Papegøyenes troverdighet

Hvem som helst kan skrive hva som helst. Særlig om USA. På mindre enn seks måneder har USA gått fra å være en fugl føniks (økonomisk bedring, energi-uavhengighet, dominerende dataselskaper, ny vekst i bilindustrien) til være et imperium i fritt fall, svekket av presidentens viljeløse atferd.

En sky av logikk

Et av de mest solide argumentene mot Guds eksistens, finnes i Haikerens guide til galaksen. Tesen er at hvis mennesket avkrevde svar fra Gud om hans eksistens, så ville han nekte å svare, «for bevis benekter tro, og uten tro er jeg ingenting.» Mennesket kontrer imidlertid med å påpeke et eksempel på noe som aldri kunne ha oppstått ved en tilfeldighet. Den beviser at Gud eksisterer, hvilket igjen skulle bevise, ifølge Guds egen argumentasjon, at han ikke eksisterer. «Huff da, sier Gud, ’det hadde jeg ikke tenkt på’, og så forsvinner han i en sky av logikk.

Flere valg

Med kort tid igjen til Stortingsvalget og en valgkamp uten de store overraskelsene, er tiden inne for å konstatere den norske anomalien og den norske normaliteten.

Tilbake til gatene

Det muslimske brorskapet sverget på at de ikke ville søke presidentmakt. Da de brøt dette første løftet, lovet de «brød, frihet og sosial rettferdighet». Under deres styre har utryggheten økt, i likhet med nøden.

Demokratiets kiste

Edward Snowdens avsløringer om de amerikanske etterretningstjenestenes innsamling og lagring av brukerdata og e-poster både i og utenfor landegrensene, har ledet til flere hendelser som avslører både en utsøkt dobbeltmoral og en generell antidemokratisk tendens i Europa og USA.

Tilbake til føydaltiden

Er den økonomiske politikken EU-landene er blitt pålagt for å redde euroen fortsatt forenlig med demokratiske prosesser? Den greske allmennkringkastingen ble opprettet etter militærdiktaturets fall. I juni besluttet regjeringen i Athen, som utfører EUs pålegg, å stenge statskanalen uten godkjennelse fra parlamentet.

Demokratisk kultur

Revolusjoner innfrir sjelden alle forhåpningene de vekker. I disse dager inntar flere hundre tusen egyptere igjen Tahrir-plassen i Kairo med krav om at president Mohammed Morsi og Det muslimske brorskapet gir slipp på makten de vant etter revolusjonen som felte Hosni Mubaraks langvarige autoritære regime. Egypterne har åpenbart ikke gitt slipp på forhåpningene som ble skapt våren 2011.

Språklig mangfold

Felles marked, felles valuta, og felles språk? Eurosedlene, med sine historiske portaler, bueganger og broer, symboliserer allerede hvordan handelen flyter fritt mellom forretningsmenn uten forankring og uten historie. Skal også studentene nå forlate hjemlandene uten ordbok? Med turistengelsk som det eneste språklige passet de trenger, særlig på de franske universitetene?

Alderens pris

Hvis Europa kommer seg ut av dagens mer eller mindre permanent krisetilstand er det nærmest unison enighet om at dagens europeiske modell er truet av en gryende svøpe: en aldrende befolkning.

Lærdommen fra Nikosia

Alt var blitt umulig. Å øke skattene ville ta motet fra «gründerne». Å beskytte landet sitt mot dumping fra lavkostland ville vært et brudd mot frihandelsavtalene. Å innføre en (minimal) skatt på finanstransaksjoner ville forutsette at de fleste land sluttet opp om det. Å senke momsen ville kreve godkjennelse fra Brussel.

Den usynlige hånden

I Athenernes statsforfatning forteller Aristoteles om hvordan athenerne, før demokratiet ble innført, opplevde en «lang periode med politisk strid mellom overklassen og folket». «Ikke bare var styret fullstendig oligarkisk, men de fattige, med kvinner og barn, var slaver under de rike,» skriver Aristoteles. «All jord var i hendene på noen få, og hvis leien ikke ble avlevert, risikerte både jordarbeiderne selv og deres barn å bli bortført. Alle som fikk lån, måtte stille sin egen person som sikkerhet. Det massene opplevde som det tyngste og bitreste var den slavetilstand som det politiske systemet holdt dem i.»

Krig til ingen nytte

Den 20. mars 2003 invaderte USA Irak og styrtet Saddam Husseins brutale regime. 15. desember 2011 erklærte USAs forsvarsminister Leon Panetta krigen for over og de siste amerikanske soldatene forlot landet tre dager senere. Hva skjedde i mellomtiden? Det de mange millionene som protesterte verden over i opptakten til invasjonen visste ville skje.

