med nye sanksjoner, er det lite som tyder på at Kreml vil gi etter for internasjonalt press.
Både Russland og Tyrkia ser borgerkrigen i Libya som et springbrett for å sikre seg mer innflytelse i Middelhavet og Afrika. Selv om de støtter hver sin side i borgerkrigen, er de to landene mer eller mindre allierte.
På begynnelsen av 2000-tallet brukte Vladimir Putin kampen mot korrupsjon til å ta tilbake makten oligarkene hadde fått under Jeltsin. Femten år senere er underslag og utpressing fortsatt en integrert del av russisk kapitalisme.
Etter snart tjue år og flere titalls tusen døde kan en politisk og diplomatisk løsning endelig skimtes, etter at Trump plutselig lovet å trekke ut de amerikanske styrkene. Men Russland har også en finger med i spillet.
Valget 6. november kan markere en ny etappe i polariseringen av amerikansk politikk. Denne gang kan resultatet forsegle Trumps skjebne.
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Kina og Russland har lagt bak seg gamle krangler og grensestrider, men Kreml både frykter og trenger Kinas nye økonomiske muskler.
Macron virker besatt på å mane bort alle «falske nyheter» med en lov som er like unødvendig som den er farlig.
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
Demokratene er besatt av ideen om at de tapte valget i 2016 fordi Russland hjalp Trump. Slik har de blitt nærmest identiske med de nykonservative haukene de tidligere lo av.
Russiske sikkerhetstjenester har utvilsomt likvidert mange opposisjonelle i utlandet, men andre stater har opp igjennom tydd til vel så avskyelige gjerninger uten at det har vekket like mye diplomatisk oppstyr.
Putin håper den symbolske avstandstakningen til Tsjetsjenia kan forsterke nervøsiteten i visse deler av statsapparatet.
De fleste kosakkene har ingen problemer med den vanligvis smertefrie synergien mellom kirken og staten, men et mindretall mener at de ikke har lært av fortiden.