Leder– side 5

Mistillit til staten

Av /

Hva skal man si når folk er overbevist om at de folkevalgte har fjernet seg for mye fra folket, blitt for korrupte og har for mange bånd til oligarkiets interesser til å tjene fellesskapet?

Den tapte generasjon

Av /

Ungdomsledigheten i Europa begynner å skape en situasjon som ligner på den som la grunnlaget for den arabiske våren i Nord-Afrika, uttalte OECD-analytiker Stefano Scarpetto nylig til The Guardian. «Parallellen til Nord-Afrika er talende fordi det der i enkelte tilfeller fantes en betydelig økonomisk vekst, med stor investering i utdanning.…

Plutokrati

Av /

USA går inn i siste fase av presidentvalgkampen. Om de store visjonene og håpet Obama spilte på i 2008 er borte, er pengene desto mer til stede. Svimlende 2,5 milliarder dollar har så langt gått inn i en valgkamp om et embete som blir stadig mer underlagt et riksmannsvelde.

«Vi har ikke lenger tid …»

Av /

De som klager over manglende oppmerksomhet for sine hjertesaker og virke, blir ofte møtt med samme forklaring: «Vi har ikke lenger tid.» Vi har ikke lenger tid til å lese en lang bok, rusle i gata, besøke et museum eller se en film som varer lengre enn 90 minutter.

Pest eller kolera

Av /

Koldbrannen i den amerikanske finanssektoren utløste en global økonomisk krise som vi alle kjenner resultatene av: arbeidsledighet, flere millioner bankerotte boligeiere, kutt i sosiale sikkerhetsnett. Likevel kan vi ikke fem år senere, som et enestående paradoks, utelukke at Mitt Romney kan komme til å flytte inn i Det hvite hus – en mann med en enorm formue skapt ved finansspekulasjon, utflytting av arbeidsplasser og skatteparadiset Cayman Islands.

Kinas voksesmerter

Av /

I løpet av året skal Kinas kommunistparti holde sin 18. partikongress. Mye tyder på at landets lederskap både må fornye seg selv og sin samfunnsmodell.

Skurkenes lov

Av /

I en berømt scene i Michael Curtiz’ kultklassiker Casablanca (1942) kommer den lokale politisjefen Renault for å stenge kafeen til Rick Blaine (Humphrey Bogart): «Jeg er sjokkert, virkelig sjokkert, over å oppdage at det foregår gambling her!» sier Renault. I neste øyeblikk rekker en croupier en bunke sedler til politisjefen: «Gevinsten din.» Renault visker «takk», stikker pengene i lomma og kommanderer: «Alle ut, fort!»
I finansskandalen om manipulering av referanserenta for de britiske bankene – London Interbank Offered Rate (Libor) – er det vanskelig å identifisere den skitne politimannen, fordi det er så mange potensielle kandidater.

Forbrukernes penger

Av /

Da finanskrisen slo innover Europa og budsjettkuttene begynte å ledsage de gigantiske redningspakkene til bankene oppsto det en ny grasrotbevegelse i England, UK Uncut. Formålet var å vise alternativer til sparepolitikken og den forutsigbare nedadgående økonomiske spiralen den skaper. Det interessante med bevegelsen er at den med en gang rettet oppmerksomheten mot et stort problem som kan løses relativt enkelt, nemlig næringslivets forkjærlighet for skatteunndragelser og oversjøiske skatteparadis.

Tvungen føderalisme

Av /

De største katastrofene får de mest troende til å bli enda frommere. De europeiske føderalistene nekter å vende ryggen til den monetære, budsjettmessige og handelsmessige integrasjonspolitikken som har forverret og forlenget den økonomiske krisen. Snarere tvert imot vil de gi enda mer makt til de som har iverksatt denne politikken.

Framtid i det grønne

Av /



Omlegging til en grønn økonomi har de siste årene blitt lansert som løsningen på de fleste problemer, enten det gjelder det altoverskuende hovedproblemet med klimaendringer, den pågående økonomiske krisen, reindustrialisering av Vesten eller vekst i økonomi og levestandard i fattige land i sør. Grønn økonomi er framtiden.

Tigging

Av /

Norge er en forunderlig stille øy i utkanten av et stadig mer urolig Europa. I denne situasjonen skulle man tro solidaritet og forståelse var noe man kunne ta seg råd til. Samtidig er det vanskelig å gripe omfanget av krisen som stadig forlenges av den mislykkede sparepolitikken som de siste årene har blitt påtvunget eurolandene.

Radikalt mot

Av /

Studentopprøret i Quebec viser det nok en gang: Sparepolitikk kan ikke lenger gjennomføres uten autoritære metoder. Da Jean Charests liberale regjering besluttet å øke semesteravgiften med 75 prosent på fem år, gikk mer enn en tredjedel av studentene i provinsen ut i streik.