Islamister med ryggen mot veggen

Så å si alle i Tunisia mener at resultatene av revolusjonen er truet. Men av hvem? Av en «sekulær» opposisjon som nekter å innse at de konservative islamistene i Ennadha vant en overlegen seier i valget til grunnlovgivende nasjonalforsamling i oktober 2011? Av Ennadha-islamistene som ønsker å bruke valgseieren til å infiltrere staten innenfra samtidig som de spiller på frykten de salafistiske militsene skaper? Eller simpelthen av et politisk sirkus som minner om den fjerde franske republikken med sine parlamentariske blokkdannelser som sprakk så snart en representant ikke ble minister, med teatralske opptrinn som var glemt dagen etter, og de utallige smågruppene som stadig skiftet standpunkt? I mellomtiden faller gruveproduksjonen, turismen vakler, utryggheten brer om seg og hundrevis av unge tunisiere har dratt for å slåss sammen med jihadister i Syria, Algerie og Mali.

Det dårlige valget

Det er først når det er for seint, når vi har vendt ryggen til de beste alternativene, at vi må velge mellom vondt og verre. Allerede ni dager etter 11. september-angrepene kom George W. Bush med trusselen: «Enten er dere med oss eller så er dere med terroristene.» To kriger fulgte, først i Afghanistan og så i Irak. I Mali haster det nok en gang med å velge mellom to like motbydelige alternativer.

Revolusjon i motsatt retning

Krisen i Hellas vil ingen ende ta. Landet synker stadig dypere ned i sosial nød og det er få om noen utsikter til bedring. Sparetiltakene IMF og EU har krevd i bytte mot redningspakker, har gjort lite for å stoppe ferden mot stupet (se side 11–12). Lønningene kuttes stadig, snittlønningene sank med 30 prosent i 2010 og 2011, og fortsetter å synke. Offentlige eiendeler stykkes opp og selges til høystbydende.

Nødvendig apokalypse

Politiske og økonomiske eliter veksler mellom å male dystre framtidsutsikter og spå kommende vekst inn i himmelen. Lite tyder på at framtiden er lys, likevel er optimismen stor, skal vi tro «markedet».

Alt er enkelt i Gaza

Ingen land i verden ville akseptert at raketter sendt opp utenfor landets grenser regner ned over dets borgere.» Da Obama kom med denne selvfølgeligheten siktet han ikke til palestinerne i Gaza, som er hjelpeløse mål for israelske bomber og missiler, ofte skutt fra amerikanskproduserte F16-fly eller Apache-helikoptere.

Miljøgjeld

Kyoto-avtalen løper ut ved årsskiftet. Representanter fra 200 land møtes i skrivende stund på klimatoppmøtet i Doha og forsøker å finne fram til en ny avtale, eller i det minste forlenge Kyoto-avtalen. Kyoto var i sin tid symbolsk viktig, som den første multilaterale bindende avtale om reduksjon av klimagassutslipp. Men regnskapet ved avtalens utløp viser at lite annet enn symbolikk har kommet ut av den.

Mistillit til staten

Hva skal man si når folk er overbevist om at de folkevalgte har fjernet seg for mye fra folket, blitt for korrupte og har for mange bånd til oligarkiets interesser til å tjene fellesskapet?

Den tapte generasjon

Ungdomsledigheten i Europa begynner å skape en situasjon som ligner på den som la grunnlaget for den arabiske våren i Nord-Afrika, uttalte OECD-analytiker Stefano Scarpetto nylig til The Guardian. «Parallellen til Nord-Afrika er talende fordi det der i enkelte tilfeller fantes en betydelig økonomisk vekst, med stor investering i utdanning. Dermed var generasjonen av unge folk under utdannelse langt bedre utdannet enn den forrige generasjonen, likevel ventet det ingen jobber på dem. De eneste jobbene var lavlønte servicejobber.»1«Europe’s lost generation costs €153bn a year, study finds», The Guardian, London, 22. oktober 2012, www.guardian.co.uk. Situasjonen i EU er utvilsomt svært foruroligende.

Plutokrati

USA går inn i siste fase av presidentvalgkampen. Om de store visjonene og håpet Obama spilte på i 2008 er borte, er pengene desto mer til stede. Svimlende 2,5 milliarder dollar har så langt gått inn i en valgkamp om et embete som blir stadig mer underlagt et riksmannsvelde.

«Vi har ikke lenger tid …»

De som klager over manglende oppmerksomhet for sine hjertesaker og virke, blir ofte møtt med samme forklaring: «Vi har ikke lenger tid.» Vi har ikke lenger tid til å lese en lang bok, rusle i gata, besøke et museum eller se en film som varer lengre enn 90 minutter.

Pest eller kolera

Koldbrannen i den amerikanske finanssektoren utløste en global økonomisk krise som vi alle kjenner resultatene av: arbeidsledighet, flere millioner bankerotte boligeiere, kutt i sosiale sikkerhetsnett. Likevel kan vi ikke fem år senere, som et enestående paradoks, utelukke at Mitt Romney kan komme til å flytte inn i Det hvite hus – en mann med en enorm formue skapt ved finansspekulasjon, utflytting av arbeidsplasser og skatteparadiset Cayman Islands.

1 3 4 5 6 7 13