Mediemotstand i et dystert klima

Det dukker opp stadig flere forsøk på å bryte med nyliberal politikk. Etter Syriza i Hellas, kan det uventende valget av Jeremy Corbyn som Labour-leder i Storbritannia kanskje smitte over på Spania. Disse forsøkene fører ikke alltid fram, det så vi i Athen i juli. Men i det minste er noen av hindringene nå blitt tydelige: finansmarkedene, de multinasjonale selskapene, ratingbyråene, eurogruppen, Det internasjonale pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ESB), den tyske pengepolitikken og dens sosialliberale håndlangere. Makten til disse aktørene, og deres felles interesser, forklarer delvis hvorfor noen av forsøkene er beskjedne og kapitulerer, mens andre nøler og lider

Ingen alternativ

Det er forunderlig hvordan politiske nykommere og utfordrere til de rådende partiene skaper krasse reaksjoner. Den britiske pressens atferd etter hvert som det viste seg at Corbyn kunne bli neste Labour-leder har gitt stoff nok til flere lærebøker i kampanjejournalistikk. Så ille var det at det dukket opp twitterkonkurranser og nettsider med forslag om hvilke absurde anklager pressen hadde glemt å beskylde ham for. Det hele nådde et foreløpig høydepunkt da statsminister David Cameron selv kastet seg på bølgen og twitret: «Labour er nå en trussel mot vår nasjonale sikkerhet, vår økonomiske sikkerhet og din families sikkerhet.» I Norge har

Pengenes primærvalg

I 2012 brukte Barack Obama og Mitt Romney én milliard dollar hver på valgkampene sine. I stedet for å gi penger til en kandidat i 2016, har New York-milliardæren Donald Trump bestemt seg for å stille selv: «Jeg tjener 400 millioner dollar i året, så hvilken forskjell gjør det for meg?» I 1992 lovet en annen milliardær, Ross Perot, «å kjøpe Det hvite hus for å gi det tilbake til amerikanerne som ikke lenger har råd til det». I likhet med Perot, vil Trump sannsynligvis mislykkes, men ikke uten å ha, på sitt vis, avdekket hvordan det amerikanske politiske systemet

Stengte grenser

Flyktninger fra borgerkrigen i Syria har sluttet seg til strømmen av migranter mot Europa og skapt enda mer akutte problemer for et Europa som i lang tid har forsøkt å gjøre grensene ugjennomtrengelige for uønskede. Krisen er symptomatisk for en delt verden og krever et helhetlig syn på migrantene og murene Europa bygger. Borgerkrigen i Syria har krevd over 300 000 liv og gjort større deler av landet ulevelig for de 22 millioner innbyggerne landet hadde før krigen brøt ut.1 «Empty out Boston; starve Moscow, and you may understand some of Syria’s hell», CNN, 18. april 2015. 7,6 millioner er

Støtt Hellas

Tyskland har akseptert en midlertidig avtale med Hellas, men kampen er langt fra over. På spill står framtiden til det europeiske demokratiet.

Lærdom fra en embargo

Oppheves embargoen John F. Kennedy innførte mot Cuba i 1962, vil det korrigere et brudd på folkeretten som nesten alle landene på planeten fordømmer hvert år.

Vesten ved veiskillet

Vestlige politikere vil verken innrømme eller avvise at intervensjonene både i Afghanistan, Irak og Libya har vært mislykkede. I stedet kommer de stadig tilbake til dette veiskillet: Hva skulle vi ellers ha gjort?

Charlie Hebdo

Angrepet mot Charlie Hebdos kontorer 7. januar 2015 hadde som mål å drepe journalister og tegnere på grunn av deres meninger. Alle oss som forsvarer ytringsfriheten er i sorg og hele det franske samfunnet er skremt. Redaksjonen i Le Monde diplomatique sender våre kondolanser til ofrenes familie og deres venner, og vår solidaritet. Massakren bidrar til en spennings- og fryktstrategi med, dessverre, velkjente elementer: kvasi-religiøs fanatisme, rop om «sivilisasjonskonflikt», utradering av offentlige friheter under illusoriske påskudd om å garantere alles sikkerhet og vinne «krigen mot terror». En avgjørende kamp er i gang, kampen om selve definisjonen av bruddlinjene i det franske

Permanent unntakstilstand

Neste år starter testflygningene av det norske forsvarets storsatsing: det autonome våpensystemet Joint Strike Missile. Forsvarets hjertebarn normaliserer en unntakstilstand der lov og rett ikke lenger gjelder.