Politisk vilje

Av /

Forandringen er nå. Oppmuntret av valgseieren overtar statslederen styring over sentralbanken, innfører reguleringer på valutatransaksjoner og annonserer at regjeringen vil nasjonalisere en økonomisk nøkkelsektor som ble solgt på billigsalg 13 år tidligere.

Midt i mellom

Av /

Middelklassen blir tilskrevet svært motstridende sosiale funksjoner, enten som stabiliserende i parlamentarisk-kapitalistiske samfunn eller som mer eller mindre smygrevolusjonær i autoritære framvoksende land som Kina.

Maktskifte er ikke nok

Av /

Ikke bare Frankrikes framtid bestemmes av den kommende presidentens valg, men også EUs. Mohammed Merahs drap i Toulouse har midlertidig vendt den franske presidentvalgkampen bort fra de avgjørende økonomiske sakene.

Sosialt underskudd

Av /

Den 1. april trådte Det europeiske medborgerinitiativet (ECI) i kraft. Med en million signaturer fra statsborgere i minst en fjerdedel av medlemslandene kan EU-borgere be Europa-kommisjonen foreslå lovhandlinger innenfor de områdene medlemslandene har gitt EU makt. En rekke initiativ er allerede under utarbeiding, blant annet mot genmodifiserte organismer, for innføring av skatt på finanstransaksjoner, for endring av opphavsretten.

Insourcing

Av /

Hva skal vi leve av i framtiden? Spørsmålet stilles stadig og som oftest med retorisk intensjon om å skape skremselsbilder. Etter flere tiår med utflytting av produksjon til lavkostland har denne outsourcingen nå blitt et sentralt stridstema i presidentvalgkampene i USA og Frankrike. Insourcing er hovedbudskapet, industrien skal hentes hjem for å reparere skadene etter at finansindustrien utløste den økonomiske krisen i Vesten (se Gérard Duménil og Dominique Lévys artikkel på side 12–13).

Saudiarabisk immunitet

Av /

Menneskerettighetene respekteres ikke stort bedre i Saudi-Arabia enn i Iran. Er det dermed det wahhabistiske kongedømmets status som verdens største oljeeksportør og USAs allierte, som mirakuløst nok gjør at det spares av «det internasjonale samfunnet»?

Arbeidets pris

Av /

Lønningene er under press i Europa med den tyske modellen. Og massearbeidsledighet er blitt et stadig mer dominerende fenomen. Tiden er inne for å drøfte arbeidets sosiale og omfordelende rolle.

Etter Tobin

Av /

I 1997 introduserte denne avisen ideen om å skattlegge finanstransaksjoner. Disse transaksjonene var på den tiden 15 ganger større enn den årlige globale produksjonen. I dag er de nesten 70 ganger større.

Gjeldens makt

Av /

Relasjonen kreditor-debitor er med finanssektorens vekst blitt den sterkeste maktfaktoren i vårt samfunn. Men den er på ingen måte ny. Gjeld som maktmiddel har vært der siden tidenes morgen. Gjeldens historie er pengenes historie, for kreditten fantes lenge før kontantene.

Hodeløse ender

Av /

Det ene mislykkede EU-toppmøtet avløser det andre. Det hvite hus og Kongressen krangler uten å komme noen vei. «Markedene» har forstått dette og behandler nå de folkevalgte som hodeløse ender, kraftleketøy de selv har skapt, men ikke lenger klarer å kontrollere. Samtidig er det snart presidentvalg – i Russland, Frankrike og USA. Offentligheten og mediene oversvømmes av valgstoff og skaper en uvirkelig følelse der ord er fullstendig frakoblet handling.

Sivil junta

Av /



De tidligere bankmennene Lucas Papademos og Mario Monti må håndtere konkurstrussel og frykt for kaos når de nå har tatt over roret i Athen og Roma. Ingen av dem er apolitiske teknokrater, men høyremenn og medlemmer i Den trilaterale kommisjon, kjent for å ha anklaget vestlige land for å være for demokratiske.

Akkumulasjonens byrder

Av /

Som grekerne får erfare finnes det to typer penger, de som brukes til å kjøpe allerede eksisterende produkter, og kapitalen som legger beslag på deres framtid.

Europas beskjedne venstreside

Av /

Europeiske venstrepartier våger ikke å utfordre den rådende økonomiske orden. I beste fall lover de å lappe sammen systemet, men som oftest forsøker de å vise «ansvarlighet» med å anbefale de samme hestekurene som høyresiden. Hvor lenge kan dette politiske spillet vare etterhvert som folkets sinne stiger?

1 3 4 5 6 7 12
0 kr 0
Gå til Toppen