Stille suksess

I krisetider er det ikke hverdagskost at en statsleder blir gjenvalgt for en tredje periode i første valgomgang. Når Evo Morales blir gjenvalgt med hele 61 prosent av stemmene, fortjener det mer oppmerksomhet.

Brutal ærlighet

Det er et dårlig tegn for offentlig debatt om begreper som «hjertevarme» og «raushet» blir redusert til politisk korrekthet og moralisme.

Rene laken

Sexkjøpsdebatten forholder seg til prostitusjon på et rent abstrakt plan: som en enkel og frivillig byttehandel der alle involverte parter er like. Sex for penger, tjeneste mot tjeneste.

Avtale for ny finanskrise

Sammen med femti andre land, under det komiske navnet Really Good Friends of Services, forhandler Norge om en ny handelsavtale som vil forby regulering av finansindustrien.

Obamas skyld?

I 2002 ville ikke Obama «helle bensin på bålet i Midtøsten». Vil han være like klarsynt i månedene som kommer?

Europeisk straffeleir

Hva har den europeiske drømmen endt opp som? Et straffeinstrument. Når dette instrumentet nå perfeksjoneres, får man en følelse av at de vekslende elitene bruker hver krise til å innføre en enda strammere sparepolitikk og sette opp sin føderale luftspeiling.1 Se «Tvungen føderalisme», Le Monde diplomatique, juli 2012. Bedriftsstyrene og avisredak-sjonene slutter opp om denne todelte målsetningen. Men selv om man plusser på noen tyske rentenister, luxemburgske stråselskaper og flesteparten av de franske sosialdemokratene, utvider man ikke det folkelige fundamentet for dagens «europeiske prosjekt». EU irettesetter uavlatelig medlemsland som ikke reduserer budsjettunderskuddene, også når arbeidsledigheten stiger i været. Siden de

Når arbeidere sulter

USA har tilsynelatende kommet seg langt bedre ut av den økonomiske krisen som landets finansindustri utløste for over fem år siden, enn Europa. I motsetning til Brussels sparebesettelse, har amerikanske myndigheter latt seddelpressen gå varm, til stor glede for finanssektoren. Og det har utvilsomt fått finansmarkedene tilbake i full spekulasjon igjen. Men om disse finans-pengene lar seg konvertere til kjøpekraft for vanlige amerikanere er fortsatt et åpen spørsmål. I begynnelsen av januar offentliggjorde det amerikanske arbeidsdepartementet sysselsettingstallene for desember til allmenn glede og sedvanlig børsoppgang. Antall nye arbeidsplas-ser var høyere enn forventet – sysselsettingen hadde vokst med 238 000. Samtidig

Nei til all sensur

Ytringsfriheten finnes bare når den også gjelder ytringer man avskyr. Angrepene mot den overlever dessuten lenge etter at angriperne er glemt. I en nesten panisk stemning etter terrorangrepene 11. september 2001, var det bare én amerikansk senator, Russel Feingold, som stemte mot Patriot Act og lovens arsenal av frihetsfiendtlige tiltak som ble vedtatt av en samlet Kongress under påskudd om krig mot terror. 13 år og én president senere er disse unntaksbestemmelsene fortsatt i kraft i USA. Vi vet at innenriksministre bryr seg mer om orden og sikkerhet enn om frihet. Hver trussel driver dem til å kreve nye repressive

Sikkerhetssamfunnet

Hos de som forsvarer overvåkingen ser vi at sikkerhet blir et argument som overskygger alle andre hensyn, samfunnet må beskyttes med alle midler, om det så innebærer en grunnleggende endring av forholdet mellom stat og borger.

Avspenning

Kan en avtale mot Benjamin Netanyahu, de ultrakonservative iranerne, den pro-israelske lobbyen som dikterer den amerikanske kongressen og Saudi-Arabia være en dårlig ting? Er Israel riktig land til å belære det iranske regimet når de ikke har signert Ikkespredningsavtalen (TNP), har atombombe og har brutt flere FN-resolusjoner enn noe annet land i verden?

Reell simulasjon

Dataspill har lenge vært ansett som en mindreverdig fritidssyssel, knapt verdig betegnelsen kultur. Men spillene, kulturen og den kritiske refleksjonen rundt dem har utviklet seg raskt det siste tiåret og langt på vei gitt dataspillet anerkjennelse som en kulturform. Spillindustrien har blitt en ledende kulturindustri. Den samlede omsetningen var i fjor like stor som filmindustriens, samtidig er det talende at stadig flere spill blir filmatisert i stedet for at spill baseres på filmer, som spin off-produkter, slik som tidligere var trenden. Og ikke minst er konsumet av spill blitt like stort som for film.

1 2 3 4 5 6 13